Torsdag i forrige uke nådde kursen på den digitale kryptovalutaen Bitcoin en hittils svimlende høyde. Hvordan er dette mulig når vi snakker om en valuta som verken finnes i fysisk form eller er regulert eller utstedt av en sentralbank?
I skrivende stund er én eneste Bitcoin verdt 44 918,41 norske kroner, og kursen forandrer seg minutt til minutt.
Du kan sjekke verdien minutt fra minutt HER.
Og om ikke dette er forvirrende nok så er Bitcoin bare én (men den absolutt mest kjente ) av flere kryptovalører i omløp nå. Digital valuta som Litecoin, Ethereum, Zcash, Dash og Ripple får stadig mer spalteplass i både trykt og digitalte media.
Dømt for narkotikasalg på det mørke nettet
Bitcoin i minibanker
Men dette skal handle om Bitcoin. Den digitale og desentraliserte valutaen som ingen bestemmer over (tradisjonell valuta er styrt av sentralbanker). Og denne kryptovalutaen har nå blitt en så stor del av vår globale finansielle hverdag at den kan benyttes som betalingsmiddel hos store aktører som Microsoft, Steam, Expedia, Newegg og sandwich-kjeden Subway. Bitcoin er også i ferd med å bli et «fysisk» betalingsmiddel hos enkelte butikker i USA som K-Mart og Sears. Og Bitcoin er selvfølgelig en høyst gangbar valuta på det vidstrakte mørke nettet.
Du kan til og med finne Bitcoin-minibanker enkelte steder i verden der du kan «veksle» dine Bitcoins om til kontanter eller omvendt.
Jeg skjønner ikke bæra
Og du er ikke alene, for hva er egentlig Bitcoin? Mange har med vekslende hell forsøkt å forklare det i klartekst. Og det e r vanskelig å forstå både logikken og filosofien bak Bitcoin, ikke minst fordi vi er så vant med å tenke på valuta som noe fysisk og konkret, men vi gjør et forsøk likevel.
Bitcoin er en digital valuta (altså en valuta som kun kan veksles elektronisk). Du kan tenke deg Bitcoin som et slags rentefritt gjeldsbrev hvor sikkertheten mangler, men hvor tilliten til selve valutaen påvirker kursen.
Og her blir det vanskelig
Bitcoin ble konstruert i 2009 av Satoshi Nakamoto (pseudonym), en anonym person eller personer som brukte en åpen kildekode-programvare til designen av valutaen og peer-to-peer -nettverket som det utgjør.
Peer-to-peer er en måte å organisere ressursdeling på i et datanett. I motsetning til en klient-tjener formasjon der ressursen (fil, behandlingskraft, tjeneste) ligger hos en sentralt administrert serverprosess, vil ressursene i et P2P-nett ligge spredt på en eller flere lokalt administrerte klientprosesser.
OK, nå falt jeg helt ut
Bitcoin har ingen sentral utsteder. I steden bruker valutaen en distribuert database spredt ut over noder i et slikt nettverk til å loggføre alle transaksjoner og kryptografi for sikkerhetsfunksjon. Dette for å forsikre at Bitcoins bare kan brukes av personen som eier dem og aldri mer enn èn gang.
Bitcoins godtaes nå som betalingsmiddel både på nett og i noen tilfeller i fysiske butikker. Hvem som helst kan se blokkjeden ( altså kryptovalutaens «reise» på nettet) og observere disse transaksjonene i sanntid. Flere tjenester tilbyr nå en slik overvåking.
Hva mener du med «ingen inflasjon»?
Så langt, så noenlunde enkelt. Men her kommer punktet så får de fleste til å heve øyenbrynene: Bitcoin vil aldri kunne oppleve noen inflasjon fordi at mengden Bitcoins som «produseres» (også kalt mining) skal gradvis avta. Det er beregnet at Bitcoins-produksjonen vil stoppe opp på 21 millioner Bitcoins.
Silkeveiene
Mine? Minecraft?
Men hvordan blir da disse Bitcoins til? Svært forenklet kan vi si at den som ønsker å tillegne seg Bitcoins må mine (eller kanskje det norske ordet «grave» er bedre?) etter valutaen. Dette foregår på den måten at du må bruke en god del datakraft til å løse vanskelige matematiske oppgaver og at den personene ( eller maskinen) som klarer å løse oppgaven får gevinsten - altså èn eller flere Bitcoin. Men disse oppgavene blir stadig vanskeligere og krever stadig mer datakraft.
Lett spøkefult kan vi si at det å grave etter Bitcoins ikke her helt ulikt det å grave etter ressurser i Minecraft. Vi kan til og med si at prinsippet nesten er det samme.
Tidkrevende og dyrt
I starten var det mulig å grave etter Bitcoins med din egen PC. I dag vil dette i praksis føre til økonomisk tap fordi du vil bruke mer strøm, datakraft og tid enn hva du klarer å tjene på denne gravingen. Fordi stadig flere og kraftigere datasmaskiner settes inn i denne graveprosessen, så blir de matematiske oppgavene stadig vanskeligere. Uansett hvor mange kraftige maskinger som graver Bitcoins så tar det like lang tid å finne en ny «blokk» som utgjør selve valutaen.
Når banken din ikke får være med på festen
Selve hensikten med Bitcoins er å kunne overføre betalinger fra person til person uten mellomledd. Man er heller ikke avhengig av banker, åpningstider eller gebyr på banktjenester. Men siden Bitcoin ikke styres av en sentralisert bankenhet er også valutaen særlig utsatt for fluktuasjoner (stigning og fall) og ansees som en risiko. Bitcoin er avhengig av stabilitet og tillit fra de som tar i bruk valutaen for ha en verdi. Om ikke dette er tilstede så er også hensikten med Bitcoin borte.
Jakten på din første Bitcoin
Så hvordan skaffer du deg en (eller flere) Bitcoins om du er interessert i å investere eller ta denne kryptovalutaen i bruk?
Det første du må gjøre er å skaffe deg en digital lommebok eller «Bitcoin wallet» som er begrepet som oftest brukes. I denne oppbevares Bitcoin-adressene dine og dine private digitale nøkler som gjør at du kan bruke valutaen.
En Bitcoin-adressa består av en «offentlig» adresse og en digital nøkkel. finner du på sider som Blockchain.org
hvor du kan opprette din egen lommebok. Deretter går du gjennom alle nødvendige sikkerhetstiltak.
Neste steg er å laste opp bilde av pass, førerkort eller annen godkjent identifikasjon på coinbase.com
Her kan du kjøpe og selge Bitcoins via kredittkort som VISA. Etter at du har fulgt alle instruksjoner her kan du se i lommeboken din på Blockchain de transaksjoner du har ønsket utført.
Mindre enn èn Bitcoin
Det spørsmålet som mange stiller seg når de får vite kursen på èn enkelt Bitcoin er følgende: Er det mulig å kjøpe mindre enn èn Bitcoin?
Det er det. For selv om kursen på èn Bitcoin nå er like opptil 45 000 kroner så kan du kjøpe / selge valutaen stykkevis og delt.
Den minste enheten som benyttes er Satoshi. Dette tilsvarer 0,00000001 Bitcoins. Den minste transaksjonen av disse som godtas er 500 Satoshi (ca. 50 øre).
Uttrykket mBTC er vanlig innen Bitcoin-transaksjoner. Dette står for milibitcoin og tilsvarer rundt regnet (selvfølgelig avhengig av kursen) åtte kroner.
Print pengene og gjem dem (men ikke under madrassen)
Dersom du faktisk eier en betydelig sum med bitcoins, er det tryggeste å printe ut pengene (ja, det er faktisk mulig). Da må du sørge for at du oppbevarer disse papirene i på forskjellige steder og i trygge omgivelser. Ironisk nok så er en safe det sikreste her. På denne måten oppbevarer du penger som ikke eksisterer i fysisk forstand i den sikreste fysiske enheten du kan ha i huset.
Kilder: Bitcoins Norway