Gårdbruker Lars Hoem på Byneset eier Trondheims eneste vindturbin. På en pynt på Langørjan, høyt over Trondheimsfjorden, sørger bladene på den 30 meter høye turbinen for å fange dobbelt så mye vind som gårdsbruket har behov for. Resten selger han til Trønderenergi.

LES OGSÅ: Trøndersk klimaopprør om regjeringens slappe anbud om kystruten

Gjenstand for forskning

Nå skal det forskes på vindturbinen på Byneset. Sintef og Trønderenergi skal late som gården til Hoem og vindturbinen står på en øy, for eksempel på Froan i Frøya kommune. Målet er å finne ut hvordan øysamfunn kan greie seg med lokal energiproduksjon fra vind eller sol, frakoblet resten av strømnettet.

I vinden: Han eier Trondheims eneste vindturbin. Gårdbruker Lars Hoem på gården Langørjan Øvre på Byneset produserer, melk, kjøtt og vindkraft. - Det er fint å se på vindturbiner, sier Hoem.

- Det er veldig spennende og interessant at det skal forskes på dette, sier Lars Hoem. Bernhard Kvaal, senior prosjektleder i Trønderenergi, setter stor pris på at gårdbrukeren på gården Langørjan Øvre lar energiselskapet og forskningsstiftelsen bruke vindturbinen og gården hans som laboratorium.

- Vi er glad for hans velvilje. Det hadde vært mye mer komplisert for oss hvis vi skulle dratt helt ut til Froan for å forske på dette, sier Kvaal.

LES OGSÅ: Kronikk: - Norsk vann kan bli Europas batteri

Froan, Byneset og EU

På sikt er planen å flytte prosjektet ut til øyene i Froan, fordi disse øyene er langt fra fastlandet og tynt befolket. Trønderenergi og Sintef er ikke de eneste som har tenkt å finne ut hvordan små øysamfunn kan greie seg uten tilknytning til nasjonale strømnett. Energiforskningen på Byneset er derfor del av et EU-prosjekt, der anlegget på Byneset blir et av fire demonstrasjonsanlegg. To av anleggene er i Italia, et tredje i Hellas, pluss altså Lars Hoems gård på Byneset.

- Målet med prosjektet er å finne ut hvordan tynt befolkede øysamfunn heller kan være forsynt med energi fra vind og sol, enn at det legges kostbare undersjøiske kabler, sier Kvaal.

Lunt innendørs: Her sitter de lunt og varmt, men utenfor varmebua hos gårdbruker Lars Hoem (til venstre) blåser det friskt. Nå skal vinden på Byneset og Trondheims eneste vindturbin bli del av et EU-finansiert forskningsprosjekt. Bernhard Kvaal (i midten) i Trønderenergi og Kyrre Sundseth i Sintef blir norske partnere i forskningsprosjektet som skal sørge for strømforsyning til små øyer og andre steder som er tynt befolket.

Vind og hydrogen

Planen er at det skal bygges en eller to vindturbiner på øyene i Froan. Når det blåser, skal turbinene lage strøm til forbruk og for å produsere hydrogen. Hydrogenet skal fungere som et slags batteri for de periodene der det ikke blåser. Generelt blåser det mer om vinteren enn om sommeren, både i innlandet og på kysten. Lars Hoem er ikke bekymret for at det skal blåse for lite i hans forskningslaboratorium.

LES OGSÅ: Asko på Tiller skal lage hydrogen av sollys

- Vi har mye vind her på Byneset, konstaterer eieren av Trondheims eneste vindturbin.

Da Sintef, Trønderenergi og Adresseavisen var på besøk, blåste det så surt og kaldt at vi søkte tilflukt i Hoems vedfyrte varmebu. Turbindbladene gikk for fullt. Når det blåser for mye, stanser rotoren automatisk. Som regel blåser det akkurat passe mye. Når vindturbinen lager mer energi enn det gården har bruk for, skal den også produsere hydrogen. Når det er lite vind, blir energien som er lagret i hydrogenet igjen omdannet til elektrisitet. Trønderenergi og Sintef skal av dataene som kommer ut av forskningsprosjektet på Byneset finne ut hvordan denne typen energiproduksjon skal utformes.

- Resultatene vi får fra dette fire år lange prosjektet blir viktig kunnskap, ikke bare her i Norge, men for omleggingen til grønn energiproduksjon også i andre land, sier Sintef-forsker Kyrre Sundseth.

LES OGSÅ: Grønt lys for hydrogen til hurtigbåter

Øyer og hyttegrender

- Det finnes mange øyer langs norskkysten som kan egne seg for elektrisitetsanlegg som ikke er koblet til strømnettet. Vi har blinket ut Froan som en start, sier Bernhard Kvaal.

Han legger til at teknologien med vind eller strøm og hydrogen også kan bli brukt for hyttegrender og andre avsides steder. Mer overraskende er det at forskningslaboratoriet på Byneset også kan bli til nytte i tettbygde strøk.

- I byer kan det noen steder være veldig stor belastning på strømnett og trafostasjoner. I noen tilfeller kan det være billigere og mer hensiktsmessig å sette opp et slikt anlegg i tettbefolkede områder enn å ruste opp elnettet, sier Bernhard Kvaal.

Dyrt med sjøkabler

Han legger til at Trønderenergi ønsker at fornybar energi får større plass i energimiksen - både nasjonalt og internasjonalt.

- Selskapet har også en ambisjon om å gjøre mer forretning på kunnskap om hvordan ulike fornybarkilder kan spille sammen, sier Bernhard Kvaal.

Det kommuneeide energiselskapet er heller ikke blind for at det er dyrt å legge sjøkabler. De kan koste flere titalls millioner kroner, selv om de går til bare noen få husstander.

LES OGSÅ: Skal samarbeide om fornybar energi

- Fint å se på

Europas største produksjonsanlegg for vindkraft er under bygging på Fosen. Senere skal det bygges vindturbiner også i Snillfjord. Til sammen skal det bygges 270 vindturbiner sør og nord for Trondheimsfjorden. Lars Hoem får nok ikke sett disse turbinene fra gården på Byneset. Vindmøllene i Danmark og på Smøla var årsaken til at han valgte å satse på vindenergi.

- Jeg har kjørt langtransport gjennom Danmark, og synes det er fint å se på vindturbiner, sier Lars Hoem.

Alene: Trondheims eneste vindturbin strekker seg 30 meter til værs. Turbinen produserer 200 000 kilowattimer elektrisk kraft. Det er nok til å forsyne ti eneboliger, eller to gårdsbruk, med strøm.

Trondheims eneste vindmølle var på et tidspunkt i ferd med å gå seg fast i den kommunale papirmølla.

- I starten trodde jeg det skulle være nok med forenklet byggesaksbehandling, humrer den sindige gårdbrukeren.

Enstemmig vedtatt

Det var en feilvurdering. Det skulle vise seg at det var alt annet enn enkelt å få tillatelse til å produsere vindkraft i Trondheim. Det tok seks år før alt var på plass, etter blant annet folkemøte og konsekvensutredning. Til slutt ble reguleringsendringen enstemmig vedtatt i bygningsrådet. Vindturbinen ble satt opp høsten 2015, og den kommer til å være en del av kulturlandskapet på Byneset i mange, mange år fremover.

- Turbinen er nyoverhalt, og vil produsere strøm i minst 20 år til, sier Lars Hoem, eier av gård og vindturbin som er blitt et EU-støttet forskningslaboratorium, på Byneset.