Langs norske veier fører veivesenet en streng politikk når det gjelder skilt for kommersiell virksomhet. Men vi ser ofte eksempel på hvordan oppfinnsomme forretningsdrivende omgår bestemmelsene. En stor skaphenger som flagger virksomheten plasseres gjerne strategisk i veikanten eller på en parkeringsplass nær veien.
Personlig synes vi det er mer elegant å reklamere med en stilig firmabil, slik Trønsdal fargehandel på Singsaker gjør. Deres strøkne 1967 Folkevogn kassebil står ofte på hjørnet av Jonsvannsveien og Eidsvollsgata og fanger de forbipasserendes blikk. Vi vil tro kassevogna med firmalogo gjør mange oppmerksom på at her er det maling å få kjøpt.
Å bruke en bil som blikkfang for å fange oppmerksomheten er et velkjent tricks, og spesielt i USA har vi sett mange fantasifulle eksempler. Noen bruker en sær bil som businessreklame, andre bruker den for å skaffe oppmerksomhet om sin egen person.
Rullende skraphaug
En som gjør litt av begge deler er Thomas Wise som vi møtte på et biltreff i USA sist sommer. Hans 1929 A-Ford stikker seg så avgjort ut blant en samling skinnende og strøkne biler, for her lyser det velbrukt kjøretøy lang vei. I tillegg er den behengt og utstyrt med så mange remedier både innvendig og utvendig at doningen nærmest blir et kompakt museum.
- Jeg fant bilen i denne røffe tilstanden på en farm, og har brukt en del tid på å samle tilbehøret, opplyser Wise. - Med en slik bil er jeg garantert å få oppmerksomhet, sier han.
Inntekt får han også av det spesielle kjøretøyet. Den kan leies til bryllup og skilsmisse (!), ifølge en stor treplakat som henger bak på bilen. Det utrolige er at den er registrert og fullt kjørbar og ble kjørt til treffet for egen maskin.
Kamuflert Chrysler
Enda mer overlesset var en Chrysler Imperial som sto som blikkfang i hovedgata i Branson, Missouri, en by som er i ferd med å bli en alvorlig konkurrent til Las Vegas for amerikanere som søker show og underholdning. Den var så neddynget av alskens effekter at det var omtrent umulig å se hva slags bil det var. Brødristere, plastrør, mynter, kulepenner - alt mulig var bilen dekket med.
Den hadde tydeligvis stått ute en stund, for suvenirjegere hadde forsynt seg av opprinnelig stash. Men den virket etter hensikten: Den fikk folk til å sperre opp øynene og eventuelt stoppe for å ta den nærmere i øyesyn. Vi klarte i alle fall ikke å la være.
