- Jeg har tro på at de har langsiktige planer for Norske Skog, og at de mener det de sier, understreker Levanger-ordfører Robert Svarva (Ap) etter møtet med partner John Chiang i Oceanwood Capital Management.
Rundt 350 ansatte jobber ved fabrikken på industriområdet Fiborgtangen, der de tre papirmaskinene produserer avispapir døgnet rundt. Onsdag ble Chiang vist rundt i fabrikkhallene av konsernsjef Lars Sperre og fabrikksjef Amund Saxrud, etter først å ha møtt lokalpolitikere, leverandører og andre samarbeidspartnere.
Svarva var en av dem som entusiastisk ønsket Chiang velkommen, etter at det britiskbaserte investeringsselskapet i konkurssalget bladde opp rundt 2,3 milliarder kroner for å bli eneeier av Norske Skogs fabrikker.
- De spyttet også inn penger og ga lån da det var virkelig krise. Det hadde de ikke gjort, hvis de ikke hadde hatt tro på det, sier Svarva, som ikke frykter at fondet nå skal ta en rask gevinst.
Tok kontroll
Oceanwood tok i november i fjor kontroll over Norske Skogs pantsikrede gjeld, og tvang frem en konkurs i det børsnoterte morselskapet Norske Skogindustrier ASA. Deretter ble det satt i gang en auksjonsprosess for å selge konsernets syv papirfabrikker.
Oceanwood samarbeidet i utgangspunktet med Kjell Inge Røkkes Aker ASA om et bud på virksomheten, men i mars trakk Aker seg ut av prosessen etter uenighet om betingelsene. Fondet gikk likevel seirende ut av budkampen.
Oceanwood har drøyt 17 milliarder kroner under forvaltning, og Chiang sier at investeringen i Norske Skog er en av fondets større plasseringer.
- Vi vil ikke kalle oss redningsmenn, vi kaller oss selv aktive deltakere, sier Chiang til Adresseavisen
- Det er veldig hyggelig å bli ønsket velkommen av lokalsamfunnet, de ansatte og andre partnere, og det viser at Skogn er en viktig bedrift. Det forstår vi, og det setter vi pris på, sier han.
- Dette er en tøff business. Hvorfor bør lokalsamfunnet og de ansatte ha tro på dere?
- Alle bør ha tro på oss, fordi virksomheten i seg selv er en av de beste i klassen når det kommer til effektivitet og forpliktelser fra de ansatte. Vi tror at hovedproblemet vært for høy gjeld og en overkomplisert finansiell struktur. Vi mente at vi kunne bidra til å skape verdier, og at vi kunne finne en løsning som kunne få virksomheten til å fokusere på nytt, sier han.
- Langsiktig
Under møtet onsdag forsikret Chiang at de hadde et langsiktig syn på investeringen i Norske Skog, samtidig som han åpnet for å få med medeiere i selskapet. På spørsmål fra Adresseavisen om hva som er Oceanwoods strategi for å innkassere på investeringen i Norske Skog, sier Chiang at de verken har en spesifikk tidshorisont eller et spesielt resultat i sikte.
- Som et investeringsfirma ønsker vi å gi investorene våre avkastning, men det behøver ikke å være en spesifikk exit-løsning. Vi ønsker å utvikle de langsiktige verdiene i selskapet. Det kan vi gjøre på egen hånd, eller vi kan gjøre det sammen med partnere som kan ta selskapet videre. Det vil vi evaluere underveis, sier Chiang.
- Hva er det mest sannsynlige scenarioet, en børsnotering eller et privat salg?
- Jeg tror ikke vi kan gi noe svar på det nå. Selv om auksjonsprosessen er avsluttet, så er det noen formelle prosedyrer som må gjennomføres. Frem til da kan vi ikke si noe om dette, sier han.
Rammevilkår
Mens Chiang og Sperre møtte de ansatte de ansatte under et allmøte, fikk journalistene en presentasjon av rammevilkårene for skogindustrien i Norge. Den viste også at Norske Skogs to norske fabrikker har lavere driftsmargin enn både konkurrentene og konsernets fabrikker i utlandet, og at det særlig er høye tømmerpriser og energikostnader som trekker i været.
Ledelsen er særlig kritisk til Statnetts store investeringer i strømnettet i Norge, noe som gir selskapet høyere nettleie uten at de føler at de får noe tilbake.
Konsernsjef Lars Sperre sier at de må jobbe for at de to norske fabrikkene fortsatt skal være konkurransedyktige, men at de trenger hjelp fra politikerne. Hvis ikke kan nye investeringer skje andre steder.
- Vi erkjenner at vi er avhengig av optimale rammevilkår for fabrikkene våre. Her oppe har vi ikke optimale forhold for transport av tømmer på vei, og det slår rett inn i kostnadsbasen vår med mange millioner kroner. Vi har også elavgiften og fremtidige nettariffer som ser krevende ut, sier han.
- Opp mot myndighetene er vi tydelige på at hvis vi skal beholde vår virksomhet i Norge, så må de begynne å bry seg og ta tak. Så skal vi også jobbe med best mulige industrielle partnerskap, sier Sperre.
Investere i driften
Før konkursen i fjor høst hadde konsernet over ni milliarder kroner i gjeld, mens i «Nye Norske Skog» er nettogjelden redusert til 1,4 milliarder kroner. Sperre sier at rentekostnadene har blitt redusert fra rundt 600 millioner kroner til rundt 100 millioner årlig, og at de nå vil kunne jobbe langsiktig med kjernevirksomheten.
Det siste utsagnet ble lagt merke til av hovedtillitsvalgt Svein Erik Veie:
- At konsernsjefen la så mye vekt på det, med eieren til stede, det synes jeg var en viktig avklaring, sier Veie.
Flere har tatt til orde for at Norske Skog må omstille seg til produksjon av andre trebaserte produkter, men Veie har vært bekymret for at omstillingen skal gå for raskt.
- Vi må pløye noe tilbake, vedlikeholde mer og investere mer, hvis vi skal fortsette i mange år fremover. Først når det er på plass, kan vi se på supplerende virksomhet og utviklingsprosjekter, sier han.