Selskapet Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Tine SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes Tines fotavtrykk i den norske økonomien målt ved sysselsetting, verdiskaping og beregnede skatteinntekter.
Totalt bidrar Tine med 3,4 milliarder kroner, direkte og indirekte, i verdiskapning for samfunnet i Nord- og Sør-Trøndelag, og 4600 årsverk.
Les også: Økologiske melkebønder er mest effektive
25 000 årsverk
På landsbasis bidrar Tine med 25 000 årsverk og nesten 20 milliarder kroner til samfunnet. Produksjonsrettede tilskudd til melkebøndene er inkludert i regnskapene.
- Det vi synes er mest spennende med analysen er de nasjonale tallene, og at vi som en enkel bedrift kan bidra med så mye til verdiskapingen, sier kommunikasjonssjef Sindre Ånonsen i Tine.
Beregningene er basert på årsregnskapet til Tine for 2016, og med tallgrunnlag om Tines utbetalinger til bønder ved innkjøp av melk, samt innkjøp fra andre vare- og tjenesteleverandører.
- At en virksomhet kan bidra med så mye som 5 prosent av verdiskapingen i ett fylke, som vi gjør i Nord-Trøndelag, er også en interessant historie å fortelle. Jeg tror ikke mange er klar over det, sier Ånonsen.
Les også: Kua Olava er høyst uvanlig
Selger pulver til hele verden
Verdiskapingen i en næring er summen av virksomhetenes omsetning fratrukket kjøp av varer og tjenester. Dette er det samme som summen av lønnskostnader og driftsresultat.
Kjell Tronhus i Verdal leder et av de største Tine-anleggene i Norge. Meieriet i Verdal industripark produserer cirka 9000 tonn hvitost, 3000 tonn smør, 6000 tonn Bremykt og 11 000 tonn pulver per år. Det er 124 faste ansatte i tillegg til mellom åtte og ti lærlinger til enhver tid.
- Dette er sterke tall, og det er overraskende hva Tine Verdal bidrar med i Nord-Trøndelag. Vi omsetter for 1,2 milliarder kroner, og da regner jeg ikke med utsalgspris i butikk og varer som går via Heimdal og ut i markedet, sier Tronhus.
Tine Verdal er det tredje største ysteriet i Norge.
- Satsingen i Verdal lønner seg. Dette er et anlegg som produserer store volum. Pulverproduktene våre selges til 40 destinasjoner i Europa, USA og Asia. Pulveret går til alt fra tilsettingsstoffer i sjokolade og bakervare til proteinpulver, farmasi og barnemat. Vi produserer døgnet rundt seks dager i uka og har dermed en liten åpning på den sjuende, sier Tronhus.
Les også: Sørger for at melka kommer frem
Flere ben å stå på
Sindre Ånonsen mener det er viktig å gjøre slike samfunnsøkonomiske analyser for å vise at Norge har flere ben stå på ,og sier de gjør dette både for å synliggjøre de samfunnsmessige ringvirkningene av virksomheten og bygge stolthet i egen organisasjon.
- Landbruket er i store deler av landet en av de viktigste bidragsyterne inn til verdiskapningen. Dette er ofte informasjon som går over hodene på folk. Mye av fastlandsindustrien i Norge er blitt borte, og det at du ennå har industri i Norge som satser må jo være bra. Tine har investert rundt fem milliarder kroner i ny industriell infrastruktur de siste årene, og da er det morsomt å vise et bilde av en industri som tør og vil satse mens andre bransjer i Fastlands-Norge har slitt i motgang, sier Sindre Ånonsen.
Les også: Slik fikk Beatrice ansiktet sitt på 1,8 millioner melkekartonger
Spiser ost – nesten som franskmenn
- Hvorfor lykkes Tine?
- Matindustrien er litt mindre konjunkturavhengig fordi folk må ha mat. Vi bygger vår industri på norske arbeidsplasser, og er opptatt av at norsk matproduksjon skal ha gode vilkår.
Tine har vært i kontinuerlig vekst de siste årene.
- Det skyldes mye at nordmenn er veldig begeistret for ost. Vi vet at franskmenn elsker ost og spiser 25 kilo av sorten i året, men nordmenn er like i hælene med sine litt under 20 kilo. Det er god vekst i dette markedet, sier Ånonsen.
