Det er full aktivitet og såkalt «kontrollert kaos» på skolekjøkkenet ved Støren ungdomsskole. Elevene på 10. trinn er i full sving med å lage søtsaker. En skulle nesten tro at Willy Wonka var tilstede som gjestelærer i det man skuer utover rommet.

– Her lager vi pikekyss, karameller, drops, kjeks og mer, forteller Knut Inge Børseth Kjerstad. Han er en av elevene i klassen som i år gjennomfører et litt annerledes Ungt Entreprenørskap-opplegg. Som med så mye annet de siste par årene så spolerte koronapandemien de opprinnelige planene.

– I utgangspunktet så hadde vi delt inn klassen i flere elevbedrifter. Men på grunn av smittesituasjonen så ble det dårlig med besøksmuligheter hos bedrifter i næringslivet, så da fikk vi ikke gjennomført det opprinnelige opplegget. Men jeg tenkte at vi kjører på med Ungt Entreprenørskap uansett og gjør det beste utav det, forklarer kontaktlærer Anna Katrine Rød.

Kontaktlærer Anna Katrine Rød (i midten) fikk ideen om å bruke Ungt Entreprenørskap til å glede vanskeligstilte mennesker mens hun var på bytur. Ved kjelene står (f.v.) Emilie Ludvigsen og Anita Forsetlund. Foto: Marius Haugan Lillegjære

Fikk idé på bytur

Ideen om å gi bort produktene til vanskeligstilte mennesker kom først da læreren var på bytur.

– Da jeg tilfeldigvis var i Trondheim en dag så kom ideen om å gi bort ting via Kirkens Bymisjon og Vår Frues kirke. Så da kontaktet vi Ungt Entreprenørskap og gikk fra å ha klassen delt i grupper til å i stedet opprette en paraplyorganisasjon, forteller Rød.

Dermed gikk UE-opplegget fra å kun være læring om å starte og å drifte en næringsvirksomhet, til å også bli læring om veldedighetsarbeid. Og navnet på paraplyen: Glede for Gauldal.

For tanken er ikke at det først og fremst er søtsaker som skal produseres. Det reelle produktet elevene ønsker å gi bort til mennesker i en vanskelig livssituasjon er altså glede. Og glede er mer enn bare søtsaker. Det er nemlig ikke alle elevene som kokkelerer over grytene på skolekjøkkenet. Ved et bord sitter to jenter og søker opp og noterer ned diverse oppmuntrende ordtak og visdomsord.

– Vi skal dele ut kopper med varm drikke der disse ordtakene er påskrevet for å gi en oppmuntring, forteller de.

Mottakerne av gledene vil være hjemløse og andre vanskeligstilte mennesker i Trondheim som ofte befinner seg i og rundt Vår Frues kirke. Den gamle stenkirken i sørenden av Nordre gate i Midtbyen er en såkalt omsorgskirke. Frivillige kirkeverter fra Kirkens Bymisjon sørger for at kirken er åpen hver dag hele året.

– Vi planlegger å dra dit for å dele ut gledene 1. april, informerer Børseth Kjerstad.

Det er ikke bare spiselige ting som elevbedriften Glede for Gauldal produserer. Her jobbes det også blant annet med å lage kopper med oppmuntrende budskap påskrevet. F.v. Thea G. Fjorden og Emilie Aunmo. Foto: Marius Haugan Lillegjære

– Mer samhold

Det kan virke som at elevene verdsetter at hele klassen jobber sammen innenfor samme elevbedrift. Børseth Kjerstad mener at både det faglige og sosiale utbyttet er stort.

– Det er mye planlegging og organisering. Ungt Entreprenørskap har gitt oss veiledning. Vi har tre timer i uka der vi jobber med dette. Jeg synes det er mer samhold i at hele klassen er felles om det. Og vi lærer veldig mye om å organisere for å hjelpe andre, sier 10. klassingen som sammen med klassekameraten Joa Bjerkenås jobber med promoteringen av virksomheten.

Så kan man stille spørsmålet hvor mye entreprenørskap det er i veldedighet.

Her er både lærer og elever tydelige i sitt svar:

– For det første så lærer man veldig mye om og av selve prosessen. Og det å bruke Ungt Entreprenørskap til å lære seg å organisere og å drifte veldedighetsarbeid – er ikke det litt fint i et så materialistisk samfunn, spør lærer Rød.

– Det gir en god følelse å hjelpe. Å få litt varm drikke og noe godt å spise kan bety mye for de som ikke har så mye. Små gleder er store for dem, konstaterer Kjerstad.