Saken er oppdatert med kommentarer fra konsernets advokat.

En tidligere styreleder ved Kvernhusvik Skipsverft på Hitra, risikerer å måtte betale tilbake nesten fem millioner kroner etter at en omfattende gjennomgang av gamle regninger og transaksjoner havnet i retten. Deriblant styrehonorar som økte uten forklaring og utgifter til ferier i Spania.

Kvernhusvik Skipsverft og et søsterselskap som driver med eiendom, eies av Kvernhusvik Holding på Hitra. Den nylig domfelte mannen satt som styreleder i alle selskapene fram til 2019.

Mannen tapte nylig en sivil sak i Trøndelag tingrett. Med mindre han anker og vinner fram, må 4,9 millioner kroner betales tilbake til selskapene.

Han erkjente ingen skyld i økonomisk mislighold, mente flere av kravene uansett var foreldet, og hevdet utbetalingene stort sett var avtalt med andre ledere. Retten trodde ikke på ham.

Saken startet da et styremedlem tilfeldigvis så at han og flere andre var fjernet fra styret i eiendomsselskapet. Etter flere undersøkelser, kom konsernledelsen over flere utbetalinger merket «lønn/honorar» som de reagerte på.

Tabbelen viser utbetalinger til styrelederen. I retten argumenterte han med at tallene var åpne i regnskapene og kunne ha blitt sjekket av generalforsamlingen. Foto: Skjermdump fra tingretten

– Ulovlig godt betalt

Pengen er utbetalt fra flere selskaper i konsernet.

Styrelederen bestrider ikke utbetalingene, som økte fra 60 000 til 705 000 kroner i året på det meste. Han mener økningen er etter avtale med en annen leder i selskapet. Den andre lederen nektet for det. Styrelederen la ikke fram noen skriftlig avtale om høyere lønn.

Dommeren skriver blant annet:

– Etter rettens vurdering står lønnsavsetningen/honoraret i vesentlig misforhold til det arbeidet han har utført i perioden. Det er påfallende at lønnsavsetningen/honoraret i eiendomsselskapet var med så vidt store beløp, til tross for at den operative virksomheten var beskjeden.

Retten kaller betalingen «overkompensasjon». Selv om utbetalingene var synlige i årsregnskapene, og dermed kunne ha blitt fanget opp av andre ledere og eiere, mener retten beløpet er «overkompensasjon»: En urimelig og ulovlig fordel på selskapets bekostning.

Advokat: Therese Fuglemsmo representerte konsernet. Foto: Adnor Advokat

– Viktig dom

– Vi er fornøyde med at tingretten har lagt til grunn våre anførsler om de faktiske forholdene i saken. Videre er vi fornøyde med at retten er enig i vår vurdering av at den øvrige ledelsen i selskapene ikke hadde noen foranledning til å gjøre seg kjent med disposisjonene foretatt av tidligere styreleder på et tidligere tidspunkt, kommenterer Therese Fuglemsmo fra Adnor Advokat, som representerte konsernet.

Hun mener dommen er viktig fordi den belyser at styreledere eller styremedlemmer som foretar ulovlige disposisjoner og holder dette skjult for den øvrige ledelsen, ikke nødvendigvis blir fritatt for ansvar selv om det går lang tid før forholdene blir oppdaget.

– Det er viktig at profesjonelle som betros sentrale verv i selskapet ikke misbruker denne tilliten, utdyper advokaten.

MN24 har rettet henvendelser både til den tidligere styrelederen og hans advokat, og foreløpig ikke mottatt tilbakemelding.

Sendte regninger fra Spania

Den domfelte mannen disponerte en feriebolig i Spania. I 2020 ble andre ledere i konsernet klar over at den tilhørte eiendomsselskapet. Ifølge rettsdokumentene, trodde de boligen var den tidligere styrelederens private.

Videre oppdaget de at mannen hadde åpnet kontoer i Spania som han brukte til å refundere utgifter på over en kvart million kroner. Utgiftene gjaldt kostnader som møbler, medlemskap i en sosial forening, uttak og reparasjon av privat mobiltelefon.

Mannen hevdet alle utgiftene var tilknyttet drift av selskapets bolig i Spania. Retten mener pengene, med noen unntak, dekket mannens private forbruk og påførte eiendomsselskapet tap.

Hage- og husarbeid på firmaets regning

Partene var enige om at den tidligere styrelederen har tatt opp flere lån i selskapet. Selv hevdet han lånet burde motregnes mot enda større beløp som selskapene skyldte ham, men fikk ikke gehør for dette.

I tillegg brukte mannen konsernets penger til å betale for gravearbeid på egen eiendom, hvilket han selv mente var for å hente ut masser til eiendomsselskapet. Byggarbeid på hans private hus ble også fakturert konsernet.

Han hevdet pengene skulle avregnes senere, men ingen slik avtale lot seg legge fram. Påstanden var også bestridt av andre ledere.

Anmeldt til politiet

Gjeld kan foreldes hvis den som har penger til gode, ikke gjør noe for å kreve de inn. Krav på skadeserstatning foreldes tre år etter den dag da skadelidte fikk eller «burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden».

Retten hevdet den tidligere styrelederen unndro inntekter til egen fordel og holdt overføringene skjult for øvrige styremedlemmer. At beløpene stod i regnskapene, er ifølge retten ikke nok til å frita for ansvar.

Derfor ble heller ikke argumentet om foreldelse tillagt noe vekt.

– Det var saksøkte som var styreleder og hadde kontroll på regnskapene. Selskapenes organer kan ikke bebreides for at de var uvitende verken om gjeldens størrelse eller de disposisjoner som saksøkte hadde foretatt uten deres kjennskap, skriver dommeren.

Han forsøkte å vinne fram med flere motkrav, men tapte på alle punkter. Mannen må betale både erstatningen på nesten fem millioner i tillegg til renter og saksomkostninger.

Saken var et sivilt erstatningssøksmål. Konsernet har også anmeldt den tidligere styrelederen. Politiet har ennå ikke avgjort om tiltale blir tatt ut.