Det mener gruppen av offentlige etater som jobber mot kriminalitet i arbeidsmarkedet i vår region.

Den såkalte A-krimgruppen er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, politiet, Tollvesenet, kemneren og skatteetaten.

– Vi er mye ute på byggeplasser, hvor vi snakker med både arbeidsgiver og ansatte. Flere av de ansatte er fra utlandet. Vi har spurt om hvor de bor, og siden sjekket adressene. I over halvparten av tilfellene har ikke huseier oppgitt leieinntekter i ligningen. Vi vet ikke om utvalget vårt er representativt, men det er et overraskende stort omfang.

Det sier Stian B. Tingstad, som er underdirektør ved Skattekrim i Skatt Midt-Norge. De aktuelle adressene ble sjekket i november i fjor. Nå jobber A-krimgruppen med syv konkrete saker hvor de mener det er unndratt leieinntekter i størrelsesordenen 600 000 til én million kroner.

Kan anmeldes til politiet

– Dette er ikke små beløp. Vi gikk rett og slett inn på ulike gårds- og bruksnummer, og sjekket om leieinntekter hadde blitt rapportert inn, sier Tingstad.

– Dro dere ut til boligene?

– Vi dro til adressene og sjekket hva slags type boliger det var snakk om. Vi har også mulighet til å innhente opplysninger fra bank og finne ut om det kommer faste overføringer som kan være leieinntekter. Neste steg nå er å skrive til de aktuelle boligeierne, slik at vi kan få en forklaring fra dem som skattytere, sier han.

– Hva kan konsekvensene bli dersom leieinntekter faktisk er unndratt beskatning?

– Da kan det bli snakk om en etterligning, også for tidligere år. Det blir et spørsmål om tilleggsskatt, og hvis tilfellene er grove nok, anmelder vi forholdet til politiet.

– Hva avgjør om forholdet er grovt?

– Jo høyere beløpet er, jo grovere er det. Har man unndratt én million kroner i inntekt, ligger det an til politianmeldelse. Det er selvsagt flere forhold som spiller inn, så det blir en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Men med så store beløp, er det risiko for anmeldelse, sier Tingstad.

– Trakk fra rentekostnader

Samtlige av de syv forholdene som A-krimgruppen nå ser nærmere på, er i Trondheim kommune. Tingstad opplyser om at andre utleiere gjorde ting etter boka.

– Men av de tilfellene vi har avdekket ligger fire av sakene på rundt én million kroner i uoppgitte inntekter. To av dem ligger på rundt 600 000 kroner, og den siste midt imellom, sier Tingstad, og legger til:

– I disse sakene ser vi også at rentekostnadene på gjeld, som innrapporteres direkte fra bank, er blitt fradragsført over selvangivelsen. Dette innebærer at boligeierne allerede har fått fradrag for en av de store utgiftspostene når det gjelder bolig, mens inntekten ikke er beskattet.

Enkelte av de private utleierne som nå kan vente seg et brev fra skattemyndighetene, driver også næringsvirksomhet innenfor bygg- og anleggsbransjen. Å trekke de ansatte for leie via lønnsslippen er en ganske vanlig ordning, opplyser Tingstad.

– Men da skal arbeidsgiveren ha et utleieforhold, påpeker han.

– Plikt til å oppgi leieinntekt

Skatteetaten mener det er viktig å gå ut med denne saken for å få folk til å oppgi leieinntekt frivillig.

– Nå skal man jo sende inn selvangivelsen i april. Formålet med dette er at alle inntekter blir rapportert inn, så slipper vi å finne ut slike ting gjennom kontroller, sier underdirektøren.

Siden så mange av sakene skattemyndighetene sjekket avdekket at leieinntekter ikke var oppgitt til beskatning, vil dette bli rutinemessig sjekket i fremtiden, ifølge Tingstad.

– Og når det gjelder vårt mål om at skattyterne skal oppgi inntektene frivillig, noe de har plikt til, så skal skjema for utleie av fast eiendom leveres sammen med selvangivelsen, sier han.