Sunndalsøra: Fire norske forskningsmiljøer, to utenlandske og en rekke industripartnere fra teknologi, bioteknologi og oppdrett står bak det nyåpnede senteret for innovasjon i lukkede oppdrettsanlegg ved Nofimas anlegg på Sunndalsøra.

– Norsk havbruk har mange utfordringer som må løses før 2050. Det går på lakselus, høy dødelighet, rømming og at fisken må produseres mer effektivt. Alt dette forsker vi for å finne løsninger på. Vi tror lukkede anlegg, som har en ugjennomtrengelig vegg mellom laksens miljø og omgivelsene for øvrig, kan bidra til å løse mange av disse problemene, sier senterleder Bendik Fyhn Terjesen i Nofima til Adresseavisen.

Vil femdoble produksjonen

I rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» spås havbruksnæringen en femdoblet økning i volum og åttedoblet økning i verdiskapning frem mot år 2050. Norske myndigheter og havbruksnæringen jobber for denne visjonen.

Men miljøproblemene i oppdrettsindustrien er allerede store, og det er åpenbare utfordringer som kan sette en stopper for veksten, slik som lakselus, sykdommer, rømming og svinn av fisk i produksjonen. Teknologiske og biologiske innovasjoner av lukkede produksjonsanlegg kan bli viktige for videreutviklingen av norsk havbruksnæring.

– At vi ikke allerede har fått lukkede produksjonsanlegg for laks, som er økonomisk lønnsomme og pålitelige, forbauser meg. Det har vært mange prototyper, og mye av det som er gjort er for kort dokumentert. I dag finnes det bedre verktøy for å dokumentere sykdommer og fiskevelferd. Kontrollsystemene var tidligere heller ikke så gode som i dag. I dag er vi mye bedre, men det er først når vi har fått til lukkede anlegg som en oppdretter enkelt kan kjøpe og drifte, det er først da vi har lykkes.

Må være pålitelig

– Hva er det mest krevende?

– At de nye lukkede anleggene gir lavere produksjonskostnader og samtidig god fiskevelferd og ytelse, er den største utfordringen. Det er ikke noe problem å oppdrette laks i lukkede anlegg, problemet er å få dette til å være en lønnsom industri. Det er det avgjørende, sier Terjesen, som sammen med 15 fulltidsansatte forskere og andre medarbeidere er inne i prosjektet.

Mye av forskningen skjer i en stor hall ved Nofima på Sunndalsøra, men det gjøres forskning også fra andre solide forskningsmiljø som Uni Research, Universitetet i Bergen, NTNU, Freshwater Institute fra USA og Gøteborg Universitet. Ved NTNU jobbes det med å få til sensorer for vannkvalitet.

Opp til en kilo

– Det systemet vi bygger opp, må være pålitelig. Derfor tar det tid. Oppdretterne må i framtida kunne ringe for å bestille et nytt anlegg eller en liten del som en hvilken som helst hyllevare. Jeg er optimist. Vi har hatt flere store prosjekter i forkant av denne store satsingen, men det er fortsatt utfordringer.

Hovedfokus i forskningen til CtlrAqua er på den mest sårbare perioden i laksens produksjonssyklus, slik som den første sjøvannsfasen, fra postsmoltfasen til laksen er blitt om lag en kilo.

– I den tida er fisken mye mindre eksponert for lus, og da får vi problemet redusert. I lukkede anlegg kan vi kontrollere miljøet fisken lever i. Miljøet er mer stabilt, og fisken bruker mindre energi til å tilpasse seg miljøet. Den har da mer energi tilgjengelig for vekst og god helse.

Lukkede systemer

Den viktigste innovasjonen i senteret blir pålitelig og effektiv produksjon av postsmolt i lukkede systemer på land eller i sjø. Dermed kan næringen få et godt alternativ eller supplement til dagens produksjonsteknologi med åpne nøter.

Senterleder Bendik Fyhn Terjesen i Nofima viste at lukkede anlegg for laks inntil en kilo har flere fordeler enn å bremse lus og rømming:

– Lukkede anlegg i en del av denne produksjonen kan løse mye, ikke minst får vi redusert problematikken rundt lakselusa.

Store forventninger

CtrlAQUA er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI), som er opprettet av Forskningsrådet. Forskningsrådets formelle åpning fant sted forrige uke på Sunndalsøra, da Eirik Normann overrakte SFI-plaketten til senterleder Bendik Fyhn Terjesen i Nofima. Normann roste måten hele senteret er bygd opp på.

– Komiteen som evaluerte søknaden var fascinert av nyskapingen konseptet innebærer, og de tror senteret sannsynligvis vil få frem viktige innovasjoner innen oppdrett, sa Normann. I følge fiskeriminister Elisabeth Aspakers tale tirsdag, passer målet med SFIen som hånd i hanske med regjeringens ambisjoner for oppdrettsnæringen.

– Jeg har store forventninger til hva CtrlAQUA kan oppnå. Selv om åtte år er lang tid, haster det å finne løsninger for å nå målene. Der blir CtrlAQUA viktig, sa Aspaker da hun besøkte senteret på Sunndalsøra i forrige uke.

Vil la miljøet avgjøre veksten

Næringskomiteen på Stortinget er enige om hovedpunktene i havbruksmeldingen, og benytter ikke anledningen til å innføre arealavgift for oppdrett.

Ifølge en uttalelse fra Næringskomiteen, hvor Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er representert, heter det:

  • Næringskomitéen peker på at et system med områdeforvaltning er nødvendig, og at det må jobbes videre med å utarbeide forslag til slike produksjonsområder.

  • Komitéen støtter tanken om at veksten skal være basert på indikatorer, og at det i første omgang er lusenivået som er indikator for vekst.

  • Komitéens flertall mener det er for mange usikre forhold til at den foreslåtte modellen kan etableres nå, og ber om mer kunnskap.

  • Komitéen ber om at det utarbeides en strategi mot rømming.

Næringskomitéen har i større grad enn regjeringen hatt fokus på at prismekanismen som velges for aktørenes kjøp av veksttillatelser legger til rette for et mangfoldig aktørbilde i næringen. Komitéen har kommet frem til at en større bruk av fastpris enn det regjeringen foreslo er hensiktsmessig.

Større andel

Komitéen er enig med regjeringen i at havbrukskommunene skal få en større del av vederlagene for nye konsesjoner og vekst i oppdrettsnæringen. Komitéen mener kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 pst. av vederlagene, mens det resterende tilfaller staten.

Inntektene som tilfaller kommunene skal fordeles gjennom et oppdrettsfond. Komitéen ber regjeringen legge frem forslag om innretning på et slikt fond i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.

– Vi har funnet en god balanse mellom vekst for næringen og hensynet til miljø- og villaksinteressene. Komiteens opplegg sørger i større grad for å ivareta at vi også i fremtiden skal ha et mangfold av aktører i oppdrettsnæringen, sier næringskomitéens leder Geir Pollestad fra Senterpartiet.

– For Arbeiderpartiet er det viktig å bruke mulighetene havet gir til verdiskaping. Det er en styrke at et bredt politisk flertall støtter tanken om hvordan fremtidig bærekraftig vekst skal skje, og at visjonene i bærekraftstrategien ligger fast. Jeg er spesielt glad for at kunnskapsbank skal på plass, at flere fagmiljøer skal inn i bildet og at dette skjer i tett dialog med næringen selv, sier fiskeripolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingrid Heggø.

– Jeg er glad for at en samlet næringskomité støtter hovedlinjene i regjeringens foreslåtte nye modell for regulering av miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Meldingen muliggjør en forutsigbar og bærekraftig vekst for en av våre fremste kompetansenæringer. Nå kan sjømatklyngen ta den globale rollen et visjonært utviklingsoptimistisk Norge ønsker, sier Frank Bakke-Jensen, fiskeripolitisk talsperson i Høyre.

foto
Vi tror lukkede anlegg, som har en ugjennomtrengelig vegg mellom laksens miljø og omgivelsene for øvrig, kan bidra til å løse mange av disse problemene, sier senterleder Bendik Fyhn Terjesen i Nofima. Foto: Tommy Fossum
foto
Fire norske forskningsmiljø, to utenlandske og en rekke industripartnere fra teknologi og oppdrett har nå sparket i gang et senter for innovasjon i lukkede oppdrettsanlegg. Her fra åpningen av anlegget på Sundnalsøra sist uke. Foto: Nofima