– Prosessene går ofte raskere i privat næringsliv enn i offentlig sektor. Når styret tar beslutningen om at vi skal flytte, må vi finne det nye stedet så raskt som mulig.  Vi har ingenting å utsette på Verdal kommune og det de kom opp med, men timingen ble ikke riktig denne gang. Hadde flyttingen blitt vedtatt et års tid senere, så kunne det godt hende at den nye fabrikken hadde havnet på Ørin.

Lasse Kjønstad, daglig leder i Ytterøykylling, ser på oss over møtebordet – på kontoret hans, på konsernets fabrikk på Mule.

Om det er litt symbolsk at vi møtes nettopp der – på fastlandet, når vi vet at nyheten fortsatt preger øysamfunnet - etter det ble kjent at hjørnesteinsbedriften flytter fra Ytterøy.

Ble varslet

Nå har det gått en måneds tid siden beslutningen nådde offentligheten, og sendte sjokkbølger – ikke bare på Ytterøy, men også i hele det politiske miljøet i Levanger.

Det er nemlig ikke hver dag at kommunen må ta innover seg at 100 arbeidsplasser forsvinner om to år – når Ytterøykylling etter planen skal flytte inn i splitter nye lokaler på Røra.

Men Levanger fikk et forvarsel om at noe var på gang.

Kjønstad forteller at han i fjor høst tok kontakt med både hjemkommunen - samt Verdal og Inderøy, for å informere om bedriftens planer, og ønsket derfor å sjekke ut om kommunene hadde tomtealternativ som kunne være aktuelt.

Det er i den forbindelse vi kommer tilbake til innledningen.

Verdal var nærmest

Verdalingene kom på banen, men det viste seg altså til slutt at det aktuelle stedet på Ørin Sør manglet en del på ferdigstilling av tomt og infrastruktur.

Det kunne ikke Ytterøykylling vente på.

Når det gjelder Levanger så responderte også vertskommunen, men der var de enda lenger unna å finne en tilfredsstillende løsning, for at Ytterøykylling kunne ekspandere videre i hjemkommunen.

foto
Levanger kommune og næringssjef Håkon Okkenhaug hadde ikke tilfredsstillende tomteareal å tilby da det var aktuelt for Ytterøykylling. Foto: Roger M. Svendsen

Fiborgtangen var en stund i bildet, men det var for mye som var uavklart, og det ville ta for lang tid å få på plass en byggeklar tomt.

Det ble altså til slutt Inderøy kommune som trakk det lengste strået. På industriområdet på Røra eier et selskap kontrollert av Arild Berg en tomt.

Der skal den nye fabrikken bygges.

Tilgang på arbeidskraft

Berika Holding er hovedaksjonær Ytterøykylling, og der har også den samme Berg i lengre tid hatt en mindre eierpost.

Likevel understreker Kjønstad at Røra-alternativet ikke kom på banen noe tidligere enn de andre.

– I det lengste håpet vi at vi kunne fått realisert en vesentlig utvidelse på Ytterøy, men etter grundige lønnsomhetsanalyser, viste det seg at det ikke var mulig å komme i mål med og bli værende på øya.

Selv om det meste til sjuende og sist handler om økonomi, så understreker Kjønstad at det aller viktigste argumentet for å flytte til fastlandet er tilgangen på arbeidskraft – både nøkkelpersonell og produksjonsmedarbeidere.

90 prosent av arbeidsstokken i dag er litauisk.

Kjønstad forteller at de siste par årene har arbeidsmarkedet endret seg i Litauen, og flere familier har valgt å flytte tilbake til hjemlandet.

Vannmangel

– I fjor hadde vi manko på ansatte i produksjonen. Det medførte at det ble mye overtidsarbeid, og det er ikke tilfredsstillende i det lange løp.

foto
Utgått på dato. Ikke lønnsomt å bli værende i de nåværende lokalene på Ytterøy, for å henge med i konkurransen var ett av argumentene for flytting. Foto: Erlend Aune

Tilgangen på vann var også med i beslutningen. I fjor høst ble det transport vann fra fastlandet i tankbiler. Dette for å holde slaktingen i gang. En ny slaktelinje vil kreve dobbelt så mye vann, og når kommunen ikke kan garantere når vannledning fra fastlandet er på plass, så ble det også et moment som falt i Ytterøys disfavør.

Og når i tillegg logistikkutfordringene etter hvert ble såpass store, sa i grunnen resultatet seg selv til slutt, for det er et tøft marked Ytterøykylling opererer i.

Forståelse

– For å henge med i konkurransen så må vi ytterligere opp på kvalitet. Nå har vi ikke tilgang til enkelte markeder på grunn av at vi klarer ikke sertifiseringskravene slik fabrikken fremstår.

Hvordan har reaksjonene vært i ettertid?

Sjefen ser ut av vinduet – tenker seg om:

– Vi skal ikke legge skjul på et det er noen som ikke synes noe om flyttingen, men i det store og hele så opplever jeg at vi møter forståelse for beslutningen. Saken er jo den at vi måtte gjøre noe vesentlig, og en slik vesentlig utvidelse ville ikke være mulig å gjennomføre på Ytterøy.

«Krevende» har jo etter hvert blitt et gjentagende ord når vanskelig beslutninger skal fattes, enten politisk eller i næringslivet. Vi lurer på om han har kjent på det samme?

Kryptisk

Han nikker:

– Enig i det, krevende har det vært. Jeg vil rett og slett si vanskelig – både for styre og administrasjon. Men noen ganger må en bedriftsledelse ta slike beslutninger.

Den daglige lederen er tydelig på at hans oppgave å lede Ytterøykylling på best mulig måte. Derfor er han forsiktig når vi spør om han er skuffet over Levanger kommune.

– Vi hadde ønsket å bli værende i Levanger, men det var ikke byggeklare tomter. Hvis man skal få næringsliv til å bli værende eller etablere seg i kommunen så må dette på plass. Jeg tror ikke jeg skal si noe mer enn det. Det må jo være en oppgave for dere i media, finne ut hvilke planer kommunen har på dette området.

Nå skal det altså bygges på Røra – på industriområdet – rett ved E6 ved avkjøringen til Inderøy.

Noe helt annet

Da trenger ikke fullastede trailere så i fergekø – enten de skal levere til fabrikken, eller ta med seg butikklare kyllingprodukter motsatt vei.

Planen er at en ny slaktelinje skal så ferdig på slutten av neste år i nye produksjonslokaler.

Grunnflata til den nye fabrikken er på knappe sju dekar – det vil si 7.000 kvadratmeter. I tillegg blir det 1.300 kvadratmeter i 2. etasje.

Store forhold med andre ord.

Med beliggenhet midt mellom Levanger og Steinkjer, tror Kjønstad at tilgangen på stabil arbeidskraft vil bli godt.

– Vi vil nok se en dreining mot mer norsk arbeidskraft når vi kommer i gang der. Det tror jeg.

Store ambisjoner

Det er markedsandelene som vil bestemme hvor mange kyllinger som blir slaktet når de kommer i gang på Røra, men den nye fabrikken vil bli dimensjonert for å doble dagens produksjon.

Det kan også bety flere ansatte, selv om den nye slaktlinjen er mer effektiv, og sistnevnte er nødvendig i et marked hvor marginene blir stadig mindre og konkurransen bare blir hardere og hardere.

foto
Produktene til Ytterøykylling er populære, men for å henge med i konkurransen så må de bli både mer effektiv og samtidig opp i kvalitet. Foto: Erlend Aune

– Hadde vi blitt på Ytterøy og drevet slik vi gjør nå, så hadde det blitt kroken på døra om noen år. Anlegg og bygg er umoderne. Der må vi opp i kvalitet for at vi blant annet skal ha mulighet til å levere til nye kundegrupper. I tillegg går marginene ned, som betyr at volumet og effektiviteten må opp.

Sikrer etterspørsel

Sjefen for Ytterøykylling er også opptatt av at de i framtida skal bli en sikker mottaker for alle kyllingprodusentene i distriktet – enten de holder hus på Ytterøy eller fastlandet.

– Det er ni gårdsbruk på Ytterøy som leverer halvparten av volumet i dag. Gjennom etablering på Røra så sikrer vi at de kan fortsette med det. Det synes jeg er viktig å få fram. Ikke bare det som er i dag, men volumet skal etter planen opp også.

Kjønstad viser til at blant annet kjøttskjæreavdelingen ved Norturas anlegg på Steinkjer flytter sørover.

Det betyr at 79 ansatte mister jobbene sine, hvis de ikke er villig til å flytte etter til Tønsberg.

Bevarer arbeidsplasser

– Det viser at mer og mer av verdiskapingen flyttes sørover, selv om Trøndelag er et av Norges viktigste landbruksområder. I det bildet så er Røra-etableringen et tydelig signal på at vi ønsker å beholde hele verdikjeden på Innherred – fra nyklekt kylling til butikklare produkter. Vi må også ha i bakhodet at flyttingen til Røra for vil være et viktig moment i å sikre videre arbeid til alle i konsernet.

foto
Går videre. Om knappe to år håper Lasse Kjønstad at Ytterøykylling er i full gang med produksjonen i nye og moderne lokaler på Røra. Foto: Erlend Aune

Ytterøykylling i sin nåværende organisering har vært på Ytterøy siden 2009, men historien har røtter helt tilbake til 60-tallet – den gang Ola Norum drev rugeri, men fant ut at hanene kunne selges om kjøtt i stedet for å bli kassert.

Nå ser kylling-eventyret på Trondheimsfjordens perle til å gå mot slutten, hvis det da ikke dukker opp en ny energisk gründer på Ytterøy igjen?