Helt hjem: Jostein Wilmann hjemme på gården i Viggja. På tunet har han både høner og haner. Foto: Bård Sande

Jostein Willman kommer syklende med datteren i sykkelvogna langs fylkesvei 800 i Viggja i Skaun. Hun skal sove.

Det er slik han får trimturene sine, nå som han ikke lenger pendler de tre og en halv milene mellom gårdsbruket og sykkelbutikken i Ila. Flyttesalget begynte i desember i fjor. I månedsskiftet februar/mars var han ute av lokalene, etter 20 års drift av sykkelbutikk i Trondheim. Men den tidligere sykkelproffen er slett ikke på defensiven. Nå har han åpnet butikk og verksted på hjemgården i Viggja. I løpet av sommeren innvier han egen kafé og selskapslokaler på gården. På mange vis er det en drøm som går i oppfyllelse.

I portrettintervjuet med tittelen «Punkterte drømmer» fra 2007 fortalte Wilmann om store oppturer og nedturer i karrieren som sykkelproff og livet etter.

Kritisk til barnehager

Fra kjøkkenbordet forklarer han valget om å avslutte forretningen i Ila.

– På slutten gjorde jeg det mer for kundene enn for meg selv. Jeg trivdes på jobben og i butikken, men det å dra hjemmefra og være borte hele dagen begynte å bli slitsomt. Det føltes meningsløst og det ble verre og verre, særlig etter at vi fikk Rakel. Du blir midt imellom, sier Wilmann, og viser oss rundt i de nye lokalene. På låven er det fullt av sykler, og et rustikt selskapslokale er i ferd med å ta form.

–Det er her jeg skal ha arbeidsplassen min fremover, sier han. 62-åringen er, som alltid, energisk. Han legger ikke skjul på at å komme hjem på gården har vært godt for kropp og sjel. Det er her han trives best og det var her han tumlet rundt i barndommen, sammen med moren og faren. Han fikk lære å arbeide og oppdage på egenhånd. Det var alltid ordentlig mat på bordet, forteller han. Nå vil han gi datteren noe av det samme.

– Å bli far igjen i moden alder har vært fantastisk, sier han.

– En viktig grunn til å flytte hjem var å få mer tid. I stedet for å sette bort ungene tidlig på morgenen og hente dem sent på kvelden, mener jeg det er viktig å være sammen med dem. Ungene skal ikke vokse opp i en barnehage. Det er ikke sunt. Alle blir like, og fratatt sin personlighet. Her får hun være med å lære og utvikle seg ved å se hvordan ting skjer i praksis. Hun går rundt og styrer og ordner. Det er sånn unger bygger seg opp. Jeg er litt enig med Olav Thon, «skit i skolen og begynn å arbeid». Det er som å banne i kirka, men jeg mener samfunnet har blitt altfor teorifokusert. Det er feil vei å gå, sier Wilmann.

Jostein Wilmann var regnet som en knallhard rytter i internasjonal sykkelsport på 70- og 80-tallet. Under hans første Tour de France-start trodde ikke feltet sine egne øyne. Etter å ha blitt slengt inn i en svær steinblokk i vill fart under Tour de France ble han allikevel nummer 14 sammenlagt det samme året. Les historien her.

Dobbeltmoral

Wilmann er fortsatt engasjert. Storpolitikk som forbruk, mat og miljø opptar ham.

– Det er det største miljøproblemet vi har: Forbruket av billig drit som produseres på andre siden av jorda og transporteres verden rundt og kastes. Men det snakkes det ikke om. Det er en del av dobbeltmoralen i samfunnet. Det skal selges og omsettes, uten tanke for søppelberget vi skaper. Halvparten av trailerne som er på veien kjører ting vi ikke trenger, sier han.

Kjedebutikker og industrimat får også det glatte lag av Wilmann. Dårlige produkter, verken bra for kroppen eller miljøet. Billigkylling og oppdrettslaks er det verste du kan spise, mener han.

– Det er produsert på en sånn måte at det ikke er bærekraftig. Oppdrettslaksen kan ikke leve uten kjemikalier og medikamenter. Den er full av søppel, og har rasert norsk natur i 35 år. Det er ikke næring igjen en gang – og det lever folk på! Det er kroner og øre som bestemmer alt, og vi har dessverre myndigheter som støtter sånne ordninger.Den dobbeltmoralen de har rundt miljøvern irriterer meg så til de grader. Nå må folk få opp øyene, sier Wilmann.

I 2014 gikk også Wilmann hardt ut mot kjedepolitikk og dårlige sykler i Dagens Næringsliv.

– Mange må hjem

Han mener vi må innse at å ha alle i arbeid ikke er bærekraftig. Noen av oss må tilbake til hjemmet.

– Vi må litt mer tilbake til måten vi levde på før. Det handler ikke om at kvinnen skal tilbake til kjøkkenbenken, men at én må tilbake til hjemmet. Mannfolk bør være mer hjemme, mener jeg. I dag produserer vi ting vi ikke trenger og vi har masse teoretikere og byråkrater som det egentlig ikke er behov for. Vi har et samfunn som forbruker mer enn det skaper. Sånn kan det ikke fortsette. Vi må få andre verdier inn i samfunnet enn kjøpekraft, sier 62-åringen, som nå endelig kan være hjemmearbeidende, mens samboeren jobber ute.

– Mange vil si at det er kontroversielle tanker?

– Jo, men for tre år siden var det kontroversielt å si at det ville gå galt med oljebransjen også. Men det skjedde over natta. Det er alltid kontroversielt å snakke om ting du vet kommer til å skje, men som ligger litt frem i tid. For ingen vil tenke sånn, at du må forandre. Det ville ikke oljebransjen heller, det var bare snakk om økning. Men det er ikke sånn. Oljen skal fases ut, den dreper oss. Jeg vet at jeg har rett, og at folk vil finne ut av det etter hvert, sier Wilmann.

– Men når du er så tydelig som du er, har du støtt fra deg mange?

– Når du er klar og tydelig er det alltid noen som vil skygge, selv om de fleste er positive. Men du kan ikke prøve å tilfredsstille alt og alle. Du løser ingen problemer med det, sier Jostein Wilmann.

Mekkeplass: Jostein Wilmann i sykkelverkstedet han har innredet på låven. Foto: Bård Sande