Selv om Norske Skog hadde varslet at en ny redningsplan skulle legges frem innen klokken 17 tirsdag, måtte det gjeldstyngede papirkonsernet igjen sende ut børsmelding med varsel om enda en utsettelse.

Ulike kreditorgrupper forhandler om en plan for å løse gjeldskrisen i konsernet, og tirsdag ettermiddag varslet selskapet at et nytt forslag nå er forventet å komme i løpet av onsdag.

Én av de syv fabrikkene er Norske Skog Skogn i Levanger, der det jobber rundt 350 ansatte. Tre maskiner lager avispapir av trønderske grantrær, og rundt halvparten av produksjonen går til aviser i Storbritannia.

Full drift: Norske Skogs fabrikk på Skogn er en av syv papirfabrikker i konsernet. Foto: LEIF ARNE HOLME

Fortsetter leveransene

Fabrikken på Skogn blir sett på som avgjørende for at trønderske skogeiere skal få høyest mulig pris for tømmeret sitt. Skogeierne i Midt- og Nord-Norge er organisert i skogeierforeningen Allskog, som i fjor leverte over 1,1 million kubikkmeter tømmer til skogindustrien.

Administrerende direktør Snorre Fridén Furberg i Allskog sier at de fortsetter å levere tømmer til Norske Skog i henhold til kontraktene, og understreker at fabrikken er ekstremt viktig for skogeierne.

- Under dagens omstendigheter leverer vi, og vi ønsker å fortsette med det, sier han.

Selger: Snorre Fridén Furberg er administrerende direktør Allskog, foreningen for skogeierne i Midt- og Nord-Norge. Foto: Morten Antonsen

Furberg sier samtidig at det er en viss risiko knyttet til om Allskog vil få betalt for leveransene, men at skogeierne er garantert betaling.

Han sier at de følger situasjonen i Norske Skog tett. Allskog har allerede tapt mye på situasjonen i Norske Skog, ettersom de har skrevet ned verdien av aksjene de eier i Norske Skog med 293 millioner kroner.

På spørsmål om det leveransene til Skogn har vært diskutert innad i Allskog, svarer Furberg:

- Absolutt. Styret er tett involvert i dette, og vi følger diskusjonene.

- Er det et styrevedtak at dere skal fortsette å levere?

- Dette tar jeg hele tiden i samråd med styret, sier Furberg. Han presiserer at det ikke er gjort et vedtak om å fortsette leveransene, men at en eventuell avslutning ville krevd et slikt vedtak.

- Har administrasjonen i selskapet ønsket noe annet?

- Hehe, det har jeg prinsipielt absolutt ingen kommentar til. Diskusjoner i styrerommet, forblir i styrerommet, sier Furberg.

Driftsoverskudd

Fabrikken på Skogn er organisert som et eget aksjeselskap, og hadde i fjor et driftsresultat på 135,2 millioner kroner. Fabrikksjef Amund Saxrud sier at driften ikke påvirkes av usikkerheten rundt det gjeldstyngede morsselskapet. På spørsmål om de har opplevd skepsis blant leverandørene, svarer han:

- Vi har ingen leverandører som har sluttet å levere til oss. Både kunder og leverandører fortsetter å kjøpe og levere som normalt.

På spørsmål om noen ikke er bekymret for om de vil få betalt for varene sine, svarer han at de opplever stor interesse rundt situasjonen til selskapet.

- Etter at vi har snakket med dem om situasjonen, så har vi ikke opplevd at noen ikke har levert. De skjønner at det fortsatt er trygt, sier Saxrud til Adresseavisen.

På overtid

De siste dagene har Norske Skog og de ulike kreditorgruppene som står mot hverandre, forhandlet på overtid for å finne en løsning de kan bli enige om.

Partene som må bli enige om en løsning kan deles i tre ulike grupper:

  • Dagens eiere av Norske Skog.

  • Långivere til Norske Skog som har sikret lånene sine med pant i selskapets fabrikker.

  • Långivere til Norske Skog som ikke har noen sikkerhet for sine lån.

I forslaget som sist lå på bordet ble all usikret gjeld bli gjort om til aksjer i Norske Skog, mens rundt 1,6 milliarder av den pantsikrede gjelden på rundt 3,9 milliarder kroner gjort om til aksjer.

Den tok sikte på å redusere selskapets gjeld fra ni til seks milliarder kroner, noe som ville bety at de årlige rentekostnadene går fra 600 millioner til 200 millioner kroner.

I dette forslaget ville de pantsikre kreditorene sitte igjen med 94 prosent av aksjene i Norske Skog, mens usikre kreditorer og dagens aksjonærer ville sitte igjen med henholdsvis fire og to prosent.

Et forslag må ha støtte fra 75 prosent av kreditorene og to tredeler av aksjonærene i selskapet.