- Det er fristende å lage mest av det som gir mest inntekter, boliger, og ikke det som gir den beste bydelen. Det er en fristelse når man lager områdeplanene selv, sier Lykke, som er kommunalråd og gruppeleder for KrF.

I de store boligutbyggingene på gårdene Øvre Rotvoll og Overvik har politikerne gitt utbyggerne ansvaret for å lage områdeplanene. Etter flere års kamp sa miljøverndepartementet i 2013 ja til at blant annet disse to jordbruksområdene kunne omreguleres til utbygging. Oust-familien som eier Øvre Rotvoll, har planer om å bygge boliger og næringsareal på 450 mål av eiendommen.

Tirsdag ble Rotvoll Eiendoms forslag til områdeplan for Øvre Rotvoll slaktet i bygningsrådet. Alle partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, sto bak et vedtak som fulgte rådmannen i at planforslaget ikke legges ut på høring nå. Vedtaket har flere føringer for det videre planarbeidet, men er ikke fullt så detaljert som rådmannens forslag. Flertallet vedtok også at planen skal til første gangs behandling i bygningsrådet innen 1. oktober i år.

Rådmannen mener materialet ikke er teknisk komplett, og at mye av planmaterialet ikke har god nok faglig kvalitet.

- Ligner slakt

- Det er en veldig negativ beskrivelse, det ligner slakt. Særlig i det som kommer fra Transportøkonomisk Institutt er det tydelig at det mangler en overordnet plan for tilknytningen til andre områder. Det er kjempeviktig, særlig for et område som nesten ligger i et trafikkryss hvor hovedveiene møtes, at planen gir god tilknytning til hovedårene for kollektivtransport og gang- og sykkelveier, dersom målet er mer persontrafikk til fots eller sykkel, sier Lykke.

Sammen med SVs Ottar Michelsen har han stemt mot å la grunneiere få ansvaret for å lage områdeplaner.

- Områdeplanen er viktig, og det skal avveies mange viktige hensyn; det offentlige har behov for areal til tjenester og infrastruktur, hvilken bokvalitet skal de fremtidige beboerne ha og grunneiers legitime ønske om maksimal avkastning. Jeg mener det styrker legitimiteten til det som legges frem at det offentlige lager planene. Da blir alles ønsker og behov veid opp mot andres ønsker og behov, sier Lykke.

Bekymret for folkehelsa

Ifølge saksfremlegget fra rådmannen er kommunelegen bekymret for folkehelsa, fordi hele området er utsatt for trafikkstøy og forurensing. Kommunelegen mener det ikke er redegjort godt nok for hvordan man skal oppnå tilfredsstillende bokvalitet. I trekantarealet, som omsluttes av Innherredsveien, Håkon VIIs gate og E6, mener kommunelegen det kan oppstå uønskede helseeffekter som forslaget til områdeplan er nå. Transportøkonomisk Institutt stiller spørsmål ved om trekantarealet er egnet til boliger.

- Det er foreslått en åtte meter høy støyskjerm. Når støyberegningene viser at slike tiltak må til, må man tenke seg om, sier Lykke.

Ifølge saksfremlegget fra rådmannen har Rotvoll Eiendom plassert idrettsanlegg i områdene hvor det er mest luftforurensing.Også arealet som foreslås til barnehage er støyutsatt.

6000-7000 innbyggere

Rådmannen ønsker at offentlige anlegg og idrettsformål samlokaliseres sentralt i området, og der det er minst mulig støy- og luftforurensing. Rotvoll Eiendom mener støy er tilstrekkelig utredet.

Det er også satt av for lite areal til offentlige tjenester og til idrett, mener rådmannen. I planprogrammet ble det beregnet areal til offentlige tjenester for 2700 innbyggere, mens planforslaget nå gir plass til 6000–7000 innbyggere.

- Fokuserer på egne argumenter

Rotvoll Eiendom skriver i en kommentar til kommunen at det er uheldig å invitere bygningsrådet til å gjøre vedtak om enkelte punkter i planen uten den har vært på høring, og at man dermed fratar enkeltpersoner, lag og næringsliv muligheten til å komme med innspill og merknader. Utbygger mener også at rådmannen gjør det vanskelig for bygningsrådet å gjøre seg opp en selvstendig mening, fordi det fokuseres kun på rådmannens egne argumenter i saksfremlegget.

Daglig leder Aase Sætran i Rotvoll Eiendom sier de nå vil lage en mer detaljert områdeplan.

- Uenigheten går først og fremst på hvor detaljert planen skal være, sier Sætran, som mener uenigheten med kommunen og politikerne ikke er dramatisk.

-Politikerne bestemmer fortsatt

- Uenigheten er ikke så dramatisk som det kunne forstås i bygningsrådet. Det handler først og fremst om detaljeringsnivået. Vi må huske at en områdeplan for et så stort område skal stå seg i veldig mange år. Det er ingen som vet hvordan verden ser ut om 20 år. Derfor ønsket vi en mer grovmasket plan som gir større fleksibilitet, i stedet for et detaljeringsnivå som innebærer å tegne fortauskanter og veisnitt, sier Sætran.

Hun peker på at politikerne har det siste ordet fortsatt, selv om utbygger lager områdeplanen.

- Kommunen har gitt oss i oppdrag å utarbeide planen, og det ser jeg ingenting i veien for at vi kan gjøre i fremtiden også. Det er ulike interesser som skal vektlegges, og det blir det til syvende og sist politikernes oppgave å ta beslutningen om, sier Sætran.