Rundt om i landet er det skoler som tjener godt på oppdrett og undervisningstillatelser. Guri Kunna videregående skole på Frøya og Hitra er en av dem.

– Vi er heldige og har et stort fortrinn, slår rektor Espen Arntsberg fast.

200 millioner kroner ekstra å rutte med

Gjennom den første undervisningstillatelsen sin fikk skolen 2 millioner kroner fast i året, i tillegg til en variabel sum som ble beregnet ut i fra produsert mengde, laksepris og kostnader.

– Nå får vi 10, 1 mill. kr. som indeksreguleres hvert år fram til 2031, og vi kommer til å tjene i overkant av 100 millioner kroner på den nye avtalen. Det er omtrent like mye som skolen tjente på den første avtalen, sier Arntsberg.

Fikk fornyet avtalen i fjor

I 2011 ble Frøya videregående skole tildelt den første undervisningstillatelsen for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, og avtalen hadde en varighet på ti år.

Frøya videregående skole ble slått sammen med Hitra videregående skole i 2016 og tok det nye navnet Guri Kunna vgs. Det er skolens naturbruk- og akvakulturlinje som gjør det mulig å søke om undervisningstillatelse/oppdrettskonsesjon.

Skolens naturbruk- og akvakulturlinje ligger på Frøya. Her med skolebåten Fru Inger til venstre i bildet. Foto: Stein Olav Sivertsen

Arntsberg forteller at det ble lagt ned mye arbeid i den nye søknaden til Fiskeridirektoratet da undervisningtillatelsen skulle fornyes.

– Det arbeidet startet vi med i 2019 og i 2021 fikk vi forlenga avtalen med ti nye år fordi vi kunne vise til at vi hadde lyktes med den første avtalen og oppnådd gode resultat.

Den første undervisningstillatelsen ble leid ut til Lerøy, Marine Harvest og Salmar. Nå er det Måsøval fiskeoppdrett som leier den.

Dette brukes pengene til

Formelt sett er det Trøndelag fylkeskommune som har undervisningstillatelsen, men det er Guri Kunna vgs. som forvalter avtalen og disponerer ressursene.

Arntsberg forteller at pengene brukes til følgende:

  • Økt lærertetthet

Færre elever per lærer på naturbruk bidrar til en trygg og god opplæring, og at elevene får en tettere oppfølging, ifølge Arntsberg.

– De ekstra pengene gjør også at elevene kan ha mer undervisning i praksis i samarbeid med lokalt næringsliv.

  • Utviklings- og rådgiverstillinger

Guri Kunna ressurssenter har fått millionbeløp til flere EU-prosjekt.

– Skolen hadde kanskje ikke klart å være med og utvikle sånne prosjekt, uten ekstra ressurser som har jobbet fram de gode søknadene, sier Arntsberg.

Guri Kunna ressurssenter er en del av skolens virksomhet og bidrar til kompetanseheving blant voksne i regionen gjennom å tilby kurs og utdanninger som næringslivet etterspør.

  • Drift og utvikling av skolens båter.

En betydelig del av pengene dekker utgifter i forbindelse med skolebåten Fru Inger

  • Skolen har kjøpt inn to minibusser som blir brukt til å frakte elevene til ulike læringsarenaer, for eksempel oppdrettsanlegg og bedrifter

  • Skolen kjøper tjenester fra Blått kompetansesenter (BKS) som blant annet arrangerer utdanningsmesse og innovasjonscamp for ungdomsskoleelever. Det bidrar til å skape interesse for havbruk og den videregående skolen.