- Jeg unner ingen å gå gjennom det jeg har gjort. Jeg mistet nattesøvnen, så meg selv uten hus og hjem og ble sykmeldt fra jobb, sier Kari Hauge, sier bt.no.

Med én inntekt som renholder, boliggjeld og forsørgeransvar for en datter, ble hun anbefalt av sin kunderådgiver å låne mer for å skaffe seg økte inntekter. Det skulle ende med betydelig tap for renholdsoperatøren som til daglig jobber offshore.

- Jeg stolte på bankrådgiveren jeg hadde hatt gjennom 23 år. Jeg føler banken har misbrukt min tillit, sier Hauge.

Oppfordret

Historien med investering i «Spar X»-produkter startet i 2004. Hauges rådgiver oppfordret henne til å investere i et såkalt garantert spareprodukt med navnet «Spar X Optimal/Global».

Produktene fungerte slik at en viss sum ble skutt inn i banken, og pengene var kundene garantert å få tilbake etter at løpetiden var over, uten rente. I mellomtiden ble det gjort investeringer i ulike typer aksjer, som skulle gi en mulighet for gevinst når kontrakten gikk ut.

Hauge fikk lån på dagen, og mot et etableringsgebyr ble 400.000 kroner satt i produktet. Hun fikk noe avkastning på pengene fra 2004. Rundt 45.000 kroner etter at skatten var betalt, ifølge henne selv. Renter og gebyrer var da ikke trukket fra.

Gunstig marked

Høsten 2006 kom et nytt investeringstilbud fra Sparebanken Vest. Denne gangen også et «Spar X»-produkt.

Tidligere på året hadde hun fått klarsignal fra bankrådgiveren om lån til ny leilighet som kostet 2.790.000 kroner. Denne skulle overtas i 2007.

- Rådgiveren mente at markedet ikke kunne være gunstigere, og at investeringen ville gi et skikkelig bidrag til nedbetaling av boliglånet. Jeg hadde ingen penger igjen å investere, men ble tilbudt 500.000 i lån på dagen til å putte i «Spar X Energi og Eiendom«». Rådgiveren viste noen kurver over hvor bra dette kunne gå. Helst oppover, og aldri under streken. Jeg jobbet ekstra, og tenkte at jeg ville tåle den økte lånebelastningen i de tre årene investeringsperioden varte, forteller Hauge.

Lån på dagen

I november 2006 betalte hun de første rentene. Senere på året var det kontakt med banken angående den nye leiligheten, og på ny dukket et investeringstilbud fra bankrådgiveren opp. Nok et Spar X-produkt med navnet «Spar X Bric 40 II».

- Særlig siden jeg allerede hadde tatt opp stort lån, mente rådgiveren at dette ville det være den ideelle måten å bli kvitt gjeld litt fort på. Han brukte mye energi på å overtale meg. Jeg skjønte ikke egentlig hvordan investeringen virket. Eller risikoen med denne. Han mente jeg burde låne 600.000 for å sette i «Spar X Bric 40 II». Jeg var klar på at dersom det var en sjanse for å tape penger her, ville jeg ikke være med.

- Jo, men dette hadde vært min rådgiver i over 20 år. Jeg stolte på ham. Dessuten følte jeg meg nesten dum dersom jeg ikke gjorde som han rådet meg. Han fremstilte det som om jeg var en av de heldige som fikk være med å investere.

Hauge lot seg overtale, og skrev under låneavtalen på 600.000 kroner. På 14 måneder hadde rådgiveren solgt henne lånefinansierte investeringer på til sammen 1,1 millioner kroner.

Etter hvert som rentene økte valgte hun å skaffe seg en 50 prosent ekstrajobb på sykehus for å spe på inntekten. Lånene på de to investeringene kostet henne nå 6000 kroner i måneden i renter.

Greide ikke å betale

- Mot slutten av 2008 merket jeg at regningene ble for store. Jeg greide ikke å betale. Trass i ekstrajobben, ble det for mye. Jeg kontaktet banken for å få råd. Men rådgiveren min var sluttet, og en annen rådgiver ga beskjed om at jeg var havnet i et "skikkelig uføre".

- Den nye rådgiveren fortalte at dersom jeg ikke greide å betale, kunne det ende med at jeg måtte selge leiligheten. Spar-X-andelene mine måtte avhendes for å bli kvitt gjelden, selv om bindingstiden ikke var utløpt. Jeg måtte betale 120.000 kroner for å gå ut av kontraktene. Disse pengene hadde jeg ikke, men banken kunne tilby meg å låne dem. Det var ingen vei utenom, sier Kari Iren Hauge.

Tapte rundt 200.000

Investeringen som hun ikke trodde hun kunne tape penger på, var blitt til et økonomisk mareritt. Med renter, gebyrer og de 120.000 kronene for å avslutte, har Hauge tapt rundt 200.000 etter at skattefordelen av rentene er trukket fra.

Informasjonen om investeringene står i brosjyrer og kontrakter som ble undertegnet. I ettertid ser Hauge at hun skulle undersøkt mer selv. I brosjyren står det også at det kan bli betydelig tap dersom kontrakten avsluttes før tiden.

Sparebanken Vest vil ikke kommentere enkeltsaker. Informasjonssjef Lars Ove Breivik forklarer at rådgiverne ikke hadde provisjon av salget på «Spar-X»-produktene. I tillegg har de generelle retningslinjer for å kartlegge kundenes økonomi.

Naiv

- Jeg forstår at jeg har vært naiv og stolt på rådgiveren min i banken. Samtidig burde banken gå i seg selv i forhold til de salgsmetodene og produktene de tilbyr vanlige folk som meg, sier Kari Iren Hauge.

- Hva tenker du om at din kontakt i banken kalles rådgiver?

- De er selgere, og gir råd som gagner dem selv og banken. Ikke hva som tjener kundene. Fortsatt sliter jeg med å gå forbi banklokalet, og blir uvel bare jeg ser logoen. Og spør meg selv hvordan banken kunne råde meg til å ta så mye lån at jeg ikke greide å betjene dem.

Kari Iren Hauge har klaget både til Sparebanken Vest og til Finansklagenemnda. Saken hennes undersøkes nå nærmere av banken.

- Selv om det er mye penger jeg har tapt, er det mest prinsippet jeg er ute etter. Jeg håper det får en konsekvens for dem. Med renters rente.