Private asyloperatører kritiseres for at de håver inn på asylkrisa, enten med lukrative akuttplasser eller ordinære mottak med millionoverskudd.

Men ikke bare de private kan gjøre butikk: Både i Sunndal, Levanger og Tingvoll, som alle har egne asylmottak, går innvandrertjenesten som helhet i pluss med god margin.

- Vi leverer et «upassende stort» overskudd, vil noen kanskje si, sa Bente Mosbakk, sjef for innvandrertjenesten i Sunndal, da hun tidligere i uken ga råd til andre kommuner som vil drifte asylmottak.

Hun utdyper:

- Det er en forventning om at kommuner skal gå i null, men jeg ser ingen grunn til at vi skal skamme oss over overskudd når vi driver så bra, sier Mosbakk til Adresseavisen.

Og UDI applauderer:

- Det er interessant å høre om Sunndal. Mange kommuner tror bosetting og mottak er tapsprosjekt, men det behøver det altså ikke å være, sier UDI-direktør Frode Forfang.

Les også: - Kommunalt mottak kan være «gyllen mulighet»

Stordriftsfordeler

Det er bosetting av flyktninger, kvalifisering og drift av mottak samlet sett som gir Sunndal stordriftsfordeler. De siste årene har de gått i pluss på mellom 3 og 8 millioner. 2015-overskuddet på 20 millioner kan være noe blåst opp fordi de bosatte mange på slutten av året, men Mosbakk tror det uansett dreier seg om et overskudd på 16–17 millioner.

- Er du en kommunal asylbaron?

- Nei, og nettopp fordi lite av overskuddet kommer direkte fra mottaket. Ikke kall meg asylbaron, kall meg heller en offentlig gründer, sier hun.

Etter asylstrømmen tiltok i fjor sommer og høst, har de utvidet mottaket med 120 nye plasser, opp til totalt 364 plasser. De bosatte også rekordmange – 49 personer i fjor.

Les om operatøren som tok en snarvei: Asyloperatør kopierte fra tilbudet til konkurrent

80 prosent ut i jobb eller utdanning

Kommunestyrevedtaket er at de skal gå i null. Likevel leverer Mosbakk altså overskudd.

- Bruker dere nok ressurser på dem som de er tenkt til?

- Ja. Vi har gode resultater på landsbasis når det gjelder kvalifisering: Oppimot 80 prosent av de vi bosetter, går ut i jobb eller utdanning, sier Mosbakk.

Til sammenligning har Trondheim kommune ligget på under 50 prosent.

- Er asylmottaket i topp stand, eller sparer dere på standarden?

- Sammenligner vi med andre mottak, ligger vi godt an. Standarden må ses i sammenheng med at det er et midlertidg tilbud, sier Mosbakk.

Kommunen har lagt inn sprinkleranlegg på hele bygningsmassen, en investering på nærmere ti millioner kroner.

Godt på Levanger og Tingvoll

Bjugn, Ørland, Steinkjer, Leksvik og Oppdal har tidligere sagt til Adresseavisen at de ser på muligheten for å gå inn i businessen. Også Kristiansund, Trondheim, Stjørdal og Meråker var representert på UDIs informasjonsmøte om kommunale mottak denne uken.

- Kommuner i startfasen bør ikke forvente overskudd fra start. Da blir de skuffet. Vi har bygget opp dette siden 1988, sier Mosbakk.

Tingvoll kommune går også i pluss:

- Men får du enkeltbrukere som krever ekstra mye, for eksempel innen psykisk helse eller barn med spesielle behov, så blir det mer uforutsigbart, sier ordfører Milly Bente Nørsett (Ap).

I Levanger er det «ganske god butikk» å bosette, men mottaket er ikke nødvendigvis en overskuddsbedrift. De siste årene har de gått i pluss hvert år, og i fjor satt de igjen med ca. 3 millioner.

- Tidligere har vi hatt perioder med stram økonomi rundt mottaket, sier Randi Venås Eriksen, leder for innvandrertjenesten.

- Det er lov å tjene penger

Imdi gir tilskudd til kommuner som bosetter.

- Integreringstilskuddet er ikke øremerket. Det betyr at kommuner som driver godt, kan legge av midler til andre formål. Det er lov å tjene penger. Men hvis vi synes resultatene på introduksjonsprogram og integrering er dårlig, tar vi en dialog med kommunen, sier Imdis regiondirektør Rune S. Foss.

Mesteparten av «ekstrapotten» til Sunndal settes inn på et fond.

- Det skal brukes innenfor driften av innvadrertjenesten i tøffere tider. Der har politikerne tenkt langsiktig. Pengene går også til tiltak som kommer andre innbyggere til gode, som i fjor innenfor helse og skole, sier Mosbakk.

16 kommuner drifter

Det er totalt 16 norske kommuner som driver asylmottak i dag, og KS sier de driver under stadig trangere rammer:

- Vi hører at de synes det er vanskelig å få overskudd, og at det blir vanskeligere å forlenge driften når de må ut på nye anbudsrunder i konkurranse med de private, sier fagleder Nina Gran i KS.

Ifølge KS' beregninger mottar norske kommuner dessuten i snitt litt mindre per flyktning enn det som det faktisk koster å integrere han eller henne.

Kommunale asylmottak var også tema under KLPs kommunekonferanse i Trondheim torsdag. Adm. dir. i asylgiganten Hero, som drifter 64 mottak, sier bransjen ønsker flere kommunale mottak:

- Det gir kommunene bedre kontroll på lokalisering, mulighet for å koordinere tjenestene bedre og bedre overganger mellom mottak og bosetting i kommunen, sa Brekke.

Les også: Asylmottakseier tok ut 98 millioner

Les også: Mener UDI betaler en vanvittig pris til midtnorske akuttmottak

Sentrale personer ved asylmottaket på Sunndalsøra var torsdag samlet for å gå gjennom regnskapet. Fra venstre: Bente Mosbakk, Tore Vaagen, Jo Bakken, Per Ole Bratset, Anne-Mari Sæther og Øystein Rolandsen. Foto: tommy fossum
UDI-direktør Frode Forfang Foto: NTB scanpix
Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett Foto: Sigmund Tjelle
Fagleder Nina Gran i KS Foto: KS
Randi Venås Eriksen, leder for innvandrertjenesten i Levanger Foto: levanger kommune
Tor Brekke i Hero Foto: Hero