Det gamle klassebildet av studentene som i 1991/92 fikk tittelen sivilingeniører i elektronikk ved gamle NTH er unikt.

Flere skapte sine egne og andres arbeidsplasser med stort hell, og avgangsstudentene omtales ofte som superkullet.

Hva var spesielt med nettopp dette kullet? Og hvilke tips har de til dagens unge gründere? Oppdraget har spurt noen av dem.

Alf-Egil Bogen og Vegard Wollan møttes på Gløshaugen, i en felles lidenskap for mikroprosessorer. Neste uke kjøpes Atmel Norge av amerikanske Mikrochip Technology for 30 milliarder kroner.

Her kan du lese alt om oppdrag gründer

- Flytt fra Norge!

- De riktige personene møttes. Vi var en gjeng som ville det samme, vi var alle like gira og nysgjerrige, sier Bogen om superkullet.

Det var rett folk til rett tid:

- Situasjonen tidlig på 90-tallet var litt som den igjen er i dag, hvor det ikke er en selvfølge å gå rett ut i jobb. I mellomtiden har det nærmest vært arbeidssøkeren som intervjuer arbeidstakeren, men både i 1992 og i dag må du tenke annerledes og være mer fremoverlent. Du må skape selv, sier Bogen som i dag både er administrerende direktør i Novelda og investor. I tillegg står Bogen bak oppfinnerfestivalen Trondheim Maker Faire.

- Målet med Maker Faire er å øke interessen for nyskapning i regionen. Det vil samtidig øke statusen for å jobbe godt og bli flink på skolen, vi må få bort det negative med det å være nerd. Skal vi oppnå nyskapning kan ikke alle sitte i samme bås, vi må tørre å være individualister, sier Bogen.

Dem ser han mange av i dag.

- Det vil komme mange flere gründere fra kullene fremover nå enn det gjorde fra vårt. Ett av mine råd til dem som drømmer virkelig stort er å flytte fra Norge. Mange norske gründere i dag ønsker å selge selve sluttproduktet, det er kulest å selge direkte til brukeren. Men det krever en kompetanse det er lite av her i landet og det tar tid å få tak i det som finnes. Rekruttering av en ny ansatt som tar tre-fire måneder i Norge tar to uker i USA, og all den ekstra tiden har du ikke. Vi har skapt et samfunn som er veldig beskyttende og som ikke er egnet for raske endringer, det er altfor lite dynamikk. Det er heller ikke nok kapital.

Suksess skapes i team

Vegard Wollan viser også til at jappetiden var over når han skal forklare suksessen bak kullet han gikk på.

- Det var trangere tider, og dermed jobbet vi alle mye og innså tidlig at dersom vi skulle få en jobb måtte vi kanskje lage den selv. Vi hadde en fellesnevner av sult i oss, vi jobber hardt og var sultne på å lære mer og utvikle oss videre, sier Wollan.

Selv har han dette rådet til dagens gründere:

- For å lykkes er du avhengig av et godt produkt, derfor må produktet stadig testes og utvikles videre. En idé må aldri bli liggende, den må kastes eller forbedres og dette må skje ut fra markeds- og kundebehov. For å lykkes må du også jobbe i team, det blir sjelden suksess med kun enkeltpersoner. Utdanningsinstitusjonene i Trondheim har blitt flinke til å lære studentene dette, NTNU er viktig for nyskapning. Litt motvind kan jo en gründer møte i Trondheim, siden dette ikke er verdens navle. Samtidig blir verden stadig mer digital, og da spiller det ikke lenger noen stor rolle hvor i verden du er.

Viktig med erfaring

Geir Førre lot seg imponere over Bogen og Wollan i studietiden, og etablerte senere Chipcon sammen med medstudentene Sverre Dale Moen og Svein Anders Tunheim.

- Det året vi begynte på studiet var det fryktelig vanskelig å komme inn, det var vanskeligere å komme inn på sivilingeniør enn på medisin. Det gjorde at det var høy kvalitet på studentene. Det at flere av oss etter hvert etablerte egne bedrifter skyldes nok at vi ble inspirert av hverandre, uten at vi snakket så mye om det å starte egne bedrifter som studenter, sier Førre.

Det synes han heller ikke dagens studenter skal snakke så mye om.

- Det er positivt at det har blitt så mye snakk om gründing blant unge, men samtidig er det mye lettvinthet. Mange blir gründere for tidlig, før de er eksperter. De blir gründere fordi det høres morsomt ut, ikke fordi de har sett et reelt problem. Min råd er å få erfaring fra en bransje først. Som investor er jeg alltid skeptisk til å gå inn i bedrifter til gründere som kommer rett fra skolen, sier Førre som etter to vellykkede bedriftssalg nå bruker tid og midler til å investere i nyetableringer.

Mye hard jobbing

Eivind Bergsmyr gründet ørepluggprodusenten Nacre, men jobber i dag som partner i investeringsfondet Viking venture.

- Kullet var en samling av folk med veldig mye energi og pågangsmot. I tillegg var det noe med tiden. Vi vokste opp på 70-tallet og dermed ble vi vant til å stå på og ha høy arbeidsmoral. Det var gulltider for NTH-studenter da vi begynte, men da vi var ferdige var det igjen trangere tider. Dermed måtte vi stå på og jobbe hardt, det var ikke noe som skremte oss. Det var også svært høyt faglig nivå på professorene, sier Bergsmyr.

Rådet hans til dagens gründere er å jobbe hardt.

- Det er fantastisk å være gründer, men det krever innsats og hardt arbeid. Du må legge andre ting til side og ha høy arbeidsmoral, og heller ikke være redd for å bevege deg internasjonalt og ta kontakt med folk. Jeg sitter i mange styrer i start up-bedrifter i dag, og jeg merker meg fort om de jobber hardt nok.

Ikke bare gøy

John Raaum co-gründet Arctic Silicon Devices, .

- Det var en populær linje med flinke medstudenter og engasjerende forelesere. Samtidig var jobbmarkedet dårlig da vi var ferdige. Software-bransjen var i startgropa, og vi trakk veksler på USA hvor entreprenørskap var satt mer i system. Vi lærte business av Silicon Valley, hvor de var minst 15 år lengre frem enn vi var. Denne kombinasjonen gjorde at det ble etablert mange bra teknologibedrifter. Selv jobbet jeg mange år i Nordic Semiconductor før jeg satset for meg selv, sier Raaum som i dag jobber i investeringsselskapet Greenway Technology som utvikler teknologiselskaper

Han ber unge med en gründer i magen tenke lønnsomhet.

- Du må forstå verdien av det du tilbyr, det handler om å raskt teste ut hypotesen og skaffe kunder. Du må vite at det du tilbyr skaper verdi for kunden. Jeg jobber mye med ungt entreprenørskap i dag, og overraskes ofte over at mange har gode ideer, men mangler forståelse for at de også må ha god lønnsomhet. Det er gjerne mer vektlagt å ha det gøy. Å ha det gøy er viktig, men det er lønnsomheten som gjør det mulig å bygge en solid bedrift ut av en idé.

- Hold fokus!

Egil Eide er førsteamanuensis ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU. Han er også gründeren bak 3D Radar.

- Kullet vårt besto av mange med gode lederegenskaper og interesse for nyskapning. Klassemiljøet ble preget av dette på en positiv måte. I tillegg hadde vi gode forelesere og veiledere som trakk frem lokale bedrifter, gründere og suksesshistorier på en måte som skapte nysgjerrighet og inspirasjon. På begynnelsen av 90-tallet var det også usikre tider på jobbmarkedet siden vi slet med ettervirkningene av jappetiden og bankkrisen. Mange var derfor åpne for heller å arbeide med nyskapning enn å gå inn i store trygge selskaper, sier Eide.

Nå er det han selv som skal inspirere studenter, og han ber dem jobber hardt.

- Mitt beste tips til gründere er å arbeide hardt med ideen, oppsøke innovasjonsmiljøer der en kan lære å utvikle en god forretningsplan, gjøre gode markedsundersøkelser, og ikke minst lære å selge produktet/tjenesten samt lære hvordan en skal skaffe finansiering. Jeg tror også at det er viktig å skaffe noen nære medarbeidere som er villig til å ta risiko sammen med deg både i form av arbeidsinnsats og gjennom økonomiske investeringer. Det er et velkjent problem at det er vanskelig å skaffe finansiering i en tidlig fase, og en bør derfor forberede seg på at en må strekke seg langt for å få mest mulig ut av begrensede midler. Investorer ser ofte etter gründere som er sultne på suksess og som har bevist at de kan få fram prototyper uten å svi av altfor store summer. Det er også viktig å holde fokus i en tidlig fase og ikke fristes til å skifte kurs for ofte fordi enkeltkunder spør om sære løsninger.

Vegard Wollan og Alf-Egil Bogen møttes på Gløshaugen, i en felles lidenskap for mikroprosessorer.