Bondelaget er i ferd med å mobilisere kornbønder i Trøndelag til dugnad for å hjelpe kriserammede kolleger på Østlandet.
Nok til å løse krisen
- Dersom trønderske kornbønder er villige til det og været er greit, kan Trøndelag forsyne Sør-Norge med det som trengs av grovfôr til drøvtyggere. Beskjeden vår er: ikke slakt ned dyr, vent på kornhøsten i Trøndelag, sier Jon Gisle Vikan, organisasjonssjef i Sør-Trøndelag Bondelag.
LES OGSÅ: Kari håper på mye regn
- Teoretisk vil det etter årets kornhøst i Trøndelag kunne bli mellom 400 000 og 500 000 rundballer med halm. Noe av denne halmen trenger vi her i Trøndelag, men det aller meste kan sendes til Østlandet. Dette er nok halm til å løse krisen der nede, der tørken gjør at det er for lite grovfôr til husdyr. Hvis vi greier å mobilisere kornbøndene i Trøndelag, kan det løse problemet med at det er for lite fôr på Østlandet. Da vil det heller ikke være nødvendig å importere grovfôr, sier Vikan.
Tørke og varme
Tørken og varmen i sommer har ført til krise i landbruket på Østlandet og Sørvestlandet. Avlingene er betydelig lavere enn vanlig. Særlig produksjon av gras til dyrefôr er hardt rammet. Også i sørlige deler av Trøndelag er det i år langt lavere avlinger av gras til husdyr enn det som er vanlig. Uten mer fôr, må buskap sendes til slakting.
Halmen må behandles
Halm fra korn brukes vanligvis ikke til husdyrfôr. Det skyldes blant annet at halm inneholder mindre næring enn gras.
LES OGSÅ: Bønder i Oppdal reiste bort fra tørkerammede gårder
- Hvis halm behandles på riktig måte, kan drøvtyggere utnytte tre ganger mer av næringsstoffene, og da monner det så mye at krisen for våre kolleger på Østlandet kan bli løst. Halm kan være et fullverdig fôr hvis det behandles riktig, sier Vikan.
Behandlingen Vikan viser til er enten at det sprøytes ammoniakk inn i rundballer med halm, eller at halmballene tilsettes urea, som er et stoff rikt på nitrogen.
- Begge disse metodene vil føre til at halmen blir et godt grovfôr før drøvtyggere, understreker organisasjonssjefen i Bondelaget.
Unngår import
Og halm fra Trøndelag kan da løse fôrkrisen på Østlandet?
- Ja, det kan det. Hvis halmen blir tatt vare på og behandles, vil det også fjerne behovet for å importere grovfôr, sier Vikan.
LES OGSÅ: Kronikk: Det viktige vannet
Må overbevises
Vanligvis tar ikke bonden vare på kornhalm. Når kornet er slått, blir som regel halmen pløyd ned i åkeren.
Begge bondelagene i det nå sammenslåtte Trøndelag samarbeider om dugnaden for å få kornbønder til å ta vare på halm. Bondelagene har opprettet en nettside der de håper at kornbønder kan melde inn den halm-mengden som de tror de kan levere etter innhøstingen.
- Vi ber altså ikke kornbøndene om å selge nå. Vi forstår at de ikke kan selge før de vet hvor mye halm de har, men vi ber dem gi et estimat på hvor mye halm de regner med å få, sier Vikan.
Nettopp kornbøndene kan vise seg å bli bøygen i dette kriseprosjektet.
- Vi må overvinne den skepsisen en del kornbønder har mot å ta vare på halmen, sier Vikan.
Lite brukt som fôr
- Hvorfor er ikke halm blitt brukt som grovfôr?
- Det var et vanlig grovfôr tidligere, men de siste tiårene har det ikke vært vanlig, fordi gras er mer næringsrikt enn halm. Mange er nå uvant med å bruke halm som fôr, både de bøndene som har dette fôret og de som skal bruke det. Tørken har i år igjen gjort det aktuelt å bruke halm, fordi det rett og slett er altfor lite grasfôr, sier Vikan.
Bondelaget har foreslått standardkontrakter og priser når de prøver å etablere kontakt mellom selgere og kjøpere av halm.
- Dette forsøket på å løse krisen forutsetter at det også brukes grasfôr og et litt annet kunstgjødsel enn det som er vanlig å bruke. Denne dugnaden forutsetter Jon Gisle Vikan, organisasjonssjef i Sør-Trøndelag Bondelag.
God kornhøst
Adresseavisen skrev i forrige uke at kornbønder på Innherred ligger an til rekordstore avlinger i år. Alt i alt i Trøndelag mener landbruksmyndighetene at det i øyeblikket ligger an til å bli kornavlinger som er 90 prosent av et normalår.
- Det blir et pussig år, sier gårdbruker Ingrid Nilsen.
Hun og sønnen driver gård på Reppe i Trondheim. De har blant annet Trondheims første andelsbruk, der privatpersoner kan drive grønnsakdyrking. Gården har også produksjon av såkorn, svin og sau.
Selv om kornhøsten ser ut til å bli bra, gjør tørkesommeren at også gårdsbruket på Reppe har behov for å kjøpe grovfôr til dyrene.