Den unge bonden Nikolai Tellebon Ulvær (19) merker godt at prisene på diesel, kraftfôr og kunstgjødsel har gått opp. Særlig på kunstgjødsel som Nikolai må ha for å få gresset til å gro ekstra godt.

– Bonden som drev gården før meg kunne kjøpe kunstgjødsel for 60.000 kroner i året, mens for meg har prisen økt til 160.000 kroner. Jeg har ikke merka det så godt på kraftfôret ennå, men også dieselen koster mye mer enn før, sier Tellebon Ulvær.

Er bekymret

Lokalavisa Hitra-Frøya skrev om Nikolai i oktober i fjor, da den unge hitterværingen kjøpte seg sitt eget småbruk på Utset. Han hadde på det tidspunktet 21 melkekyr og skulle gjerne hatt seg noen flere, men bare det å eie sin egen gård var en stor drøm gått i oppfyllelse, kunne han stolt fortelle.

– Å være bonde går greit, sier Nikolai et halvt år senere. Men siden alt av utgifter går opp og inntekten ikke er god, så er han urolig. For at han ikke skal klare å drive den etterlengta gården sin.

– Jeg er ganske bekymra for at det ikke skal gå rundt.

Nå håper han at bøndene skal få mer penger å rutte med i forbindelse med årets jordbruksopprør.

Jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke for tida. Noe krigen i Ukraina har akselerert ytterligere. Denne uka kom bondeorganisasjonene med et rekordhøyt krav til staten på 11,5 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger i år.

- "Sjølingan" var ikke helt i hundre da jeg foreslo det første gang, men det kom seg, sa Nikolai Tellebon Ulvær i fjor da han nettopp hadde overtatt gården. Foto: Cecilia Brurok

Et historisk oppgjør

Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble overlevert Landbruks- og matdepartementet onsdag formiddag.

Bondelaget omtaler dette oppgjøret som historisk – i en tid det jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke.

– Skal bøndene fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier leder Bjørn Gimming.

– Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge. Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstraordinære kostnader, løfte bondens inntekt og bidra til fortsatt matsikkerhet, fortsetter han.

I fjor var kravet på 2,1 milliarder, og i 2019 var det på 1,9 milliarder kroner.

Vil ha kompensasjon nå

Bøndene krever 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2021 og ut 2022.

– Kostnadsveksten er uten sidestykke, sier Gimming og legger til at krigen i Ukraina har økt kostnadene ytterligere.

Det er Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag som forhandler med staten om rammevilkårene for alle norske bønder.

I forkant av forhandlingene varsler de to organisasjonene at forventningene til årets oppgjør er høye. Bakteppet er galopperende kostnader på alle fronter, som svekker en allerede dårlig lønnsomhet.

– Vi går inn i forhandlingene med et bakteppe få kunne forestille seg for ett år siden. Den økonomiske situasjonen i landbruket er svært alvorlig. Det handler om både tydelig inntektsløft og kompensasjon av ekstraordinære kostnader, sier bondelagsleder Bjørn Gimming.

– Rekordhøyt krav

Krigen i Ukraina har bidratt til at norske bønder har fått økte utgifter til både strøm, drivstoff og gjødsel.

Gimming har tidligere omtalt det som «tvingende nødvendig» å få på plass ordninger som kan bidra til sikkerhet for matproduksjonen. Hittil i år har unormalt mange storfeprodusenter bestemt seg for å legge ned og sende dyra til slakt.

Tidenes tøffeste

Landbruksminister Sandra Borch (Sp) har på sin side uttrykt vilje til å komme bøndene i møte, men venter et tøft oppgjør. Sågar det tøffeste noensinne.

– Det vi nå står i, er rett og slett ekstremt krevende, og det gjør at vi går mot det tøffeste jordbruksoppgjøret noensinne, slo statsråden fast overfor NTB/NPK tirsdag.

Hun understrekte at regjeringen ønsker å tette inntektsgapet mellom bønder og andre næringer.

– Nå handler det om å trygge arbeidsplassene ved å kompensere for de mange ekstra kostnadene. I tillegg må vi tette det store inntektsgapet mellom bønder og andre næringer, sier Borch.

Hun la imidlertid til at sistnevnte ikke lar seg gjøre i én omgang.

– Men vi må snu utviklingen i landbruket, og den snuoperasjonen må starte nå, sa hun.