Ingen er over og ingen ved siden av Salmar i Trøndelag. Lakseimperiet er på topp også når det gjelder statsstøtte fra Innovasjon Norge.

Adresseavisen har gått gjennom støtten fra Innovasjon Norge til virksomheter i Trøndelag i årene fra 2010 til 2017. I en serie artikler vil vi beskrive hva pengene er blitt brukt til og hvem som mottar støtte.

Salmar suverent på topp

Den som har mest, får også mest. I årene fra 2010 til 2017 mottok tre aksjeselskap i oppdrettsvirksomheten i Kverva og Salmar til sammen 288 millioner kroner i tilskudd og lån fra Innovasjon Norge. Salmar-systemet på Frøya, med hovedeier Gustav Witzøe, er med det øverst på listen over virksomheter som har mottatt mest i støtte fra Innovasjon Norge, det statlige og fylkeskommunale virkemidlet for å fremme næringsutvikling.

Havmerden fikk mest

Ocean Farming AS eier den såkalte havmerden, verdens største laksemerd. Dette selskapet har Salmar ASA som største eier, og har fått aller mest i støtte fra Innovasjon Norge i Trøndelag i årene fra 2010 til 2017. Ocean Farming AS er på topp både for største lån og for største tilskudd.

foto
Størst og mest: Verdens største merd for oppdrett av laks er suverent på topp over virksomhet som har fått støtte fra Innovasjon Norge de åtte siste årene.

Eieren av havmerden har fått lån på til sammen 175 millioner kroner. Havmerd-selskapet har også fått det største tilskuddet som er gitt i Trøndelag, med tilskudd på til sammen 37,6 millioner kroner. Vedtakene om lån og tilskudd til Ocean Farming er gjort i fem vedtak fra 2013 til 2016.

Videre støttet Innovasjon Norge i 2011 byggingen av lakseslakteriet Innovamar på Kverva på Frøya med et lån på 40 millioner kroner. Lånet ble gitt til selskapet Nordskag Næringspark AS. Senere er dette selskapet, som eier lakseslakteriet, solgt ut av Witzøe-sfæren.

foto
Lakseslakting: Salmars lakseslakteri på Kverva på Frøya er på listen over virksomheter som har fått mest økonomisk støtte fra Innovasjon Norge.

Selskapet Salmar AS fikk i 2015 et lån på 36 millioner kroner fra Innovasjon Norge.

Tildelingene til Witzøe-selskapene skjedde i årene fra 2011 til 2016. Summen for støtte til de tre selskapene er 288,6 millioner kroner.

Tre ganger mer enn nummer to

Witzøe-selskapene fikk nesten tre ganger så mye i statlig støtte gjennom Innovasjon Norge som nummer to på listen, et frakteskip-rederi i Osen. Redereiet fikk innvilget lån på 100 millioner kroner.

foto
Fangst av sild er den virksomheten som har fått nest mest støtte fra Innovasjon Norge de siste årene. Bildet er fra snurpenotskipet Rav, som eies av Peter Hepsø Rederi AS i Osen.

De ti neste virksomhetene på listen fikk fra 15 til 55 millioner kroner i lån og tilskudd.

- Mest privat kapital

Trond Tuvstein, finansdirektør i Salmar, understreker at oppdrettskonsernet har investert store summer i de årene der Adresseavisen har undersøkt støtten fra Innovasjon Norge.

- Det nevnte tilsagnsbeløpet utgjør cirka fem prosent av de totale investeringene i samme periode. Det betyr at det er privat kapital som i stor grad har finansiert veksten i Salmar, sier Tuvstein.

Han legger til at Salmar setter stor pris på at Innovasjon Norge er støttespiller for dem og industrien for øvrig.

- Havbruksnæringen er en betydelig vekstindustri, hvor det er blitt investert mange milliarder kroner bare de siste årene. Denne næringen skaper store ringvirkninger både for lokalsamfunnet og storsamfunnet, sier finansdirektøren i Salmar.

De 12 største

Dette er de største tildelingene av lån og tilskudd fra Innovasjon Norge til virksomhet i Trøndelag i perioden fra 2010 til 2017:

Salmar-systemet, Frøya (Salmar AS, Ocean Farming AS, Nordskag Næringspark AS). Har fra 2011 til 2016 fått innvilget 288,6 millioner kroner i lån og tilskudd. Salmar er verdens tredje største oppdretter av laks.

Peter Hepsø Rederi AS, Osen. Familieeid fiskebåtrederi. Fikk i 2016 100 millioner i lån. Lånet fra Innovasjon Norge er delfinansiering for en ny fiskebåt til 270 millioner kroner.

Biokraft, Levanger. Selskapet som bygger bioenergianlegg på Skogn fikk i 2016 to lån på til sammen 55 millioner kroner. Fabrikken skal bli verdens største produksjonsanlegg for flytende biogass.

Grøntvedt-systemet, Ørland. Har fem ganger fra 2010 til 2017 fått til sammen 55 millioner kroner i støtte, hovedsakelig lån, pluss noe tilskudd. Støtten er blitt investert i Grøntvedts fiskeforedlingsfabrikk for sild og makrell på Uthaug i Ørland.

Gullaas Shipping-systemet, Nærøy. Gullaas Shipping AS og to andre selskap i konsernet har fra 2011 til 2016 fått til sammen 47 millioner kroner i støtte. Gullaas er et fraktebåtrederi. Selskapet opplyser at støtten fra Innovasjon Norge aldri ble brukt, fordi prosjektet ble lagt bort. Ideen var å kjøpe et frakteskip som skulle frakte gods for Felleskjøpet.

Overhalla Hus AS, Overhalla. Fikk i perioden 2011 til 2015 innvilget sju tilskudd og lån på til sammen 43,7 millioner kroner. Selskapet produserer hus og hytter.

Kongsberg-konsernet, Trondheim. Virksomheten i Trondheim (Maritime og Digital) har fått støtte fra Innovasjon Norge for til sammen 43,7 millioner kroner. Kongsbergs virksomhet i Trondheim er knyttet til teknologi og utstyr til maritim industri og programvare for maritim industri og energisektoren.

Powel AS, Trondheim. Teknologiselskapet fikk i 2015 og 2017 lån og tilskudd på til sammen 27 millioner kroner. Powel utvikler programvare for energisektoren og andre områder som driver med samfunnskritisk infrastruktur.

Stener Hepsø Fiskebåtrederi AS, Osen. Fikk i 2017 25 millioner i lån. Eierne av de to Hepsø-rederiene i Osen er i slekt, men drift og eierskap er adskilt.

Arnøyfjord AS, Nærøy. Fikk innvilget lån på 19,5 millioner kroner i 2010. Selskapet er et fiskebåtrederi.

Kongsmoen AS, Høylandet. Fikk i 2014 innvilget 12 millioner i lån og fire millioner i tilskudd, til sammen 16 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. Bedriften skulle etablere kalkgruve på Høylandet, men planen ble aldri realisert. Selskapet ble lagt ned i januar 2018.

Vikahav AS, Roan. Har fått til sammen 15 millioner kroner i lån og tilskudd. Vikahav er et oppdrettsselskap.

foto
Biogass: Byggingen av verdens største anlegg for produksjon av flytende biogass på Skogn er den tredje største mottageren av statsstøtte i Trøndelag de siste årene. Bildet er fra byggestarten i 2015. Fra venstre Håvard Wollan og Marianne Langvik, begge fra Biokraft AS, Stein Østerhus, NTNU og Olav Dehli, Fiborgtangen Vekst AS.

4,6 mrd. til Trøndelag

  • I alt har Innovasjon Norge fra 2010 til 2017 bevilget nær 4,6 milliarder kroner i støtte til 5114 mottagere i Trøndelag.

  • Noen virksomheter har fått flere bevilgninger, og enkelte av mottagerne er i samme konsern. Antall støttemottagere er derfor i realiteten en del lavere enn 5114.

  • 864 av støttebeløpene er mindre enn 100 000 kroner. Det minste enkeltbeløpet er 4050 kroner. Det største enkeltbeløpet er 150 millioner kroner.

  • Om lag 530 av mottagerne er blitt nedlagt etter at de fikk støtte fra Innovasjon Norge. Nedleggelsen skyldes konkurs, tvangsoppløsning, frivillig oppløsning, eller at foretaket er slått sammen med andre.

  • Oversikten viser vedtak om bevilgning fra Innovasjon Norge. Av ulike grunner er det noen virksomheter som ikke har brukt støtten de har fått bevilget.

  • Oversikten viser kun støtte fra Innovasjon Norge. Støtte fra andre offentlige organer, som Forskningsrådet, Siva og Enova, er ikke tatt med.

Disse kommunene har fått mest i støtte 2010-2017

Kun to av de 12 virksomhetene på topplisten holder til i Trondheim. Likevel er Trondheim den kommunen i Trøndelag som i antall støttemottagere og i beløp har fått mest støtte fra Innovasjon Norge.

  • Trondheim (1000 mill.), fordelt på 1215 mottagere

  • Steinkjer (267 mill.), fordelt på 418 mottagere

  • Verdal (144 mill.), fordelt på 230 mottagere

  • Røros (131 mill.), fordelt på 196 mottagere

  • Levanger (185 mill.), fordelt på 193 mottagere

  • Inderøy (111 mill.), fordelt på 166 mottagere

  • Stjørdal (82 mill.), fordelt på 158 mottagere

  • Oppdal (77 mill.), fordelt på 134 mottagere

  • Nærøy (153 mill.), fordelt på 112 mottagere

  • Overhalla (148 mill.), fordelt på 109 mottagere

Disse kommunene har fått minst, målt i antall mottagere. Beløp i parentes:

  • Roan 30 (42,4 mill. kr)

  • Fosnes 27 (19,0 mill. kr)

  • Skaun 24 (17,9 mill. kr)

  • Osen 23 (149,2 mill. kr)

  • Agdenes 22 (10,0 mill. kr)

  • Leka 21 (22,4 mill. kr)

  • Snillfjord 19 (27,3 mill. kr)

  • Holtålen 16 (35,6 mill. kr)

  • Klæbu 13 (13,0 mill. kr)

  • Mosvik 5 (16,1 mill. kr)

Disse næringene har fått mest i tilskudd og/eller lån fra Innovasjon Norge i 2010-2017:

Tallene per bransje er ikke helt sammenlignbar med den andre statistikken, men gir likevel en pekepinn om hvilke næringer som får mest støtte. Summen for støtte til jordbruk/skogbruk er i realiteten en god del lavere enn det som går frem av tabellen.

  • Jordbruk/skogbruk: 2838 mill. kr

  • Industri: 908 mill. kr

  • Fiske/oppdrett: 708 mill. kr

  • Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting: 466 mill. kr

  • Informasjon og kommunikasjon: 412 mill. kr.