Målestasjonen Mjøen i Oppdal kommune har målt 0,6 millimeter nedbør i løpet av 55 døgn, fra 13. mai til 6. juli. Dette er mindre enn én prosent av normalnedbøren for denne perioden, og har skapt en krevende situasjon for jordbruket.

Sauebonden Eivind Såstad Mjøen har vært heldig. Det renner en bekk like ved jordene hans, og han har derfor sikret seg rundt 70 prosent av normalavling ved førsteslåtten.

- Vi er glade i fint vær vi bønder òg, men vi driver veldig væravhengige bedrifter, sier han.

Lokale byger og bekker har gjort at bøndene blir truffet ulikt av været. Mange av bøndene i Oppdal har kun 30 prosent av normalavling. Såstad Mjøen forteller at flere av dem som er hardest rammet nå har reist bort for å komme bort fra situasjonen.

- De orker ikke se på utviklingen, og reiser bort. De ser små muligheter for at situasjonen kan forbedres i år, sier han.

Det er vann-krise for bøndene i Oppdal. Sauebonden Eivind Såstad Mjøen har tilgang til vann gjennom en bekk, men disse kan også gå tomme.

Store økonomiske tap

Normalt ville bøndene i Oppdal slått jordene to ganger. Da det ikke har regnet siden mai har jorden blitt knusktørr, og gresset vokser ikke opp igjen. Snøen som vanligvis smelter til vann fordampet i år, på grunn av den plutselige varmen i mai.

Såstad Mjøen forteller om en bonde som fikk fôr til 20 dager på førsteslåtten. Samme bonde må da avle fôr til 200 dager på en andreslått som kanskje aldri kommer.

Nå står bøndene foran en rekke vanskelige avveininger, og de vet ikke hva de skal gjøre når høsten kommer.

For hver uke uten regn blir jorden tørrere og tørrere. Bøndene kan slå gresset nå – men dyrene må også ha mat når de tas ned fra beitet. De kan ta ned dyrene fra beite tidligere enn planlagt – men de må også ha mat til dyra gjennom hele vinteren. De kunne kjøpt fôr – men det er tomt i store deler av landet. Resultatet kan da bli at dyr må slaktes.

Bøndene i Oppdal vanner både innmark og utmark. - Uansett om vi vanner fordamper det bare. Jorden er knusktørr, det dogger ikke engang i gresset, forteller Kari Toftaker, leder i Oppdal bondelag.

Anslår 200 millioner i erstatningsutbetaling

- Løsningen for noen blir å redusere antall dyr, men da kan det ta mange år før man er tilbake på samme nivå igjen. Utrolig mange klarer seg på et vis, men mange vil få store økonomiske tap, sier Såstad Mjøen.

Han forteller at det begynner å bli tørt i fjellene, og at det ikke er meldt særlige mengder nedbør fremover.

- Går det tomt i bekken blir det ikke vann på noen. Her er vi vant til at det regner to ganger i uken, ikke at det er tørt i to måneder, sier han.

Landbruksdirektoratet anslår erstatningsutbetalinger for avlingssvikt til 200 millioner kroner i år på nasjonal basis, ifølge NRK. Vanligvis ligger den summen på 30 til 40 millioner i året. Adresseavisen har forsøkt å innhente regionale tall, men de er foreløpig ikke klare.

Lokale byger og bekker har gjort at bøndene blir truffet ulikt av været. Mange av bøndene i Oppdal har kun 30 prosent av normalavling, mens andre er oppe i 70 prosent av normalavling.

- Redd noen kaster inn håndkleet

- Jeg vet ikke om vi vil bruke ordet «krise», men det føles sånn for mange, sier leder Kari Toftaker i Oppdal Bondelag.

Hun forteller om en optimistisk bygd, der ingen vil bli sett på som sytete eller klagete. De er stolt av landbruket i bygda, men har hatt uflaks. I fjor søkte en fjerdedel av bøndene i Oppdal om avlingsskadeerstatning grunnet isbrann. I år er skadene sannsynligvis enda mer omfattende.

- Det er vondt å høre om de som reiser bort nå. Jeg er redd noen kaster inn håndkleet fordi de ikke orker mer, sier hun.

Toftaker forteller at de som har tilgang til vanningsanlegg vanner dag og natt på innmarka, noe som reduserer avlingstapet.

- Jorda er knusktørr, det dogger ikke engang i gresset om morgenen. Jorden tar ikke imot vann før det har rent en stund, sier Toftaker.

Kari Toftaker og Eivind Såstad Mjøen er bekymret for bøndene i Oppdal.

Svært lavt grunnvann

Det kan hydrolog Per Ludvig Bjerke i Norges vassdrags- og energidirektorat bekrefte.

- Det er behov for rundt 100 millimeter regn på tre-fire dager for at jorden skal bli tilstrekkelig oppbløtt, og vannet skal trenge ned i grunnen. Nedbøren fra søndag til mandag hjalp derfor lite på situasjonen for bøndene, sier Bjerke.

Tørken har nemlig medført et svært lavt grunnvannsnivå i store deler av Trøndelag. Flere grunnvannsstasjoner i landsdelen har registrert de laveste nivåene for denne tiden av året noen gang. På Abrahamsvoll ved Røros har det aldri blitt målt en lavere grunnvannstand 1. juli siden målingene begynte i 1969, opplyser NVE.

- Mange steder har jorda en hinne etter langvarig tørke slik at mindre regnskyll bare liggende oppe på jorden, sier Bjerke. Vannkrisen er verst for bønder som ikke har tilgang til bekker eller brønner, forteller han.

- Bønder med tilgang på vann kan også være utsatt. Med så ekstreme nedbørforhold kan også brønner og mindre bekker tørke ut. Da kan den eneste løsningen for bøndene være å hente buskapen fra utmarksbeite, sier Bjerke.

Værprognosene for de neste ti dagene viser lite eller ingen nedbør i Trøndelag. Det kan imidlertid komme spredte ettermiddagsbyger i indre strøk, melder Meteorologisk institutt.