Mandag åpnet kontoret offisielt på Brattøra i Trondheim.

I et stort kontorareal i Tollboden skal ansatte fra Skatteetaten, Arbeidstilsynet, politiet, Nav, kemneren i Trondheim og Tollvesenet samarbeide for å ta de mest kompliserte og grove tilfellene av arbeidslivskriminalitet.

Til sammen 14 personer vil blitt flyttet fra de ulike etatene. For å finansiere arbeidet får kontoret i Trondheim 24 millioner kroner fra Arbeids- og sosialdepartementet. Pengene må imidlertid deles med et lignende kontor som også er opprettet for kristiansandsregionen.

Flere aksjoner

De siste årene har tilfellene av brudd på arbeidsmiljøloven både blitt flere og mer alvorlige. Selv om Østlandet har vært verst rammet, har det også vært avdekket alvorlige tilfeller i Midt-Norge. De nevnte etatene har allerede samarbeidet i Trondheim i en egen arbeidslivskriminalitetsgruppe (Akrim-gruppe) siden januar i fjor. Dette på eget initiativ.

Et eksempel på arbeidet er aksjonen etatene hadde mot flere bilvaskefirmaer i Trondheim, der det ble oppdaget svært farlige boforhold og sosial dumping. De samme etatene avdekket også farlige boforhold under oppussingen av en leilighet i et borettslag i Trondheim.

Nå blir imidlertid arbeidet kraftig styrket. Trondheim og Kristiansand blir den fjerde og femte byen i Norge som får en Akrimgruppe med direkte statlig finansiering. Fra før finnes det kontorer i Oslo, Bergen og Stavanger.

I fjor kontrollerte disse tre kontorene 1500 virksomheter og holdt 12 større aksjoner innen bygg og anlegg, bilpleie, bilverksteder og serverings- og utelivsbransjen.

Dette førte til 80 bortvisninger fra arbeidsplassen og 27 utvisninger etter utlendingsloven.

Bekymret for utnytting av asylsøkere

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), som åpnet kontoret i Trondheim mandag, sier at kriminaliteten i arbeidslivet er en stor bekymring for regjeringen.

- Vi prioriterer dette arbeidet høyt. Vi ser arbeidere som blir utnyttet og lever på det som nærmest må karakteriseres som slavekontrakter. I tillegg er dette alvorlig for arbeidslivet, de useriøse bryter bevisst lover og regler for å få konkurransefortrinn. I tillegg stjeler de fra fellesskapet. Det vi er bekymret for nå, er at asylsøkere skal bli utnyttet og dratt inn i disse miljøene. De har få muligheter til å komme seg ut på egenhånd, sier Hauglie.

Penger går ut av landet

Men kriminalitet i arbeidslivet er ikke enkelt å avdekke. Tidligere saker har vist at både penger, mennesker og materialer flyttes på tvers av landegrenser og gjør det vanskelig for myndighetene å følge opp. Hauglie innrømmer at det er en utfordring, men hevder at det også gjøres tiltak på andre arenaer.

- Ved å opprette felles kontor for etatene blir man i stand til å følge pengene. Det er viktig, for penger er jo stort sett motivasjonen for kriminaliteten. Jeg har også tatt initiativ overfor Polen, Romania og Litauen om et utvidet samarbeid på dette punktet. Jeg har fått gode tilbakemeldinger. Blant annet ønsker Romania et enda tettere samarbeid enn det jeg opprinnelig skisserte, sier Hauglie.