Anders Eggen er forskrekket over stadig nye planer for omdisponering av dyrkajord. Melhus har lenge vært under press. Både når det gjelder areal til veg, boliger og industri.
Jordflytting
– Den beste jorda ligger sentrumsnært. Mange peker på jordflytting og dyrkbar jord som er ute av drift. Men jord som flyttes kommer som regel til en plass med kortere vekstsesong, og dermed mindre muligheter for matproduksjon. Det er en mulighet, men ingen ting slår det å bruke den gamle kulturjorda når det gjelder kvalitet og produksjonsevne. Den må vi ta vare på, sier Anders Eggen.
På bildet er han på Gimsøya ved Varmbu. Et område han karakteriserer som førsteklasses grønnsaksjord. Her kan det dyrkes både matkorn og grønnsaker. Her skal det bygges flere hundre bolighus. Planene er godkjent for flere år siden. Enhetsleder for arealforvaltning, Guri Vik, svarer lengre ned i artikkelen om det er mulig å reversere disse planene.
Endret verdensbilde
Anders Eggen mener at mange har fått øynene opp for matvaresikkerhet etter krigen i Øst-Europa. Norsk produksjon blir stadig viktigere i en situasjon der de største produsentene av korn og mais i verden struper igjen eksporten.
– Forbrukerne ser nok en gang at maten ikke automatisk havner i butikkene. Sjølforsyning blir viktigere, og det kan bli kamp om både mat og dyrkajord. En matvaresituasjon som er ute av balanse kan true verdensfreden. Sjøl om vi i Norge har penger, betyr det ikke at vi dermed får kjøpt mat fra utlandet, dersom det plutselig ikke er mat å få kjøpt, mener Eggen.
Det er på en slik bakgrunn han er bekymret for at dyrkajord i Norge går tapt. Og han forstår ikke politikernes prioriteringer. Heller ikke de som styrer lokalt.
Misforstått jordvern
Eggen ser at mange misforstår jordvern.
– Mange tror at jordvern er et slags bondevern. At vi står på barrikadene for vår egen overlevelse. Men sånn er det ikke. Bønder er flinke og allsidige folk, og finner seg lett annet arbeid og andre inntekter dersom dyrkajorda blir borte. Jordvern handler om forbrukeren som trenger mat. Hendelsene i Øst-Europa viser at overfloden ikke nødvendigvis strømmer innover oss i framtida. Vi gjør våre barn og barnebarn er stor bjørnetjeneste dersom vi fortsetter å bygge ned matjord i samme takt som vi har gjort, sier Anders Eggen.
Han påpeker at økonomien i landbruket er svak, og at dette også bidrar til at matjorda har et dårlig vern. Grunneiere ser altfor lett en alternativ bruk.
Oppfordring til kommunene
Den 23. mars ble det sendt ut et brev til alle kommunene fra landbruks- og matminister Sandra Borch og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Her kom det sterke oppfordringer om å ta vare på dyrkajorda, i tråd med hurdalsplattformen. For 20 år siden var det 2,3 dekar jordbruksareal i drift pr. innbygger i Norge. I 2020 var tallet 1,8 dekar. For å opprettholde dette arealet kreves én million dekar nytt jordbruksareal innen 2050. Ikke en reduksjon. Dette er et viktig budskap i brevet.
Lang forhistorie
Deler av Gimsøya har vært regulert til utbygging helt siden 1997. For 20 år siden ble det vedtatt en reguleringsplan for nedre Melhus, der området lå inne med enda større areal. Nå pågår en detaljregulering, og Tobb er utbygger av flere hundre boliger.
Enhetsleder Guri Vik sier at toget er gått for dyrkajorda på Gimsøya.
– De planene som er lagt er juridisk bindende, og vår planlegging skal være forutsigbar. Jeg ser ikke hva som kunne ha stoppet dette. Det måtte kanskje være et brev fra Landbruksdepartementet, sier Guri Vik.
– Vil dyrkajorda får endret status i tida framover?
– Ja, absolutt. Signalene er tydelige på at jordvernet vil bli sterkere. Situasjonen i verden krever at temaet blir satt på dagsorden. Men lokalt sitter vi hele tida i en klinsj. Vi ønsker å ha ei viss sentrumsutvikling. Samtidig vet vi at sentrumsområdene har den beste dyrkajorda, sier Guri Vik.