Lakseoppdrettere har fått øynene opp for et kamerasystem for overvåkning av laks i merder. Kamerasystemet, som er proppfull av avansert teknologi, er utviklet av Sealab AS på Nyhavna i Trondheim.
LES OGSÅ: Roboter og droner skal hindre rømming
Kameraet gir ikke bare knivskarpe undervannsbilder. Ved hjelp av kunstig intelligens har Sealab gjort det mulig å identifisere hver enkelt fisk i merder der det svømmer flere hundre tusen laks.
LES OGSÅ: Kronikk: Laks er den nye oljen
Sealab drives av far Milan (54) og hans sønn Oscar (26) Marković fra Trondheim.
Bryter snart vannskorpen
Bedriften er like ved å bryte vannskorpen, fra et miserabelt liv som en halvdød idé, holdt i live av en sta og ærgjerrig gründer, til å bli en bedrift i kraftig vekst, med kunder som står i kø.
- Jeg hadde holdt på i mange år med kameraplanene uten å komme noen vei. Høsten 2013 sa jeg til Oscar at nå legger vi bort dette og begynner med noe annet. Men da var det en som så kameraet og mente at det ville være perfekt for oppdrett. Han sa at vi kunne bli de første i verden som kan kjenne igjen hver enkelt laks i en oppdrettsmerd, sier Marković.
LES OGSÅ: Mat fra trøndelagskysten kan gi 38 000 nye jobber
Gjennombrudd med fire laks
Sammen med Oscar skaffet han til veie fire oppdrettslaks i Ravnkloa.
- Vi fikk laget en algoritme, og forsøk med disse fire laksene viste at datasystemet faktisk var i stand til å kjenne dem igjen. Det var et gjennombrudd, sier Milan Marković.
LES OGSÅ: Slik kan «Trøndelag redde verden»
I dag har far og sønn Marković sikret seg støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet, mens oppdrettsselskapene står i kø for å kjøpe kameraet og datasystemet som hører til. De har også fått inn kapital fra investorer, men familien Marković har fortsatt flertallet av aksjene.
Fikk 600 kroner
Milan Marković legger ikke skjul på at det har vært noen tøffe år.
- Da fjellskoene ble solgt for 600 kroner på Finn.no, eide jeg absolutt ingen ting. Alt var blitt investert i bedriften, sier Sealab-gründeren.
LES OGSÅ: Rekord for sjømateksport i juli
Det er et stykke fra den gangen 600 kroner hadde stor betydning, til nåsituasjonen. Neste år venter far og sønn Marković at Sealab vil omsette for anslagsvis 250 millioner kroner. Undervannskameraet sender bilder i kinokvalitet fra oppdrettsmerder. Foruten å kjenne igjen hver enkelt laks, kan utstyret brukes til automatisk telling av lakselus. Sealab har puttet så mye avansert teknologi inn i kamerasystemet at bedriften nå er like mye en IT-leverandør som en aktør som leverer kamerasystemer til havbruk.
Åtte mastergrader
Åtte ingeniørstudenter ved NTNU skrev sine masteroppgaver i havromsteknologi med utgangspunkt i Sealab. Sju av dem er senere blitt ansatt i bedriften.
- Vi er nå 16 ansatte, pluss 12 innleide konsulenter, men planlegger å bli 44 ansatte før årets slutt. Vi rekker kanskje ikke å rekruttere alle disse før årsskiftet, men bedriften er i sterk utvikling og trenger flere folk, sier Oscar Marković.
Før årsskiftet planlegger Sealab å levere 120 kamerasystemer, mens det neste år budsjetteres for 1000 enheter, det vil si undervannskamera med tilhørende egenutviklede lys og programvare. Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap, er pilotkunde. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Telenor og Sintef er andre samarbeidspartnere. Forskningsrådet har bevilget 18 millioner kroner til et forsknings- og utviklingsprosjekt om hvordan laks kan identifiseres på individnivå.
Digital laks
Teknologien fra Sealab er en del av utstyret som nå dukker opp og som de neste årene kan komme til å robotisere og automatisere deler av oppdrettsindustrien. Kameraet er 25 centimeter høyt og veier 3,2 kilo. Kameraet og det tilhørende lyset senkes ned i merden. Live-bildene av laksen kan overføres via fiberoptisk kabel til hvor som helst i verden.
LES OGSÅ: Wanted: Store, trønderske teknoselskaper
- Vi har spesiallaget dette for overvåkning av laks, men kamerasystemet kan egentlig brukes til alt som skjer under vann, sier Oscar, som er daglig leder i Sealab.
Halvstuderte røvere
Far og sønn Marković er halvstuderte røvere i elektrofag, men folkene de har knyttet til seg er ingeniører innen kybernetikk og elektronikk fra NTNU. Sealab samarbeider blant annet med AI-laben på Gløshaugen, miljøet som forsker på kunstig intelligens.
- Tidligere ble vi ikke tatt på alvor når vi, uten akademisk grad, kom til NTNU. Det blir vi nå, fastslår Milan Marković.
Hva sier laksen?
Sealab har løst gåten om knivskarpe bilder fra laksemerden. Neste skritt er å finne ut mer om lydene som laks mottar og sender.
- Lyd kan ha stor betydning for laksens velferd, men det vet vi lite om ennå. Vi skal bidra til å finne ut mer om laks og lyd. Vi vet at laks lager lyd, men ikke hva de betyr og hvordan laks påvirkes av lydene som omgir dem i sjøen, sier Milan Marković.
Fabrikk på Dora
Samtidig med hektisk oppbemanning, skal Sealab også starte produksjon av kamerasystemet.
- Vi ønsker å produsere i Trøndelag. Dora her på Nyhavna (en av de gamle ubåtbunkerne) kan være et aktuelt sted for kamerafabrikk, sier Oscar Marković.
Navnet Marković kommer fra Milans far, som var serbisk krigsfange i Norge under andre verdenskrig. Han ble værende i Trondheim etter krigen.