På sekstitallet ble gamle biler fra 20- og 30-årene brukt som russebiler, eller de ble oppkjøpt av svensker som hadde fått sansen for veteranbiler noen år før norske entusiaster.Undertegnede var selv en av dem som begynte å tråle bygdene rundt Trondheimsfjorden etter gamle biler mot slutten av sekstitallet og tidlig i 70-årene. Svært ofte fikk vi høre at, nei, den gamle Ford'en var nok solgt til en svenske noen år tidligere.
Packard-kupp
Heldigvis havnet ikke Packard'en som Øyvind Ofstad kjøpte for 3000 kroner i 1967, på den andre siden av Kjølen. Øyvind hentet den hjem til Trondheim året etter, og vi vil nok tro at mange av dem som fikk se det staselige kjøretøyet tenkte at sannelig kunne de bygge biler i tidligere tider. I den lille kjerne av veteranentusiaster som var aktiv i Trondheim på denne tiden, var A-Ford{rsquo}en bilen som var mest vanlig. Den svære Packard{rsquo}en med rekke-8'er innga ærefrykt, og inspirerte nok flere til å jakte på litt edlere, eksotiske varer på fire hjul. Etter hvert var det blitt så mange gammelbilfrelste, spesielt siden det var mange studenter som også var grepet av feberen, at man i 1972 fant tiden inne til å stifte Trøndelag Veteranvognklubb.
Kunnskapskilde
Øyvind Ofstad har i alle årene siden vært en av de mest trofaste deltagere på klubbens møter, og et vandrende leksikon når det gjelder trøndersk bilhistorie. Han har vært sentral i arbeidet med å få en av byens første biler tilbake til Trondheim, Wartburg'en fra 1903 som nå står på Trøndelag Folkemuseum. Det er også for en stor del Ofstads fortjeneste at den sjeldne 1910 Vivinius som har hørt til på Egge gård i Steinkjer, er berget, og nå er tilbake der den opprinnelig hørte hjemme. Men det er det eksklusive, amerikanske bilmerket Packard som har stått i fokus for Ofstads veteranbilinteresse. Med basis i eldre utgaver av Hvem eier bilen og Bilkalenderen, tok han kontakt med personer rundt om i Norge som sto oppført som Packard-eiere. I 1976 fant han og kjøpte en 1927 Packard på Finnskogen. Det utrolige med denne var at den hadde tilhørt samme eier helt siden 1927, og med litt gjennomgang av motor og bremser lot den seg starte etter å ha stått i mange år! Det sier litt om Packard-kvaliteten.
Spredning av virus
Denne bilen ble formidlet videre til en klubbkollega, Torolf Pettersen, som dermed også fikk et sterkt anfall av Packard-feber og i dag har fire biler av dette merket. Flere andre i Trøndelag Veteranvognklubb er smittet av det samme Packard-viruset, og i dag er det ca 15 Packarder i trondheimsområdet. Siste Packard forlot samlebåndet i 1958, men det har aldri vært så mange Packard'er i vårt distrikt. Ofstad har mange historier om jakt på gamle biler og spredning av veteranviruset, nok til en hel bok. Vi nøyer oss med å avslutte med å fortelle hvordan han selv fikk viruset. Det skjedde så langt tilbake som i 1953, da han så Wartburg'en som nå står på Sverresborg, delta i studentenes UKE-tog.