- Midt-Norge er Norge i miniatyr, og vi har derfor ikke merket tidenes oljenedtur så godt. Når ei næring er på vei ned, har ei annen opptur, sier konserndirektør for næringsliv i Sparebank 1 SMN, Vegard Helland.
Banken presenterte denne uka sitt årlige konjunkturbarometer for de to Trøndelags-fylkene og Møre og Romsdal. Fjorårsregnskapene til rundt 40 000 bedrifter er analysert. Konklusjonen er at regionen har en robust næringsstruktur, som står seg godt i både gode og mer krevende tider.
- Høsten 2016 kom et markert trendskifte, og de første tegnene til opptur, sier Helland.
Økt omsetning
Både i Sør- og Nord-Trøndelag hadde bedriftene en samlet omsetningsvekst i fjor, på henholdsvis 5,2 og 5 prosent.
Sør-Trøndelag hadde den høyeste veksten i regionen, og på omtrent samme nivå som i 2015. I Nord-Trøndelag var veksten lavere i 2016 enn året før. Driftsmarginene har økt for bedriftene i begge fylkene. Særlig havbruk trekkes fram for å forklare veksten i verdiskapningen.
I Nord-Trøndelag er veksten særlig høy i Namdal. En av bedriftene som holder til her, er det familiedrevne fiskeoppdrettsselskapet Bjørøya i Flatanger, som også har oppdrettsvirksomhet i Roan, Osen, Nærøy, Vikna og Leka. Selskapet som har 50 ansatte, omsatte for 387 millioner kroner i fjor, og fikk et overskudd før skatt på 150 millioner.
Positive signaler fra norsk industri
Høy laksepris
Medeier og daglig leder Per Anton Løfsnæs skriver at de venter ytterligere vekst i år, fordi lakseprisen har vært god samtidig som produksjonen har gått meget bra.
I en e-post til Adresseavisen beskriver han bakgrunnen for de gode tallene de siste årene slik:
- Gode laksepriser, nye konsesjoner, bedre kontroll på lus og mindre avlusning gir bedre tilvekst, god utnyttelse av konsesjoner og god drift i samdriften vi har med Midt-Norsk Havbruk. Det er flinke folk i begge selskap, skriver Løfsnæs.
Også for Bjørøya har lus ført til store kostnader.
- Det har ført til store investeringer i ikke-medikamentelt avlusningsutstyr og rensefisk, skriver Løfsnes.
Sammen med flere andre oppdrettsselskaper har Bjørøya etablert Namdal Rensefisk, som er verdens største produksjonsanlegg for rognkjeks, som spiser lus.
- Vi tror på kostnadsnedgang for havbruk når det gjelder lus. Det er blant annet bygd mange anlegg for rensefisk, sier Helland.
Frykter mindre byggeaktivitet
Bankdirektøren peker også på utviklingskonsesjonene, som skal stimulere til nye tekniske løsninger, som skal bidra til å løse miljø- og arealutfordringer i havbruksnæringen.
- Det gjøres store investeringer i utviklingskonsesjoner. Vi håper veksten i havbruk tiltar, slik at regionen kan dra fordeler av de naturlige fordelene vi har når det gjelder hav og fiske, sier Helland.
Foruten havbruk, sier han det er en solid næringsstruktur og forsknings- og utviklingsmiljøet i Trondheim som bidrar til verdiskapningen i Sør-Trøndelag.
En av bransjene som derimot bekymrer Helland er eiendom, på grunn av lavere investeringstakt, særlig i Trondheim.
- I byggebransjen er det mange konkurser blant små foretak. De har for dårlige marginer. Samtidig har nyboligsalget gått kraftig tilbake, sier Helland.
Han frykter at også mye ledig kontorareal etter hvert fører til mindre byggeaktivitet, og dermed til arbeidsledighet i byggebransjen.
- Vil ikke ha lavere ledighet
Samtidig viser Helland til at aktiviteten i anleggsbransjen økes, og at store prosjekter som Ocean Space Center og utbygging av campus i Trondheim, veier, skoler, kampflybasen på Ørlandet og vindmøller på Fosen skaper ny aktivitet.
Helland peker også på at avispapirprodusenten Norske Skog, som har fabrikk på Skogn, har betydning for utviklingen i nordfylket.
Samtidig viser han til at arbeidsledigheten er lav, både på landsbasis og enda lavere i Trøndelag.
- Jeg tror ikke arbeidsledigheten kan være mye lavere enn den er nå, uten at bedriftene får problemer med å finne nye ansatte med den kompetansen de trenger. En ledighet på 2-2,5 prosent må vi kanskje ha. Det er en sunn strukturledighet, sier Helland.
Enighet om redningsplan i Norske Skog
Omsetningen falt i fjor
Møre og Romsdal merker fortsatt konsekvensene av nedgangen i oljeprisen, og omsetningen til bedriftene i fylket falt 2,4 prosent i fjor.
- Vi tror bunnen er nådd. Oljeprisen er nå tett oppunder 60 doller fatet, og det tror vi er bærekraftig. Oljeselskapene har tatt ned kostnadene, og 60 doller fatet er det nye 90 dollar. I dag tjener oljeselskapene like mye med en oljepris på 60 dollar som de tidligere gjorde på 90 dollar fatet, sier Helland.
Han viser til at verftsindustrien på Sunnmøre omstiller seg mot andre enn oljebransjen.
- Nå ser vi at de fyller bøkene med andre ting, som brønnbåter for havbruksnæringen og cruisebåter. Vi tror det er flere segment som kan produseres i Norge, sier Helland.