Flebruksfartøyet Boa Sub C, som eies av trondheimsreder Ole T. Bjørnevik gjennom rederiet Boa Offshore, jobbet på oppdrag for Statoil da en alvorlig hendelse inntraff i 2014.

Episoden ble ikke kjent for norske myndigheter før det hadde gått over to år, skriver Aftenbladet.

En høstdag i oktober 2014 dundrer det i metall på havbunnen på Smørbukk-feltet i Norskehavet. Flerbruksfartøyet Boa Sub C er i gang med rørlegging og røsker med seg og skader bunnrammen til undervannsinstallasjonen.

Totalkostnadene for ødeleggelsene anslås til flere hundre millioner kroner.

Folk som jobber om bord i fartøyet, sier de blir bedt om å holde tett om hendelsen som norske myndigheter ikke vet om har skjedd før Petroleumstilsynet varsles over to år etterpå, i januar 2017.

- Dette skulle ikke komme ut

- Vi ble bedt om ikke å snakke om hendelsen. Prosjektledelsen på båten var veldig tydelig på at dette ikke skulle komme ut, sier oljearbeideren Stavanger Aftenbladet har møtt.

Han har lang fartstid i offshorebransjen og har jobbet mange år på flerbruksfartøy. Hendelsen med Boa Sub C på Smørbukk-feltet er den mest alvorlige han har opplevd.

Han var én av om lag 100 personer om bord da hendelsen skjedde. Arbeidstakerne kom fra en rekke land. Men i den norske statistikken har denne hendelsen offisielt ikke skjedd. Petroleumstilsynet fikk ikke beskjed og ble først varslet om hendelsen i januar 2017.

Båten Boa Sub C er flagget på Malta. Aftenbladet har kontaktet de maritime myndighetene på Malta som ikke kan fremvise noen dokumentasjon på hendelsen. Det har heller ikke klasseselskapet DNV GL i Norge. Klasseselskap fungerer ofte som flaggstatens forlengede arm når det skjer hendelser på skip.

Store skader

Utover meldingen som gikk til Petroleumstilsynet, og vitneutsagnene som Aftenbladet har innhentet, er hendelsen på Smørbukk-feltet ikke dokumentert utover de interne rapportene til Statoil og underleverandør Emas AMC.

Men at hendelsen var dramatisk og forårsaket store ødeleggelser, bevitnes av arbeidere om bord i fartøyet.

- Hva skjedde egentlig?

- Rørledningen skulle legges inn klar for tilkobling til en undervannsinstallasjon. For å få det til måtte fartøyet justere posisjonen noen meter. Men i stedet flyttet fartøyet seg mye lenger enn det skulle. Dermed hektet røret i bunnrammen, løftet den opp og dro den med seg. Noe som førte til store skader på rørledning og bunnramme, forklarer oljearbeideren.

Han var bare én av mange oljearbeidere om bord på skipet denne høstdagen i Norskehavet i 2014. Emas AMC var konstruktør og jobbet på oppdrag for Statoil.

- Arbeidsoperasjonen stanset helt opp, og bunnramme ble levert til reparasjon på land i Norge før den kunne komme ut igjen og arbeidet fullføres. Slik jeg har forstått, dreide totalkostnadene, inkludert reparasjonskostnader, seg om et beløp på flere hundre millioner kroner som følge av hendelsen.

- Ikke klima for å si fra om hendelser

- Hva var årsaken til hendelsen?

- Mitt inntrykk var at det var en kommunikasjonsfeil, forklarer oljearbeideren og legger til:

- Jeg trives veldig godt med arbeidet på båter, men hovedproblemet er at når vi ikke er underlagt arbeidsmiljøloven, er det ikke klima for å si fra om hendelser. Ingen våger å snakke om hvordan arbeidsforholdene er og hendelser som skjer, for da vet de at telefonen ikke ringer til dem for ny tur, sier oljearbeideren.

Politikerne vil ha endring

Aftenbladet har tidligere skrevet om filippineren Richeliu Leonardo som omkom om bord på det norskeide skipet Skandi Skansen som lå til kai i Stavanger og ventet på nytt oppdrag for norsk oljeindustri.

Fartøyet var Bahamas-registrert og derfor ikke regulert av norsk lov.

Da trebarnsfaren Leonardo omkom i Stavanger, valgte også Sjøfartsdirektoratet å avstå fra flaggstatskontroll. Havarikommisjonen ville heller ikke granske, selv om de hadde mandat.

I dag er det slik at norsk lov gjelder for rigger og plattformen, men ikke for skip som seiler under fremmed flagg. I en rapport som Arbeidsdepartementet fikk fra Petroleumstilsynet i fjor høst er lovreguleringen av fartøy i oljeindustrien gjort rede for. Rapporten ligger til behandling i departementet.

I et storitngsforslag fra Ap, Sp og SV tar partiene til orde for at norsk arbeidsmiljølov skal gjelde på flerbruksfartøy som arbeider for petroleumsindustrien på norsk sokkel.

Statoil rapporterte ikke, anonym tipset tilsynet

Via et anonymt tips fikk Petroleumstilsynet melding om tabben på Smørbukk-feltet som skadet utstyr for flere hundre millioner kroner.

Først etter at Petroleumstilsynet ble varslet om hendelsen i begynnelsen av januar i år, sendte operatøren Statoil en orientering. Da hadde det gått to år og tre måneder siden hendelsen inntraff.

- Varsling ikke påkrevd

Statoil mener at hendelsen ikke kunne ført til personskader, og det var heller ikke lekkasjer av noe slag som følge av det som skjedde. Statoil viser også til at nærmeste innretning i drift var vel 1 kilometer fra der hendelsen skjedde.

- Basert på informasjonen vurderte Statoil dette som en kvalitetshendelse med kun materielle skader og at varsling ikke var påkrevd, skriver Statoils myndighetskontakt Ellinor Nesse i et brev til Petroleumstilsynet.

Statoils pressekontakt Eskil Eriksen sier selskapet ikke vil ut med beløpet for reparasjonene, men sier kostnadene ble dekket av forsikringene som rettighetshaverne i Smørbukk-lisensen hadde inngått. Statoil laget en internrapport etter hendelsen, men den ble ikke delt med offentligheten.

Oljeselskapet innrømmer omfattende skader på manifold og rørledning og at dette ble brakt på land for inspeksjon og reparasjon.

Statoil sier at hendelsen ikke gikk utover planlagt produksjonsstart på Smørbukk-sør. Reparasjonene ble gjennomført i tide til å rekke produksjonsstart høsten 2015.

- I og med at dette var en forsikringssak og en kvalitetshendelse mellom Statoil og en av våre leverandører, kan vi ikke offentliggjøre det endelige sluttoppgjøret. Smørbukk Sør-prosjektet hadde et kostnadsestimat på 3,5 milliarder kroner. Prosjektet ble levert under opprinnelig kostnadsestimat, sier Eriksen.

Leverandør konkurs

Fartøyet Boa Sub C, som var involvert i uhellet, eies av Trondheims-rederiet Boa Offshore. Skipet var utleid til kontraktøren Emas som gjorde jobben for Statoil.

Administrerende direktør i Boa, Helge Kvalvik svarer slik i en epost: «Boa Offshore var en underleverandør til operasjonene på Smørbukk-feltet, og vi er kontraktsmessig forhindret fra å kommentere disse.»

Kvalvik ønsker heller ikke å kommentere lovreguleringen av flerbruksfartøy. Svein Haug i Emas bekrefter hendelsen og sier at den ble håndtert i henhold til godkjente prosedyrer og i samarbeid med kunden Statoil.

Haug viser videre til Statoil for spørsmål i saken. Emas AMC ble for øvrig begjært konkurs i februar 2017 og er et underselskap av Emas Chiyoda Subsea som nå er konstruksjonsleverandøren for undervannsoperasjoner i Norge.

«Manglende risikoforståelse»

Aftenbladet har spurt Statoil om flaggstaten Malta ble varslet om hendelsen. Statoil har ikke klart bringe klarhet i om dette skjedde, men viser til at det i så fall var rederiets ansvar.

- Hva var årsaken til hendelsen?

- Direkte og bakenforliggende årsaker til hendelsen var i dette tilfellet knyttet til manglende risikoforståelse, manglende læring fra tidligere hendelser og etterlevelse av prosedyrer for gjennomføring av operasjonen hos leverandøren. Vår interne dybdestudie viser at vi som operatør burde hatt en tettere oppfølging av leverandøren for å sikre risikoforståelse og at læring fra tidligere hendelser var implementert, sier Eriksen.

Verken rederiet eller kontraktøren ønsker å kommentere oljearbeiderens påstand om at de ble bedt om å holde tett om hendelsen.

- Generelt ønsker vi åpenhet om hendelser, sier Eskil Eriksen i Statoil.

Statoil har ansvaret, sier Petroleumstilsynet

Da Petroleumstilsynet (Ptil) fikk et anonymt tips om uhellet, over to år etter at det faktisk skjedde, krevde de svar fra Statoil.

- Statoil hadde opprinnelig vurdert denne hendelsen som ikke rapporteringspliktig. Fra vår side har vi gjort det klart at denne type hendelser er rapporteringspliktige. Fare- og ulykkessituasjoner som har ført til skader og hendelser som skjer i planlegging, design, fabrikasjon og installasjon, er rapporteringspliktige, skriver skriver pressetalsmann Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet.

Midttun vil ikke spekulere om årsaken til at Statoil ikke rapporterte hendelsen.

Ja og nei til ansvar

Petroleumstilsynet mener at det ikke hersker noen tvil om lovregulering og kontrollansvar for flerbruksfartøy i oljeindustrien. I stedet legger de ansvaret på Statoil som burde rapportert hendelsen tidligere.

- Nei, det er ikke slik at «all aktivitet fra konstruksjonsfartøy, vedlikeholdsfartøy og rørleggingsfartøy faller inn under vårt tilsynsansvar». Men all petroleumsaktivitet som utføres fra konstruksjonsfartøy, vedlikeholdsfartøy og rørleggingsfartøy faller inn under vårt tilsynsansvar. Fartøyene som sådan er underlagt maritim jurisdiksjon, skriver Midttun i en epost.

Purret Statoil

- Vi forholder oss til at Statoil rapporterte inn hendelsen etter at vi ba om det. Informasjonen er fulgt opp og rapporten fra Statoil er systematisert i vår database. I dette tilfellet måtte tilsynet purre på Statoil for å få informasjon om hendelsen.

- At selskapene følger kravene til rapportering av hendelser, er avgjørende for at vi skal kunne utøve rollen vår som tilsynsmyndighet, og vår vurdering er at det er liten grad av underrapportering av hendelser i petroleumsvirksomheten, skriver Midttun.

Grensen i loven

«Tilstrekkelig nærhet til petroleumsaktiviteten» er styrepinnen Ptil bruker når de vurderer om norsk lov gjelder for aktiviteten på et flerbruksfartøy.

Ptil ønsker ikke å svare på hvordan de definerer «tilstrekkelig nærhet». Ulykkesfartøyet, Boa Sub C er et norsk eid flerbruksfartøy, men registrert på Malta. Petroleumstilsynet mener likevel at de har tilsynsansvar for skipets aktivitet. Men ikke for selve skipet.

- Ville Ptil vurdert gransking av en evt. personskade på Boa Sub C knyttet til hendelsen?

- Det vil jeg ikke spekulere på. Vi forholder oss til de faktiske forholdene i hendelsen.