Så hardt vil endringene ramme jobben din

Teknologien vil endre arbeidslivet slik vi kjenner det i dag. Ingen bransjer vil være unntatt. Men hvor fort vil endringene skje, og i hvor stor grad vil det påvirke nettopp din bransje?

Det kan du få nærmere svar på i en analyse gjennomført av konsulentselskapet Deloitte, melder Aftenposten.

Bedrifter som befinner seg i kategorien «stor endring, kort tid», har det største behovet for å handle umiddelbart. For noen av dem, som medier, telekommunikasjon og varehandel, startet endringene for flere år siden, og pågår fortsatt. Andre bransjer i denne kategorien er bank, forsikring, utdanning, profesjonelle tjenester (advokat, revisor, arkitekt) og eiendomsmegling.

Under press

Anders Langtind, eiendomsmegler og leder for Oslo og Akershus avdeling i Norges Eiendomsmeglerforbund, er fullstendig klar over at den teknologiske utviklingen setter yrkesgruppen hans under press.

- Dette snakkes det veldig mye om i bransjen vår for tiden. Vi ser utviklingen og må ha vilje til omstilling. Samtidig er det viktig for oss å sitte i førersetet, sier Langtind.

Han ser at det skjer mye i eiendomsmeglerbransjen for tiden, spesielt i USA, men også her i Norge.

- Det meste av eiendomshandel skjer via auksjonsprinsippet her i landet, og det er klart at den typen budrunder er det jo teknisk mulig å håndtere rent digitalt, sier Langtind.

Han og hans kolleger i Privatmegleren i Oslo jobber for tiden med et konkret prosjekt der boligselgerne skal få fullt innsyn i og kunne følge med i hele prosessen via en app.

Bedrifter vil dø

Nettopp digitale muligheter er kjernen i endringene som skjer og vil skje fremover nå på alle arbeidsplasser. Nye, teknologibaserte selskaper eier ikke lenger innholdet i tjenestene de driver og tjener penger på. Det er blitt mulig å tjene penger uten store kapitalinvesteringer, sier Martin Bryn, partner og leder for den digitale avdelingen i konsulenthuset Deloitte.

- Uber eier for eksempel ingen biler. Nye selskaper holder seg unna tunge infrastrukturer, men baserer seg på en enkel og god kundeopplevelse, for eksempel via en app. I varehandelen leverer Rema 1000 matvarer til Kolonial.no, som på sin side har bare investert i noe infrastruktur og lager, ikke i butikker, sier Bryn.

Deloitte-analysen er gjennomført blant globale selskaper, men er med få unntak overførbar på Norge, ifølge Bryn.

- Bankbransjen vil for eksempel rammes hardere i USA, fordi den har endret seg mindre enn banknæringen i Norge de siste årene. Samtidig er det en myte at Norge er så langt fremme digitalt. Ja, vi har forbrukere som tar i bruk ny teknologi raskt, men næringslivet og det offentlige følger ikke med i timen. Ledere som lukker øynene for endringene, vil føre til bedriftens død, mener Bryn.

Kort tid på seg

Bransjene som vil oppleve store endringer, enten med en kort eller lang tidshorisont, bør se på digitale endringer som deres største utfordring fremover, ifølge rapporten. Bedrifter som er i kategorien «lang tid, stor endring» vil stå overfor endringer om tre til fem år, og har derfor mer tid til å tilpasse seg endringene. Dette gjelder for eksempel helsesektoren, kraftsektoren og transportbransjen.

Eiendomsmeglerne har ifølge analysen mindre tid på seg. Ifølge Deloitte-analysen vil endringene slå inn for fullt om litt over to år. Martin Bryn tror droner og VR-filming (Virtual Reality) av boligene vil gjøre at boligkjøpere går på færre visninger i fremtiden. Dessuten trekker han frem «blockchain» som en stor endringsdriver i meglerbransjen.

- Via blockchain lenkes grunnbok og historikken knyttet til én bolig sammen, slik at kjøper og selger kan gå inn og få saksopplysninger, inkludert tinglysninger, om boligen. Blockchain har et stort potensial, fordi man trygt kan flytte verdier på en sporbar måte. Man slipper på den måten dokumentavgift, og det blir enda lettere å selge en bolig direkte til kjøper, uten eiendomsmegler som mellomledd, sier Bryn til Aftenposten.

Han understreker at han ikke tror eiendomsmeglere kommer til å forsvinne helt, men at de vil bli færre og få en annen rolle.

Fullt innsyn

Anders Langtind forteller at eiendomsmeglere i dag er lovpålagt å gå gjennom en sjekkliste på 110 punkter vedrørende reguleringer og fakta rundt eiendommen. Han understreker at loven ikke krever det samme av selger i dag, og frykter at det kan føre til et langt høyere konfliktnivå ved boligsalg.

- Her har vi en utfordring med å bli flinkere til å synliggjøre den merverdien vår del av jobben faktisk utgjør, sier Langtind.

Må slutte å klage, og begynne å lære

- Det er fortsatt noen som håper at endringene som følge av teknologiutviklingen vil blåse over. Det må man sporenstreks slutte å tenke hvis man vil overleve i norsk næringsliv, sier Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk rådgiver i Abelia.

På konferansen «Teknologi og fremtidens arbeidsliv», arrangert av Aftenposten, holder han i dag foredrag om hvordan Iphonen satte startskuddet for endringene som nå rister i grunnmuren til næringsliv og arbeidsliv. Det er stor variasjon i hvor godt forberedt norske arbeidsplasser er i møte med digitale endringer, mener han.

- De lavteknologiske bransjene vil slite fremover. Dagens ledere og ledergrupper er nødt til å forstå teknologiutviklingens dynamikk i markedene som de selv driver i. Hvis de ikke har denne forståelsen, må de kjøpe konsulenttjenester utenfra. For eksempel taxinæringen bør sporenstreks slutte med klageropet om at nye aktører skal tilpasse seg gamle regler. Hvorfor skal man kreve kjennskapsprøve i dag når det finnes GPS? Spør Ras-Vidal.

Må lære nye ting hele tiden

Han mener det trengs en ny modell der bedriftene selv, men også myndighetene, understøtter all form for ny kompetanseutvikling hos arbeidstagere.

- Alt snakket om livslang læring er helt reelt. Ansatte i dag må være forberedt på å lære seg nye ting hele tiden, sier Ras-Vidal, og viser til varehandelen som eksempel:

- I varehandelen vil det for eksempel bli nødvendig med mer teknologikompetanse når selvbetjente kasser og nettbutikker som kolonial.no kommer for fullt. Det betyr ikke at alle butikkansatte skal bli programmerere, men de må ha en større teknologikompetanse enn det som kreves av butikkansatte i dag. Færre vil utføre rutinepregede jobber som å sitte i kassen, samtidig som flere vil bli tjenesteleverandører som bruker avansert plattformteknologi vi kjenner fra delingsøkonomien, sier Ras-Vidal.

Disse ni bransjene må handle raskt

De ni bransjene som er i kategorien «kort tid, stor endring» er midt i eller vil snart gjennomgå endringer, og må raskt tilpasse seg det nye markedet:

9. Eiendomsmeglere Kjøper og selger kan møtes og orde mye av det praktiske, avtale- og betalingsmessige, utenom meglerne. Visninger kan foregå virtuelt.

8. Utdanning I utdanningssektoren har man gått fra at alt er fysisk på campus til at man kan ta prestisjefylte studier og tester på nett.

7. Profesjonelle tjenester Blant «profesjonelle tjenester» finner vi blant andre advokater, revisorer, ingeniører og arkitekter. I disse bransjene vil mer og mer av arbeidsoppgavene automatiseres. I fremtiden kan en datamaskin for eksempel kverne gjennom hele lovverket og tidligere saker.

6. Restaurant og catering High-tech-kjøkkener med webcams, sensorer og LED-lys-varsler. Meny og bestilling på berøringsskjerm, fingeravtrykkbaserte betalingssystemer og IT-støttet rekruttering, oppæring og drift skal effektivisere.

5. Forsikring Mange manuelle prosesser automatiseres, og gjøres tilgjengelig for både små og store aktører. Kundene gjør, som i banknæringen, mye av jobben selv. Dataene som benyttes standardiseres. Større IT-systemer integrerer flere deler av bransjen i ett.

4. Bank I banksektoren har det allerede skjedd store endringer, med overgangen til nettbank i stedet for filialer. Med Dnbs betalingsapp Vipps er det blitt enklere å overføre penger til andre på et blunk. Fremover vil Blockchain spille en viktig rolle i bank- og finanssektoren, tror Martin Bryn. Blockchain er kort fortalt en teknologi som muliggjør nye former for transaksjoner og datalagring som er kryptografisk sikre.

3. Fritid De fleste reiseoperatører er allerede gått over på nett. Med Airbnb har også hotellene og utleiere fått en stor konkurrent. –I fritidsbransjen tror jeg selskapene enten må satse på å være billig eller selge en opplevelse, noe mer enn selve produktet. Det er noe Starbucks for eksempel har skjønt. Ja, kaffen er nok god, men de har klart å gjøre det til noe ekstra å kjøpe kaffe der, sier Bryn.

2. IKT og medier Mediene har de siste årene gjennomgått en liten revolusjon fra papirbasert til mer og mer nettbasert innhold. Dermed har avisenes annonseinntekter gått dramatisk ned. De siste par årene er sosiale medier, med Facebook i spissen, blitt en stor konkurrent, ved at mange lesere bruker Facebook som hovedkilde for å holde seg oppdatert.

1. Varehandelen Med Kolonial.no og andre leverandører av dagligvarer på nett, vil den tradisjonelle dagligvarebutikken møte hard konkurranse, tror Martin Bryn i Deloitte. – I fremtiden vil vi bestille dagligvarer på nett som vi får levert på døra, og så går vi heller til en gourmetbutikk hvis vi skal ha gjester eller kose oss ekstra.