Av Atle Bersvendsen, ansvarlig redaktør Midtnorsk Næringsliv

Som MN24 kunne fortelle onsdag, så planlegger Statnett nå konkrete grep for å øke kapasiteten på strømoverføring fra Midt-Norge til andre deler av Norge. Dette skal skje for å utjevne de enorme forskjellene i strømpris mellom landsdelene.

Statnett har pekt på at flaskehalsene - eller dårlig overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sør-Norge - har ført til opp til elleve ganger så høy pris i sør enn i nord så langt denne vinteren.

– Dette vil nok innebære noe høyere strømpris på nordsiden av Dovre, og en reduksjon på sørsiden. Men det kommer nok fortsatt til å være lavere priser i Midt- og Nord-Norge enn i sør, sa Statnett-direktør Gunnar Løvås til flere medier for noen dager siden.

Og denne uka kom egentlig bekreftelsen: Statnett ser på helt konkrete tiltak for å jevne ut det norske strømmarkedet, som jo er delt inn i fem strømregioner.

foto
Foto: Statkraft

Utenlandskabel-effekt

Og med stor fare for å bli stemplet som provinsiell: Nettopp her ligger problemet, for det å knytte det såkalte spotområde 3 i Midt-Norge (og i Nord-Norge) til mer av det norske nettet, vil etter all sannsynlighet bety noe høyere strømpriser her i landsdelen også. Egentlig er det en slags mini utenlandskabel-effekt: Positivt når det er mye strøm i markedet og det enkelte område trenger mer, men negativt når det er et marked hvor det lønner seg å sende strøm ut av den enkelte region.

Bakgrunnen for at det er så store prisforskjeller innad i Norge, er sammensatt og komplisert. Det er også utviklingen av den norske strømeksporten, som på mange måter startet med en strømkrise i Trøndelag. Landsdelen opplevde også ren ny krise for noen år siden, der det til og med ble planlagt å fyre opp midlertidige gasskraftverk for å avhjelpe behovet.

Å tilhøre et større norsk kraftmarked vil derfor være nyttig i de periodene det mangler kraft her, men akkurat nå tyder alt på at det også på lang sikt kan bli stor forskjell på strømpriser innad i Norge. Konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi er nok omstridt på grunn av vindmølle-utbygging, men det er vanskelig å påstå at han ikke vet hva han snakker om.

Lave priser fremover?

Mildvær, fulle vannmagasin og travle vindmøller drev strømprisen i Midt-Norge til bunns allerede i 2020. De siste månedene har den til dels vært lavere enn i 2020, selv om den nasjonale debatten kan gi inntrykk av noe annet.

Markedsprisene da tydet dessuten på en gjennomsnittlig strømpris på 20-25 øre pr. kilowatt i mange år fremover.

– Det er lavt når man vi vet at prisene har svingt mellom 25-50 øre pr. kilowatt de siste 10 årene, sa han videre.

Spørsmålet er om det holder om mer strøm sendes sørover.

Nå har vindmølleutbyggingen de siste årene tatt en del av kraftbehovet, og med sine litt fullere vannmagasiner og kapasitet inn mot Sverige i tillegg, så har Midt-Norge noen år nå, hatt lavere strømpriser enn andre steder i Norge. De siste månedene har vært ekstreme, og det er klart en nasjonal aktør som Statnett må se på hvordan man kan utjevne dette innad i Norge.

Men er det ønskelig?

Ikke for forbrukerne i Midt-Norge, i alle fall, for det er ingen som ønsker seg dyrere strøm. Jeg gjetter på at det gjelder politikerne i Arbeiderpartiet og Senterpartiet også, for selv om den såkalte norske strømkrisen er resultat av mange års og mange regjeringers politikk, så er det dagens regjering som blir sittende med svarteper når strømregningen fyker i taket også i Midt-Norge og Nord-Norge.

Murringen har begynt

Og i Nord-Norge har murringen allerede begynt. Politisk kommentator Stein Sneve i Avisa Nordland mener det ligger an til et «nordnorsk kraftran». Han mener Statnett er på kollisjonskurs med regjeringen, og sier at lave strømpriser er en forutsetning for å utvikle landets nordligste landsdel.

Også Arve Ulriksen er kritisk, ifølge NRK. Han er administrerende direktør i Mo industripark og frykter at Statnetts planer vil sabotere for industribyggingen i nord. For i Rana for eksmepel, planlegges det batterifabrikker. I Narvik varsler Aker at de vil investere 50 milliarder. I Finnmark skal det etableres en hydrogen- og ammoniakkfabrikk i Repparfjord.

Jeg har ikke registrert en eneste sint Facebook-post eller sur Tweet fra politikere eller samfunnsprofiler etter at beskjeden fra Statnett for noen dager siden. Er ikke kommentatorer, politikere eller selvoppnevnte eksperter opptatt av dette, eller er det først når de høye strømregningene dumper inn at virkeligheten synker inn?

Det går jo an å argumentere på samme måte for Midt-Norge. Jeg mener denne landsdelen er meget godt egnet for den grønne og mer bærekraftige type industri som Norge og verden trenger i fremtida: Vi har naturlige forutsetninger, vi har kompetanse og vi har arbeidskraft. Og inntil videre har vi lave strømpriser, som jo de fleste eksperter mener er situasjonen ganske lenge fremover.

– Nå bør næringslivet utnytte den nye kraftsituasjonen i regionen, sa den forannevnte Ståle Gjersvold i 2020, da henviste han til potensialet for lavere strømpriser i mange år.

En analytiker gikk faktisk så langt i avisa VG for noen dager siden, at han spådde perioder med gratis strøm i Midt-Norge og Nord-Norge denne våren og sommeren. Det er klart dette er en stor fordel for alle virksomheter som ligger utenfor Oslo-gryta.

God distriktspolitikk

Stort bedre og mer effektiv distriktspolitikk enn lave strømpriser får man ikke. Høye strømpriser rammer forbrukerne - både direkte i form av høyere strømregninger, men også i form av svakere kjøpekraft som prisstigningen som spiser av lønnsoppgjøret.

Men høyere strømpriser rammer også de regionale virksomhetene. De som hver dag skaper arbeidsplasser og innovasjon som skal utvikle landsdelen og landet vi bor i, vil ubønnhørlig få tøffere rammevilkår om Statnett skal sende mer strøm ut av Midt-Norge.

Da er spørsmålene:

Hva sier politikerne i landsdelen vår om det som nå planlegges?

Vil de som er valgt inn for sør og nord i Trøndelag ta til motmæle mot det som vil skje, eller mener de det er uunngåelig?

Eller vil de fortsette å holde en lav profil og la vanlige folk og bedriftene ta regninga for en langvarig energipolitikk som i perioder tømmer hele Norge og snart Midt-Norge for billig strøm?