Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, og er inkludert merverdiavgift.

En kartlegging Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende har gjort viser at det de nærmeste årene kan komme 26 vindparker i Trøndelag og over 100 i landet som helhet.

Dette er muliggjort gjennom en subsidieordning, den såkalte elsertifikatordningen.

Denne støtteordningen til vindkraftutbygging kom i 2012 og gjør at Trønderenergi og andre kraftleverandører kan øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene.

Det pågår en storstilt vindkraftutbygging i Norge. Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende vil sammen belyse ulike sider ved denne utbyggingen.

LES DEN FØRSTE ARTIKKELEN OM VINDKRAFT HER: Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere.

Påslag i prisen per kilowattime

I Trøndelag har alle husstander, industri og andre kunder betalt rundt 3,69 øre ekstra per kilowattime for strømmen slik at Fosen Vind og andre vindkraftselskap har kunnet bygge ut vindmølleanleggene.

En gjennomsnittlig husholdning i Norge har et årlig strømforbruk på rundt 20.000 kWh. Det betyr at i perioden mellom 2012 og 2016, har hver husholdning betalt rundt 1900 kroner for elsertifikatene.

Og foreløpige anslag for 2017 viser at kostnaden for sertifikatene per husholdning lå på mellom 400 og 600 kroner i fjor, ifølge NVE.

SE GRAFIKKEN: Tror du det er vindkraft som kommer ut av stikkontakten din? Det er slett ikke sikkert. Her forklares hvorfor.

Slik kom elsertifikatordningen i stand:

Det var allerede i 2000/2001 at Stortinget ba om en utredning av et grønt sertifikatmarked. Da var det kraftunderskudd og tidvis kraftkrise i Norge.

Vindkraften ble introdusert i Norge på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da noen få vindmøller ble installert som prøveprosjekter. Blant annet fem vindmøller på Vikna i Nord-Trøndelag.

NVE behandlet de første søknadene i 1997 og 1998.

I 2004 skrev daværende direktør i NVE, Agnar Aas, en kronikk i Stavanger Aftenblad. NVE hadde levert en rapport om grønne sertifikater, og utkast til lov om elsertifikater kom på høring høsten 2004.

Ifølge Aas hadde Norge gode forutsetninger for å utnytte vindkraften og store arealer som potensielt kunne benyttes til vindkraft «uten at dette betyr at vi får vindmøller på hver knaus langs kysten.»

Ordningen med elsertifikater ble lagt på is i 2006. Men samtalene med Sverige ble tatt opp igjen. Det endte med at det ble enighet om at det skulle opprettes et felles elsertifikatmarked. Til sammen skulle dette føre til 26,4 TWh i de to landene. Betalingsforpliktelsene skulle deles, og de mest lønnsomme prosjektene, uansett land, skulle bygges ut.

Kopierte elsertifikatordningen fra svenskene

Diskusjonene om de grønne sertifikatene gikk samtidig som EU jobbet med sitt fornybardirektiv. I desember 2011 ble dette innlemmet i EØS-avtalen.

Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef i NVE, sier at gjennom fornybardirektivet har hvert land et mål for hvor stor andel av det totale energiforbruket som skal komme fra fornybar energi. I Norge er dette målet 67 prosent.

- Det er ikke helt urimelig at Norge skulle være med på den dugnaden. Men hvordan skulle vi få det til? Elsertifikater virket bra i Sverige, så det var et virkemiddel også vi kunne bruke.

Lov om elsertifikater ble vedtatt 24. juni 2011. Oppstart var 1. januar 2012.

I 15 år ville forbrukerne få et påslag i strømprisen, fordi kraftleverandørene er pålagt å kjøpe elsertifikater som fungerer som støtte til utbygginger av vindkraft, solkraft eller småkraftverk.

Stolteberg angret: «Tapper fellesskapet for milliarder»

Det var den rødgrønne regjeringen som til slutt innførte elsertifikatene. Men i etterkant har flere av de som dengang satt i regjeringen uttalt at denne ordningen aldri burde vært innført.

Den mest profilerte er Jens Stoltenberg, som i 2016 sin bok «Min historie» kom med krass kritikk av elsertifikatene som han selv var med å innføre.

Ti år tidligere var den rødgrønne regjeringen samlet til regjeringskonferanse, og Stoltenberg «ropte ut argumentene» mot grønne sertifikater:

«Jeg har ingenting imot tyskere, men jeg begriper ikke hvorfor vi skal bygge ut dyr strøm i Norge for så å selge den billig til tyske kraftselskaper.»

Så henvendte han seg direkte til daværende SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen: «Hvordan kan SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?»

- Jeg prøvde å stå imot, men det kommer fra alle kanter, fra LO, NHO, industri og miljø. Det handler om svære økonomiske verdier, milliarder i feilinvesteringer, sa Stoltenberg til Dagens Næringsliv.

LES KOMMENTAREN: Av og til er det fascinerende å få vite hva beslutningstakerne egentlig mente

Avrunder ordningen i 2021

Per 1. januar 2018 er det satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 20,3 TWh. Av dette er 15,1 TWh bygget i Sverige og 5,2 TWh i Norge.

Svenskene har valgt å forlenge elsertifikatordningen til 2030, mens Norge vil avrunde dette i 2021. I utgangspunktet skal søknadene være inne innen 2020, men dersom de kommer inn litt senere, går det fint.

- Når man lager en slik ordning, må man ha en stopp. Ellers har man ikke kontroll på de som kommer inn etter at målet egentlig skal være nådd, sier Gundersen.

Forventer redusert utbyggingsaktivitet

Etter dette vil Norge være et av de få landene i Europa som ikke har noen støtteordninger for fornybar kraft.

- Da må vi forvente at aktiviteten går ned, men det er avhengig av kraftprisene. Og disse henger sammen med prisene på kull og gass. Vi tror at prisene på strøm i Europa kommer til å gå svakt oppover, og det er et veldig prisfall på vind og sol. Derfor tror vi at vindkraft kommer til å bli prisøkonomisk lønnsomt, uten støtte, en gang ut på 2020-tallet, sier Gundersen.

- Du avvikler støttesystemet, og flytter dette over på konsesjonssystemet. Da er det en avveining om du ønsker disse inngrepene i norsk natur kontra fordelene klimamessig ved å bygge ut vindkraft.

ADRESSEAVISEN MENER: Det trengs en samlet plan for vindkraftutbyggingen

- Begynner å bli lønnsomt

Spesialrådgiver for nett og marked i bransjeorganisasjonen for fornybar energi Norwea, Andreas Thon Aasheim, sier at til nå har det blitt bygget og er under bygging rundt 3000 MW vindkraft i Norge. I tillegg venter han at det kommer ytterligere mellom 750 og 800 MW. Dette betyr investeringer på rundt 35 milliarder kroner innenfor sertifikatmarkedet.

- Inntektene fra elsertifikatene er mye lavere enn forventet. Men prosjektene begynner å bli lønnsomme, selv uten støtteordninger.

- Nå bygger vi ut vindkraftprosjekter på godt under 30 øre per kilowattime. Da er de lønnsomme uten sertifikater. Men sertifikatene er gode å ha som en risikoavlastning. Den lille andelen som kommer fra sertifikatene kan brukes til å gi industrien lavere strømpriser. Da regjeringen foreslo å avvikle denne ordningen, syntes vi det var litt prematurt. Men vi er klare for utfordringen.

Ifølge Aasheim er det to ting som har ført til at vindprosjekter nå er mer lønnsomme. Det ene er at turbinene har blitt veldig mye bedre i løpet av få år. For bare få år siden produserte en stor turbin 2,3 MW. Nå ligger den installerte effekten på 4,2 MW med de nye turbinene.

I tillegg har investeringskostnadene kommet kraftig ned, slik at de totale kostnadene for vindkraft har falt fra 70 øre/MW til 30 øre/MW siden 2010.

- Jeg tror at vi kommer til å fortsette å bygge ut fornybar energi. Det er en kjensgjerning at det har konsekvenser, og det betyr åpenbart inngrep i naturen og der folk bor. Noen får plutselig høye turbiner i nærheten av der de bor eller i turområder. Men dette er grunnen til at vi har et konsesjonsapparat.

- Framtiden for vind ligger til havs

Bærekraftanalytiker i Nordea Thina Saltvedt sier at lave renter i Europa også har vært bra for disse prosjektene.

- Lave renter er bra for investeringer i sol og vind, fordi det har bidratt til å gjøre det lettere å få tilgang til penger for disse prosjektene.

Også hun har sett at kostnadene for å bygge ut vindparker har gått kraftig ned.

- Prosjektene skal etterhvert bli lønnsomme uten subsidier, og noen steder er de allerede det. Størrelsen på turbinene bidrar til at det nå kan produseres mer strøm med færre møller. Det har i tillegg vært store teknologiske utviklinger.

Saltvedt sier at det alltid er en «trade off» når man bygger ut vindkraft på denne måten.

- Man må få elektrisiteten fra en plass, og nå har vi muligheten til å transportere og forsyne Europa med strøm. Selv om vi ikke liker at vind ødelegger naturen, må vi være med på å hjelpe til at Europa kutter kullforbruket. Det vil være riktig, også for Norge. For klimaendringene er globale.

- Det er spennende det som skjer, og det er viktig for deler av norsk industri at dette ligger i Norge. Det er viktig for dem å få tilgang til billig fornybar energi.

Saltvedt mener likevel at framtiden for vind ligger til havs.

- Jeg tror at det vil komme mer havvind. Flytende vindparker har en stordriftsandel, og jeg tror kostnadene vil komme betydelig ned i forhold til det de er i dag.

- Ute i havet møte vi heller ikke på de samme utfordringene som vi har på land.

Tror ikke på lønnsomhet

Professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft ved NTNU har derimot liten tro på lønnsomhet i vindkraftprosjektene. I alle fall ikke i overskuelig framtid.

Han viser til beregninger av kostnadsutviklingen for vindkraftanlegg gjort av en gruppe eksperter. De har kommet fram til at reduserte turbinkostnader og bedret kapasitetsutnyttelse kan gi en årlig kostnadsreduksjon på under 1,5 prosent i årene fra 2015 til 2030.

- Turbinkostnadene kan falle, men jeg tror ikke det er nok til å gjøre de norske prosjektene bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det eneste som gjør vindkraftprosjektene realiserbare er subsidieordningen med elsertifikatene, samt at det naturødeleggelsene koster ikke tas med i regnskapet, sier Skonhoft.

- Bidrar ikke til å redusere klimagassutslipp

Han avviser også at den storstilte vindkraftutbyggingen i Norge vil bidra til reduksjon av klimagasser.

- Vindkraftlobbyen argumenterer for vindkraftutbyggingen med at ren energi kan redde klimaet. Men det er ikke dette som bestemmer klimagassutslippene i Europa, det er det kvotesystemet som energisektoren er underlagt som gjør. Bare en reduksjon av antall kvoter kan få ned utslippene. Så lenge kvoteordningen er så romslig som nå, koster det for lite til å fungere som et insentiv til å erstatte kull-, olje eller gasskraft med ren energi. Dette er stort sett alle samfunnsøkonomer enig om, sier Skonhoft som har under arbeid en forskningsartikkel om samfunnsøkonomien i vindkraftutbyggingen.

Jens Stoltenberg angret på innføringen av elsertifikatene. - Jeg har ingenting imot tyskere, men jeg begriper ikke hvorfor vi skal bygge ut dyr strøm i Norge for så å selge den billig til tyske kraftselskaper, skrev han i boka si. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef i NVE, tror at vindkraft kommer til å bli prisøkonomisk lønnsomt og ikke ha behov for subsidier en gang ut på 2020-tallet. Foto: NVE
- Det eneste som gjør vindkraftprosjektene realiserbare er subsidieordningen med elsertifikatene, samt at det naturødeleggelsene koster ikke tas med i regnskapet, sier professor Anders Skonhoft ved NTNU. Foto: Morten Antonsen
Tidligere oljeanalytiker, nå bærekraftanalytiker i Nordea, Thina M. Saltvedt, tror framtiden for vind ligger til havs i flytende vindparker. Foto: Vegard Eggen