I mange garasjer og låver rundt omkring i Norges land står det gamle biler som eieren har en langsiktig drøm om å restaurere. Jeg er selv en av disse «restaureringsdrømmerne». Det er det dessverre bare å innse etter mange år med samling og lite konkret jobbing. Den gang man kjøpte objektet var det så lett å se for seg den strøkne, ferdigrestaurerte bilen. Men det kreves mange ferdigheter og mange garasjetimer for å komme i mål.Det finnes ingen statistikk på hvor mange av drømmende veteraneiere som realiserer sine prosjekter, men det er ingen høy prosent. Selv har jeg forlengst innsett at jeg ikke kommer til å realisere restaureringen av de objekter jeg anskaffet i det man kan kalle ungdommelig overmot. Det er ubehagelig når et slikt faktum går opp for deg. En smak av nederlag, en drøm som går i stykker.Trygve Krogstad på Hovin har kommet så langt i sin sannhets erkjennelse at han har annonsert sin snart femti år gamle «bildrøm» til salgs. Siden 1958 har han hatt en 1929 Plymouth åpen femseter, og nedplukking og restaurering startet han med i 1972. Trygve overtok bilen etter sin bror Ole, da broren giftet seg i 1958. Ole hadde kjøpt den tre år tidligere for 3000 kroner. Den ble kjøpt ny av en lærerinne på Melhus, og sto bortgjemt for tyskerne i et høystål på Melhus under krigen.Trygve hadde Plymouthen på skilter frem til 1972, da han startet sitt restaureringsprosjekt. Trygve har mesteparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet på Vegvesenets verksted på Stavne, Støren og Melhus, og har således hatt både verktøy og talent for å kunne gjennomføre restaurering av en gammel bil.Men prioriteringer og interesser skifter, årene går, og Trygve er nå blitt 77 år. De siste årene har det skjedd lite med Plymouthen. Derfor bestemte han seg for å annonsere den på nettsidene til Norsk Veteranvognklubb siste høst. «Vurderes solgt» står det i annonsen, så det er med et visst vemod og åpen retrett at Trygve har gått til dette skritt.
Minnerik Stockholms-tur
Minnene fra tiden med Plymouthen er mange. Spesielt godt husker han turen til Stockholm sommeren 1958, sammen med en søsterdatter og en kamerat. Spesielt hsuker han måltidet på Sveriges fineste hotell, like ved Grøna Lund. Måltidet kostet 37 svenske kroner per person, men vinen var av første klasse og det ble et minne for livet.Han har også et minne fra først på syttitallet, etter at restaureringsprosjektet hadde startet. Dette er en av de første biler med hydrauliske bremser, og Trygve tok med seg bremsepumpa til legendariske Lars Jakobsen i Jomfrugata for å kjøpe ny. - Denne er til 29 Plymouth, sa Jakobsen da han la pumpa på disken. - Bare tre slike biler ble importert til Norge i 1929, la han til.
Bud på 25 000
Ny pumpe og alle andre deler følger med i salget som står for døren. Alt er der, men kalesje og seter på trekkes på nytt. Karosseri og skjermer er så godt som rustfrie. Prisen Trygve ser for seg er heller ikke avskrekkende. Han har fått et bud fra en kar i Tromsø på 25 000 kroner. Han innser at etterspørselen etter så gamle biler er mindre nå enn den var i forrige århundre, da potensielle kunder hadde et forhold til biler av denne årgang.- Ja, ja. Jeg har brukt mye penger på bil opp gjennom årene, sukker Trygve og regner opp et variert utvalg - 1950 Opel Kaptein, 1956 Mercedes 240, 1979 Ford Cortina, 1990 Mercedes ambulanse, 2000 Volkswagen Vento og dagens bruksbil, en 2003 Peugeot stasjonsvogn. Den bruker Trygve og samboeren på handletur til City Syd hver lørdag.Jo da, det er vemodig å kvitte seg med bilen han har hatt lengst av alle. Men Trygve blir ikke i beit for prosjekt. Han bor på en vindfull plass midt i Gauldalen, og for tiden er han ivrig opptatt med å bygge sin egen vindmølle.
