Det er Landsforbundet for Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) som anslår hvor mye som brukes til gamle kjøretøyer i Norge, med utgangspunkt i en grundig svensk undersøkelse om samme tema. - En analyse av tall fra en stor europeisk undersøkelse, viser at den motorhistoriske bevegelsen i Sverige har en samlet omsetning på mellom åtte og ni milliarder kroner. Ut fra vår kjennskap til forholdene tror vi at det norske tallet ligger på mellom 4,5 og 5 milliarder kroner, sier daglig leder Tom T. Græger i LMK. Landsforbundet organiserer 128 klubber med 46 000 medlemmer. I tillegg finnes rundt 60 klubber som ikke er med i LMK. I Norge finnes 97 000 registrerte kjøretøyer over 30 år, i tillegg finnes omtrent like mange som av forskjellige grunner er uten skilt. Mange av dem er under restaurering.
Gleden forsvant
- Vi mener selv at vi tar vare på en viktig del av vår felles kulturarv, men det er synd å si at myndighetene støtter vår virksomhet. Tvert i mot ble det for få år siden innført årsavgift på veterankjøretøyene. For mange forsvant noe av gleden i hobbyen etter at myndighetene på denne måten viste hvor lite de bryr seg om vårt arbeid. Det blir åpenbart ikke vurdert som kulturbevaring. Det handler mer om prinsipp enn penger når mange veteraneiere ikke lenger har skilt på kjøretøyene sine. De nekter å betale penger til staten for å ta vare på en sentral del av vår nære fortid, sier Græger. Manglende offentlig støtte kommer også til uttrykk gjennom LMKs medlemskap i Norges Kulturvernforbund. Her er LMK nest størst av 19 medlemsorganisasjoner med tilsammen 190 000 medlemmer.
Eneste uten støtte
- Men vi er den eneste organisasjonen som ikke kan søke om statsmidler til vårt arbeid. Handler det om båter eller bunader, gamle bygninger eller historielag, så finnes muligheter til hjelp fra statskassen. Men ikke når det gjelder gamle biler og andre kjøretøy. Vi må altså tvertimot betale avgifter til staten, enda det er lett i se at folk flest synes det er stas med gamle kjøretøy i god stand, sier Græger.
