- Det er nesten rart det kalles å være fulltidsstudent, når vi mottar 8119 kroner per måned fra Lånekassen. Det er jo ingen fulltidsjobb som er så dårlig betalt. Nei, jeg hadde ikke klart meg uten deltidsjobb. Jeg bruker jo over 6000 kroner hver måned bare på husleie, sier Otto Barsten Johnsen (21) som snart begynner på 2. året på markedsføring og ledelse ved BI.

Det nikkes rundt bordet. Også Kristine Emilie Ekerholt Knutsen (21) som straks er i gang med 2. året på statsvitenskap ved NTNU og Rebecca Mosand (21), tredjeårsstudent ved økonomi og administrasjon på BI, har deltidsjobber.

Uten budsjett: De er klare for nytt studieår ved BI og NTNU, men verken Otto Barsten Johnsen, Kristine Emilie Ekerholt Knutsen eller Rebecca Mosand følger et budsjett. Foto: Vegard Eggen

- Å bare leve på Lånekassen er umulig, sier Knutsen. Eller, det handler om prioriteringer.

- Alternativet er å bo på Melhus og betale 3000 kroner i leie. Å bo forholdsvis dyrt, men smått, nærme Solsiden er en prioritering, men jeg liker å jobbe ved siden av studiene, sier Johnsen som har en stilling på 30 prosent ved utestedet Fire fine. Ofte blir det mer.

Knutsen har en 20 prosentstilling hos Godt Brød på Solsiden, mens Mosand jobber hos Go2Arena, som står bak arrangementet av RBK sine hjemmekamper.

Ingen fest uten vors

- Det er jo vinn-vinn å jobbe i utelivsbransjen. Jeg tjener ekstra penger og jeg sparer penger på at jeg ikke kan gå på byen selv, flirer Johnsen. For det er det de ikke har råd til, å gå på byen.

- Heller, jeg har råd til det innimellom, fordi jeg har deltidsjobb. Men jeg har en venninne som ikke hadde jobb og da kunne hun jo ikke være med noe, hun satt bare inne. Selv kan jeg for eksempel ikke dra på fest uten vors først. Og jeg har sagt nei til å bli med på sydenturer. Men dette er jo luksusutgifter som det er greit å klare seg uten under studietiden, sier Mosand.

Studentene sitter i det splitter nye BI-bygget på Brattørkaia, og selv om ingen av dem har et budsjett de lever etter, så har de god kontroll på utgiftene. Gjennomsnittlig betaler de 6000 kroner per måned på husleie, 2500 kroner på mat, 500 kroner på strøm, 500 kroner på mobil og nett-tv, 350 kroner på treningsstudio, 400 kroner på transport, kun innimellom noe på klær og så går det rundt en tusenlapp på fest og alkohol. Da er sluttsummen på over 10 000 kroner.

Mulig å spare inn

Anne Motzfeldt, forbrukerøkonom hos Danske Bank, har derimot et regnestykke som viser at det er mulig å klare seg med 8119 kroner i måneden. Da med et stramt budsjett. Den største forskjellen er at Motzfeldt mener studentene kan betale mindre i husleie.

Budsjett: Anne Motzfeldt, forbrukerøkonom hos Danske Bank, har satt opp et stramt budsjett for studentene. Foto: Danske Bank

SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter, som er en indikasjon på et normalt utgiftsnivå, viser derimot at en 18-åring trenger 8518 kroner per måned bare i leveutgifter. Boutgifter kommer i tillegg. Ut fra dette budsjettet vil den månedlige utbetalingen fra Statens lånekasse for utdanning kun dekke leveutgiftene.

Jobber gjerne

- Får dere mye hjelp hjemmefra?

Det ristes på hoder, ingen av studentene får lommepenger fra foreldrene.

- Jeg får ikke penger hjemmefra til hverdagslige utgifter, men jeg kan få hjelp hvis jeg trenger noe spesielt. For eksempel som da jeg nylig flyttet og trengte ny pult, sier Knutsen.

- Jeg fikk hjelp til å betale husleia i juli, som er den eneste måneden uten utbetaling. Men det var et lån som jeg betalte tilbake nå når jeg fikk stipend igjen, sier Johnsen.

- Hadde det ikke vært bedre å ha sluppet deltidsjobb og heller konsentrert seg om studiene?

- Nja, jeg syns egentlig det er positivt å måtte jobbe. Det gir nyttig arbeidserfaring, jeg får prøvd meg som arbeidstaker sammen med leder og kollegaer og må løse problemer. Jeg lærer masse av det. Og så spør jeg meg jo om jeg hadde lest mer om jeg ikke hadde jobbet, spør Johnsen.

- Svaret er nok nei, sier Knutsen og de andre to nikker enig.

- Å ha jobb ved siden av studiene handler om å måtte prioritere og å strukturere tida, noe som er nyttig å lære seg. Jeg hadde ikke jobb fra februar til semesterslutt nå før sommeren, og opplevde at jeg hadde for god tid. Det er jo ikke slik at jeg bruker mer tid på skole om jeg ikke jobber på lørdager. Den tida hadde nok i stedet gått med til å se på serier på Netflix, og da kan jeg heller jobbe. Jeg tror også en fremtidig arbeidsgiver vil se fordelen av at jeg har jobbet. Selv om deltidsjobben ikke har noe med utdannelsen å gjøre, så er det greit å ha cv med både utdannelse og erfaring fra arbeidslivet, sier Knutsen.

Heller jobb enn Netflix: Kristine Emilie Ekerholt Knutsen og Otto Barsten Johnsen, begge 21 år og fra Lillehammer, tror ikke de hadde lest mer dersom de ikke hadde hatt deltidsjobber. Foto: Vegard Eggen

Viktig å flytte hjemmefra

De tre studentene syns startstipendet på 21 650 kroner, som de mottar nå i august, er ganske raust.

- Selv om det skal gå til blant annet bøker, bør en klare å sette av litt og bruke det utover året, mener alle.

Johnsen og Knutsen er fra Lillehammer, mens Mosand er fra Trondheim. Hun har likevel ikke vurdert å bo hjemme hos foreldrene sine, for å spare penger.

- Nei, jeg har bodt hjemme to måneder nå i sommer og det har jeg spart 12 000 kroner på. Men jeg synes det er greit å flytte hjemmefra, bli selvstendig og vise at jeg klarer meg selv, sier Mosand.