– Selv om alle tror på en stopp i krigen, så vil forholdet mellom vestlige land og Russland være svekket i lang tid, sier Endre Jo Reite, førbrukerøkonom og direktør for personmarkedet i BN Bank.
Det vil vi blant annet kunne merke på energiprisene.
– Det kommer til å være fokus på å gjøre vestlige land mindre avhengig av gass og oljeleveranser fra Russland, og dette kan både slå inn på oljeprisene og også på energipriser generelt, sier Reite.
Dette vil merkes på familieøkonomien.
Dyrere transport
– For en vanlig familie vil dette kunne medføre både varig høye bensinpriser og høyere strømpriser også over tid. Sammenlignet med en normalisering av olje og strømpriser som mange har håpet på, så vil dette kunne utgjøre merkostnader på 400-700 kroner per måned i lang tid fremover, sier Reite.
Reite viser også til at et en langvarig konflikt vil slå inn på prisene på andre varer.
– Vi kan få mer av de prisøkningene vi i de siste månedene har sett også på andre varer. Det blir både dyrere med transport, og mange aktører vil lete etter nye leverandører nå når krigen har truffet noen av de viktigste områdene for blant annet kornproduksjon, sier Reite.
Selskapet sto foran storsatsing i Russland. Nå kan avtalen bli rammet: – Forferdelig det som skjer
Slutt på rentebremsen
Forbrukerøkonomen ber også være forberedt på høyere renter.
– Usikkerheten om langtidsvirkningene for økonomien vil gjøre at sentralbankene vil være mer forsiktig med å øke rentene på kort sikt, men en situasjon med høye oljepriser på lang sikt kan gi press i norsk økonomi og isolert sett gode inntekter for Norge. Får vi kraftig økte oljeinntekter til Norge så er det ikke så sikkert at en eventuell rentebrems blir varig, mener Reite.
– En utfordring vi møter i Norge er at kostnader med økte energipriser og bensinpriser vil treffe alle, men de merinntektene som kommer i blant annet oljeindustrien som følge av høyere oljepriser vil havne hos noen få. legger Reite til.
Usikkert aksjemarked
Eldar Rønning, forbrukerøkonom hos Sparebank 1 SMN, mener nordmenn som sparer i aksjer nå må ha is i magen.
– Invasjonen i Ukraina har skapt en usikkerhet i aksjemarkedet. Vi så det samme da pandemien kom for to år siden, at usikkerheten i verdensmarkedet gjør at kursene faller, sier Rønning. Hans beste råd nå er å avvente.
– Jeg anbefaler alltid aksjefond, fremfor enkeltaksjer. Et aksjefond er investert i en portefølje av mange ulike selskaper for deg, og slik legger du ikke alle eggene i samme kurv. Slik situasjonen er nå er det uansett urolige tider i markedet, og da er det viktig å huske at sparing i aksjer alltid bør være langsiktig. Nå bør du holde deg i ro, sier Rønning. Det betyr å ikke selge.
– Ingen ønsker å tape sparepengene, men du taper ikke så lenge du heller ikke selger. All historikk viser at om du har is i magen og sparer langsiktig, så får du det beste resultatet på sikt, sier Rønning, men legger til at om han hadde spart til for eksempel pensjon og nå nærmet seg pensjonsalderen ville han tatt ned risikoen, altså andelen aksjer.
Gjør opp status
Rønning tror også energiprisene vil øke.
– I Midt-Norge har vi veldig lave strømpriser nå, men ettersom Europa er avhengig av russisk gass så vil kanskje vi også påvirkes på sikt, dersom overførselen av gass begrenses eller stoppes, sier Rønning som mener vi generelt må forberede oss på at det meste blir dyrere.
– Prisene generelt vil øke og det er også signaler på at renten blir høyrere enn opprinnelig tenkt. Det er bare å forberede seg, sier Rønning og ber oss bruke skattemeldingen som kommer snart til å gjøre opp status.
– Skattemeldingen er et godt utgangspunkt for å få oversikt og er en statusrapport for privatøkonomien. Bruk den som utgangspunkt for å planlegge, noe som kanskje blir spesielt viktig framover når mye blir dyrere og påvirker privatøkonomien, sier Rønning.