- Jeg tror jeg alltid har likt rutine og forutsigbarhet. Jeg har jobbet i Posten i 31 år, og for tre og et halvt år siden fikk jeg muligheten til å begynne her på sorteringen. Før det var jeg postbud, sier Grete Hay Ingebrigtsen.

Hun står ved en av Postens reoler på Sluppen og sorterer posten til 7046. Eller Valentinlyst i Trondheim for de av oss som ikke har postnumrene på rams.

- Flere steder i distriktene var det inntil nylig ikke gateadresser, så vi måtte sortere på navn. Da lærte jeg alle navnene til de jeg sorterer til utenat, fortsetter Ingebrigtsen.

Jobber natt fem dager i uken - hver uke

Kvart på to begynte hun på jobb. Nå er klokken litt over syv på morgenen. Snart er hun ferdig med dagens jobb.

- Vi starter med posten som skal lengst bort, både i Sør- og Nord-Trøndelag, og jobber oss inn mot Trondheim. Nattarbeidet tar på. Det optimale hadde vært å jobbe dag, men jeg snur bare hele døgnet noen timer, og sover mine syv timer før jeg står opp, drikker kaffe og drar på jobb.

Også det fysiske arbeidet tar på. Ingebrigtsen forteller at selv om det ikke er de tyngste løftene hun gjør i løpet av en dag, så blir det veldig statisk og slitsomt.

- Men en må bare gjøre det beste ut av det. Jeg jobber med bra folk, og det er god takhøyde her. Vi prøver å hjelpe hverandre, og prøver å se lengre enn våre egne reoler, forteller hun.

For selv med nattskift og ømme muskler er det ikke aktuelt for henne å gå tilbake til jobben som postbud.

Fyller og tømmer reolen tre ganger hver natt

- Det har aldri vært aktuelt å søke seg ut igjen. Det gikk greit å være ute om for eksempel vinteren, men jeg er blitt mer værsyk med årene. Vinter og kulde heftet meg ikke så mye før. I tillegg har jeg en mann som jobber på Hurtigruten. Når han er hjemme har vi hele dagene sammen.

I løpet av en natt fyller og tømmer hun reolen tre ganger. Som tidligere bud vet hun hvordan de som skal kjøre det ut vil ha det. Nå er reolen fylt for siste gang denne vakten.

- Reolen bruker å være fullere enn dette. Det er nesten så jeg skjemmes, sier hun og begynner jobben med å legge posten ned i boksene som budene skal ta med ut.

Yrke i forandring

- Jeg gikk på skole og trengte en jobb ved siden av. Det var da jeg begynte som lørdagsvikar. Jeg fant aldri helt ut hva jeg ville studere videre, og da ballet det på seg. Men jeg trives veldig godt her. Det er en av grunnene til at jeg ikke har valgt å studere videre, sier Xiomara Alize Spakmo.

Hun er postbud og bruker det siste av tiden før vakten starter på å prate med kolleger. Vikariatet startet i 2006. Et år senere jobbet hun heltid. Siden den gang har hun sett jobben forandre seg.

- Da jeg startet både sorterte vi og var ute med posten, men det har forandret seg. I dag er jeg bare ute, men jeg er veldig glad i å bruke kroppen, så det passer meg godt. Jeg er ikke noe kontormenneske, og denne jobben gjør at jeg får farge om sommeren og blir sprek, sier hun.

I tillegg kan hun fortelle om en sosial arbeidsdag, selv om hun bare møter kollegene før de alle kjører ut fra Sluppen.

Får julegaver fra kundene

- Spesielt om sommeren er det mye folk ute som en får kontakt med, så vi er ikke ute i åtte timer helt alene. Også er det mange av de eldre som nesten stiller klokken etter oss. De er vant til en annen tid, og vi hører ofte historier om kjærlighetsbrevene de tidligere har sendt eller mottatt. Når jeg ikke kjører de rutene jeg normalt kjører får jeg høre at jeg er savnet.

Spakmo forteller at postbudene blir satt pris på, og at det til og med vanker julegaver fra fornøyde kunder.

- Jeg har fått konfekt, twistposer og julekort fra fornøyde kunder. Når det står ting som «til det koselige og snille postbudet» er det nesten verdt jobben alene.

- Hva er det viktigste du har lært i jobben?

- At kunden alltid har rett, svarer Spakmo og ler.

- Vi er det siste leddet og møter alle slags mennesker. Alt de ønsker er at alt kommer frem til rett person, sier hun før hun går ned til postbilen, lemper de ferdigsorterte kassene med post inn i bilen og kjører ut på dagens runde.

Postbud Xiomara Alize Spakmo fyller bilen med bokser og konvolutter som er sortert i etasjen over før hun kjører ut på runden sin. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan