- Vi var aktive i 2016, og det gir gode resultater. Tallene for unndratt inntekt og mva. er i realiteten enda større fordi mange av a-krimsakene sendes videre til Skatteetaten, og er derfor ikke med i denne oversikten, sier felles talsperson Stian Tingstad for A-krimsenter Trondheim.

Senteret er et tverretatlig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten, NAV Kontroll, Trondheim kemnerkontor og Tolletaten.

Bodde i kjeller

I 2016 kontrollerte a-krimsenteret 197 virksomheter og selskaper. I september omtalte Adresseavisen blant annet at åtte arbeidere måtte bruke et kjellergulv som toalett.

Tingstad forteller også at mange arbeidstakere fordekkes som enkeltpersonforetak, slik at arbeidsgiver unngår minstelønn og andre plikter.

- De unngår tariffer som gjør at de kan underbetale enkeltpersoner. Det er i realiteten sosial dumping, og da kan seriøse aktører bli utkonkurrert, sier Tingstad.

I tillegg erfarer senteret at færre bedrifter driver helsvart. Når den svarte delen av virksomheten kombineres med den hvite, blir det vanskeligere å avdekke og bevise kriminalitet.

Tingstad forteller at det er vanskelig å finne de verste aktørene.

- Det er vanskelig å ta tak i de viktigste sakene. Vi lurer hele tiden på om vi jobber med de riktige sakene, eller om det finnes aktører vi ikke finner. Vi jobber kontinuerlig for å bygge kunnskap, slik at vi fremover jobber med de riktige sakene.

Bedre for byggebransjen

Senteret, som ble samlokalisert på Brattøra i mai 2016, har særlig fokus på byggebransjen i Trondheim. Det gir resultater.

I en utspørring i forbindelse med årsrapporten svarte byggebransjen at konkurranseforholdene er blitt bedre. A-krimsenteret er imidlertid forsiktig med å ta all æren.

- Vi er spesielt fornøyde med tilbakemeldingene fra byggebransjen. Det skyldes nok summen av vårt arbeid, at bransjen selv tar ansvar og at de har en egen uropatrulje, sier Tingstad.

Han sier de vil fortsette med samme fokus i 2017.

- Fortsatt utpeker byggebransjen seg som en bransje med stor risiko. Vi kommer til å jobbe med stort fokus på dem, men også andre bransjer som restaurant og servering, bilverksteder og renhold.

Les også «Skattejegerne» i Ukeadressa

I desember 2016 slo A-krimgruppen til mot 24 restauranter, utesteder og kiosker i Trondheim.

Stor bedring i 2016

Etter at de 14 ansatte ble samlokalisert har arbeidet skutt fart. Resultatene (se faktaboks) begynte for alvor å komme siste halvår i fjor.

- Vi leverte også en årsrapport for 2015, og ser at resultatene er langt bedre i 2016 på alle områder. Det var stor aktivitet i 2015 også, men ingen straffesaker.

I 2016 kan senteret vise til 16 anmeldelser og 13 forelegg. Målet med samarbeidet er blant annet å utnytte virkemidlene i de ulike etatene på best mulig måte.

- Samarbeidet fungerer veldig godt. Vi har holdt på en stund og lært hverandre å kjenne. Vi prøver å bruke de virkemidlene som er enklest og billigst, uavhengig om det er fra Arbeidstilsynet, Skatteetaten eller politiet. Det har vi ikke kunnet gjøre tidligere. Da har for eksempel vi i Skatteetaten kjørt tunge bokettersyn som har tatt lang tid, sier Tingstad, som også er underdirektør ved Avdeling for Skattekrim i Skatt Midt-Norge.

Villig politi

De involverte etatene har også ansatte som jobber med arbeidslivskriminalitet utenfor senteret. I mars skal en ny politietterforsker dedikeres til senteret, i tillegg til de to som har jobbet der siden høsten i fjor.

- Det ser vi frem til, vi har så mye å gjøre at vi trenger en til, sier Tingstad. Han anslår at de jevnlig jobber med 10 til 15 saker samtidig.

I en pressemelding i fjor viste Riksrevisjonen til at «manglende etterforskningskapasitet i politiet» har vært en utfordring for a-krimsentre i andre byer.

- Hvordan opplever dere politiets kapasitet i Trondheim?

- Innenfor a-krimområdet kjenner vi oss ikke helt igjen i oppsummeringen fra Riksrevisjonen. Politiet har vist stor vilje og evne til å jobbe med a-krim, og det er vi glade for, sier Tingstad.

I september 2016 avdekket Arbeidstilsynetat et knippe arbeidere ble tvunget til å bruke kjellergulvet i boligen de bodde i som toalett. Foto: Arbeidstilsynet