– Det har vært helt fantastisk. Enestående, sier Petter Harstad i Equinor.

Fra Equinors driftssenter på Tangen i Stjørdal er han deltager i arbeidet med å pumpe gass opp fra Åsgard-feltet, som er en av de mange petroleumskildene som fyller Oljefondet og statskassen med penger.

Det fantastiske og enestående han sikter til pågår til havs, på sjøbunnen 300 meter under havoverflaten, på Haltenbanken utenfor kysten av Fosen.

Stjørdal: Petter Harstad jobber i avdelingen i Equinor på Tangen i Stjørdal som har ansvaret for driften av Åsgard-feltet. Foto: Equinor

Står på havbunnen

På havbunnen på gassfeltet Åsgard står en enorm kompressor som har gjort det mulig å ta opp enorme mengder naturgass som ellers ville blitt værende i berggrunnen. Merverdien som er gjort mulig av denne innretningen er større enn det som er de samlede reservene på mange andre olje- og gassfelt.

Innretningen, som er den eneste i verden, er 74 meter lang, 44 meter bred og 24 meter høy. Den er ikke like stor som hovedbygget på Gløshaugen, men det er ikke langt unna.

Forskningssenteret på Rotvoll

«Sugerøret» og den tilhørende teknologien er knyttet til feltene Mikkel og Midgard, som er en del av Åsgard.

Flere av Equinors medarbeidere på forskningssenteret i Trondheim har vært sentrale i utviklingen av teknologien som har gjort det mulig å pumpe opp enorme verdier som ellers ville blitt værende i berggrunnen.

Test: Dette bildet ble tatt i 2015, da «sugerøranlegget» ble testet på Kårstø på Vestlandet, før det svært lønnsomme systemet senere ble installert på havbunnen på Haltenbanken. Foto: Jens Søraa

Sugerør for gass

Kompressoren er en viktig del av innretningen som heter Åsgard undervanns gasskompresjon. Den «suger» naturgass opp fra berggrunnen dypt nede og skyver den videre gjennom et rør til Åsgard B-plattformen. Åsgard B, som er en tradisjonell plattform som flyter i sjøen, er en sentral for naturgass fra området.

– Denne gassen hadde vi ikke fått opp uten gasskompresjonsanlegget, sier Per Gerhard Grini ved Equinor forskningssenter på Rotvoll.

Via lederansvar for forskning og utvikling på teknologi som brukes på olje- og gassfelt, har Grini i mange år fulgt Åsgard gasskompresjon tett.

Erfaring: Per Gerhard Grini er sentral i Equinors forsknings- og utviklingsarbeid. Foto: Equinor

99,92 prosent drift

I seks år har kompressoren og det andre utstyret stått på havbunnen og har i hele denne tiden fungert feilfritt. Equinor har målt driftsregulariteten ved det undersjøiske produksjonsanlegget til 99,92 prosent.

Oppfinnelsen og innretningen som står på havbunnen gjør det mulig for Åsgardfeltets operatør Equinor å hente opp 306 millioner fat standard oljeekvivalenter naturgass fra berggrunnen. Uten kompresjonsanlegget ville det vært for lavt trykk til at gassen hadde kommet opp av seg selv.

Verdi: Over 220 milliarder kroner

Den nøyaktige verdien av gasskompresjonsanlegget på Åsgard er umulig å anslå, fordi produksjonen skjer over mange år med varierende priser. Med dagens elleville gasspriser, som Norge tjener svært godt på, utgjør merproduksjonen på Åsgard-feltet en verdi på over 220 milliarder kroner.

Prosjektdirektør: Snorre Grande ledet utviklingen av Åsgard undervanns gasskompresjon, og nå leder han det svært lønnsomme utviklingsprosjektets fase to. Foto: Equinor

Det har kostet Equinor og de andre eierne av feltet vel 19 milliarder kroner å utvikle og bygge utstyret til kompressoren og det som hører med. Hvis utgiften trekkes fra inntektene, har satsingen på gasskompresjonsanlegget likevel gitt en nesten ufattelig gevinst på over 200 milliarder kroner.

Krevde mot

Per Gerhard Grini peker på at det ikke sto skrevet i stjernene at Åsgard undervanns gasskompresjon skulle bli en så stor suksess.

– Det krevde mot å ta en slik beslutning. Det vi gjorde var å flytte det aller mest kompliserte utstyret som vanligvis står oppe på plattformen, ned til havbunnen, der vi gjorde utstyret utilgjengelig for vedlikehold og inspeksjon. Dette var et kvantesprang som viser at teknologiutvikling har vært avgjørende for de store verdiene som utvinnes ved olje- og gassvirksomhet. Equinor er like mye et teknologiselskap som et oljeselskap, sier Grini.

Åsgard B: Naturgassen som pumpes opp ved hjelp av «sugerøranlegget» på havbunnen går via Åsgard B-plattformen og inn på en rørledning som sender den energirike gassen videre. Foto: Rune Petter Ness

– Vi sjekket og testet

Mannen som ledet utviklingen av Åsgard gasskompresjon heter Snorre Grande. Han var prosjektdirektør og sto i spissen for at Equinor utviklet anlegget i samarbeid med det tyske industrikonsernet Man, som er mest kjent for lastebiler og busser.

– Man utviklet og produserte kompressorene fra fabrikken sin i Zürich i Sveits, og sammen utviklet vi hver eneste del, som ble sjekket og testet og sjekket og testet igjen. Den avgjørende testen gjorde vi på Equinors eget testanlegg på Kårstø i 2015, før anlegget ble montert på havbunnen på Haltenbanken, sier Grande.

Også Aker Solutions var en sentral aktør i utviklingen av anlegget som står på sjøbunnen på Åsgard-feltet.

– Anlegget er unikt

Equinor-direktøren peker på at havbunnsanlegget på Åsgard er så unikt at det fortsatt – seks-sju år etter at det ble tatt i bruk på Haltenbanken, fortsatt ikke finnes noe annet sted i verden.

– Det vil bli tatt i bruk på et felt utenfor Australia, og det er vel ingen hemmelighet at det kan bli tatt i bruk på Snøhvitfeltet utenfor Finnmark. Men enn så lenge er anlegget på Åsgard unikt, sier Grande.

Blir oppgradert

Equinor-direktøren hadde ansvaret da kompresjonsanlegget ble satt ned på Åsgard, og han har også ansvaret for at det senere i år og i 2024 vil bli montert enda sterkere kompressorer på anlegget. Det er nødvendig med flere krefter for å få opp gassen, fordi trykket i berggrunnen synker i takt med utvinningen.