- Å ta vekk en del av eller hele vindkraftanlegget på Storheia, er ikke noe vi har vurdert. Om turbiner skal skrus ned, er det olje- og energidepartementet som må ta stilling til, sier daglig leder Tom Kristian Larsen i Fosen Vind.

Da høyesterettsavgjørelsen i Fosen-saken kom 11. oktober i fjor, var det en stor overraskelse for Fosen Vind. At Fosen reinbeitedistrikt skulle få medhold i at konsesjon og bygging av vindkraftverkene på Storheia og Roan-fjellene var ugyldig, hadde ikke Larsen og medarbeidere ventet. De hadde regnet med av dommen i Høyesterett skulle bli det endelige punktum for konflikten med Fosen-samene.

Men det ble det ikke.

foto
Blir det slik Fosen Vind vil, blir de 80 turbinene på Storheia stående trass i dommen fra Høyesterett som sier at konsesjonen til vindkraftverket er ugyldig. Foto: Kim Nygård / Adresseavisen

Ny plan

Høyesterett var klar på at vindkraftverkene er en krenkelse av reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Samtidig sa ikke Høyesterett noe om hva dette skulle gi av konsekvenser for de 151 vindturbinene som for lengst er satt i drift på Storheia og Roan-fjellene.

OED har bestemt at de vil ha en ny behandling og et nytt vedtak i den betente Fosen-striden. For å gjøre dette, mener departementet at de trenger en ny, oppdatert utredning av kraftverkenes påvirkning på reindriften.

Fosen vind fikk frist på seg til 31. januar med å lage et forslag til ny utredningsplan.

Adresseavisen har møtt Larsen på hjemmebane i Statkraft-bygget på Lysaker hvor Fosen Vind holder hus.

Et ekspertteam på seks personer med ressurser fra Statkraft-systemet har siden romjulen jobbet med å levere det nye utredningsprogrammet innen fristen.

- Det har vært en ganske intens prosess, sier Larsen.

foto
Fosen Vind-sjeg Tom Kristian Larsen (t.h.) og kommunikasjonsansvarlig Geir Fuglseth sier det ikke er noe poeng i å rive deler av vindkraftverket så lenge det er slik at reinsdyrene skyr vindturbinene. Foto: Kristin Svorte / Adresseavisen

- Riving er ikke et scenario for oss

OED har også ønsket seg reindriftssamenes innspill til utredningsplanen. Det har de ikke fått. Samene har vært klar på at de aksepterer bare én konsekvens av dommen: at samtlige 151 turbiner i de to anleggene tas ned.

Men det er altså ikke et scenario Fosen Vind har vurdert, ifølge Larsen.

Heller ikke at deler av anleggene rigges ned.

- Det har ingen hensikt, sier Larsen og kommunikasjonsansvarlig Geir Fuglseth.

De viser til det dommen sier om at reinsdyrene skyr vindturbinene. Dyrenes unnvikelse er så betydelig at vindkraftområdene må ses som tapt som beiteområder, mener Høyesterett.

- Er det slik, er det ikke poeng i å ta vekk én eller flere turbiner. Da er det tiltak som gir tilgang til alternativt beite eller som reduserer unnvikelsen som må vurderes, sier Fuglseth.

- Dessuten er det liten gevinst i å ta ned anlegget, ettersom kan det ta flere tiår før området blir slik det en gang var og reinlav er kommet tilbake, sier Larsen.

Mener manglende medvirkning vil forsinke

Larsen sier at Fosen Vind har vært i dialog med reindriften, men så langt bare med reindriftsamenes advokater.

- De kjører hardt på sin strategi der målet er riving. At reindriften ikke ønsker å medvirke, gjør at prosessen kan ta lengre tid. At vi ikke kan samarbeide, er uheldig. Vi risikerer vedtak om tiltak som er omstridt. Det ønsker ingen. Det vi ønsker er en prosess med tilstrekkelig involvering slik at det kan gjøres vedtak om tiltak som står seg for ettertiden, understreker Larsen.

Han mener, i motsetning til reindriftssamene, at mye har skjedd siden konsesjonen ble gitt i 2013. Han støtter prosessen der departementet vil ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag og forslag til avbøtende tiltak slik at vindkraftverkene ikke lenger er i strid med folkeretten.

- Det vi forsøker, er å være konstruktive og finne løsninger på hvordan reindriften kan opprettholde sitt næringsgrunnlag, sier Larsen og viser flere ganger til at det er departementet som har bestemt prosessen som nå er i gang og skal avgjøre utfallet.

LES OGSÅ: Forskere sier at høytliggende områder som Storheia blir viktigere framover

Gjeting og brøyting

Blant avbøtende tiltak Fosen Vind ønsker vurdert, er både mindre og mer omfattende – som at autovern tas ned, at det ikke brøytes slik at snøkanter ikke hindrer dyrenes ferdsel, at det ikke gjøres vedlikeholdsarbeid av vindkraftverket i kritiske vintre og at det gjøres beitegransking og letes etter alternativt beiteland selv om reindriften har sagt at slike ikke finnes på Fosen.

Fullskala foring av reinflokken som tiltak ble avvist av retten, men Fosen Vind ønsker at former for tilleggsforing skal ses på.

- Vi ønsker en reindriftsfaglig vurdering av dette, sier Larsen.

En annen ønskelig feltstudie, er at reinflokken aktivt gjetes inn i vindkraftområdene.

- Ved Kjøllefjord vindpark (17 turbiner red.anm.) har vi sett at reinen ikke skyr området. Teorien er at det er mulig å få reinen til å tilpasse seg vindturbinene. Men dette krever samarbeid med reindriften, og det er det ikke sikkert at vi får.

- Skal fram til en løsning som står seg folkerettslig

- Ikke bare reindriftssamene selv, men også i opinionen er det mange som mener høyesterettsdommen er klar nok og forventer at vindkraftverkene rives. Hva sier dere til dem?

- Høyesterett sier ikke hva som skal være utfallet. Folk må ta inn over seg at departementet legger opp til en prosess som skal leve fram til en beslutning om hva som skal bli utfallet – en løsning som skal stå seg folkerettslig.

Har tilbudt økonomisk hjelp, men ikke «avlat»

Fosen Vind ser for seg at utredningen skal være ferdig, og vedtak kunne fattes, sommeren 2023, men at enkelte feltstudier kan ta ytterligere år.

- Denne saken har en menneskelig side. Reindriften på Fosen har hatt denne konflikten hengende over seg i mange år. Utredningene medfører ytterligere belastning?

-Hadde kommunikasjonen med reindriften vært konstruktiv, kunne man kommet raskere fram til et vedtak. Fram til den tid, vil det være en pågående belastning. Derfor er vi åpen for å yte økonomisk kompensasjon som kan lette hverdagen i reindriften, slik vi hadde avtale om i anleggsperioden. Det kan for eksempel være til ekstra personell eller utstyr.

Larsen sier at reindriften allerede er tilbudt bistand for denne vinteren, men har svart at det ikke er behov for det.

- Høyesterett sier at vindkraftverkene på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Hva med kompensasjon for bortfall av kulturutøvelse?

-Nei, det er ikke noe man kan kjøpe seg ut av.

- Fosen Vind DA eies av Trønderenergi, det sveitsiske kraftselskapet BKW og ulike investeringsselskaper i tillegg til Statkraft. Er eierne urolige for hva som skal skje?

-De er mest opptatt av at vi følger internasjonale retningslinjer og forpliktelser, at vi håndterer denne konfliktsituasjonen med minoritetsinteresser åpent, ryddig og riktig. Så lenge vi gjør ting rett, er de ikke bekymret for omdømmet.

- Statens ansvar

Larsen presiserer at det er staten og departementets ansvar å ivareta at de folkerettslige forpliktelsene, og viser til at OED har sagt at de «av eget tiltak vil vurdere hvilke endringer i konsesjonene som er nødvendige for å sikre reindriftens folkerettslige vern.»

-Det vi har gjort, er å bygge vindkraftverkene etter at alle tillatelser har vært på plass. Enkeltspørsmål har blitt behandlet i rettsapparatet underveis, men det er ikke uvanlig at skjer mens bygging fortsatt pågår, sier Larsen.

Store verdier

Selv om det de siste årene har blåst mindre på Fosen enn forventet, produserte vindkraftverket på Storheia i overkant av 1 terrawattime det første driftsåret i 2020 – tilsvarende kraft nok til rundt 55 000 husholdninger.

Å bygge vindkraftverket på Storheia, kostet 2,7 milliarder kroner.

- Vil dere søke staten om erstatning dersom det ender med nedleggelse av deler eller hele kraftverket?

-Det spørsmålet får vi ta opp når vi eventuelt kommer til det punktet. Hva som da vil gå tapt, har vi ennå ikke hatt behov for å se på. Det omfatter flere ting, ikke bare investeringen, men også fornybar kraftproduksjon i Midt-Norge, skatteinntekter til kommunene, arbeidsplasser med mer. Det er også inngått noen langsiktige kraftleveringsavtaler med industrien.

Felles plan

Fosen Vind var utbygger av både Storheia og Roan-verket, men har nå ansvaret bare for Storheia. Roan vindkraftverk eies av Roan Vind DA og driftes av Trønderenergi Kraft etter at Statkraft i 2021 solgte sin eierandel til Trønderenergi og Stadtwerke Munchen.

De to selskapene Fosen Vind og Roan Vind har imidlertid levert likelydende forslag til utredningsprogram.

Kommunikasjonssjef Arvid Samland i OED sier at departementet ikke vil bestemme noe om videre saksgang før det er konsultert med reindriften. Det har ennå ikke skjedd.