Da fjorårets lønnsoppgjør ble forhandlet, la man til grunn en beregning om at prisveksten skulle være på 2,8 prosent. I stedet havnet den på 3,5 prosent i fjor, ifølge den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

– Det var særlig høye energipriser som medvirket til at veksten i konsumprisindeksen ble høyere enn anslått, skriver utvalget i sin rapport, som ble lagt fram fredag.

Rapporten danner et viktig grunnlag for årets lønnsoppgjør.

Lønnsutvikling

Fasiten for fjoråret, viser at ansatte i stat og kommune tapte kjøpekraft, mens de ansatte i finans og varehandel hadde høyest lønnsvekst og økte kjøpekraften.

Mange bransjer hadde lavere lønnsvekst enn prisveksten, som altså endte på 3,5 prosent. Dermed hadde de reallønnsnedgang.

Slik var lønnsutviklingen for forskjellige bransjer i fjor:

NHO-bedrifter i Industrien, i alt: 3 prosent

Industriarbeidere: 2,75 prosent

Industrifunksjonærer: 3,25 prosent

Varehandel, Virke: 4,75 prosent

Finanstjenester: 4 prosent

Offentlig forvaltning: 3 prosent

Statsansatte: 2,8 prosent

Kommuneansatte, i alt: 2,7 prosent

Undervisningsansatte: 2,3 prosent

Øvrige kommuneansatte: 2,8 prosent

Spekter-bedrifter, helseforetakene: 3,5 prosent

Øvrige bedrifter: 2,9 prosent

– Må ta igjen

Utviklingen får flere til å reagere.

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Akademikerne påpeker at særlig undervisningsansatte har hatt en reallønnsnedgang det siste året

– Siden privat og offentlig sektor konkurrerer om de samme folkene, bidrar dette til at offentlig sektor får en utfordring med å beholde og rekruttere kompetanse, sier konstituert leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Hun krever nå at gapet mellom privat og offentlig sektor må tettes.

– Krevende å sammenligne

Sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet sier at lønnsstatistikken gir et skjevt bilde av hans bransje.

– Hva som ligger bak tallene for 2021 må vi analysere nærmere og komme tilbake til. Vi vet at mange lokale lønnsoppgjør ble gjennomført veldig sent i 2020, og noe av den lønnsveksten kan ha havnet i statistikken for 2021.

– I tillegg kommer effekter knyttet til pandemien, som har rammet næringslivet skjevt. Det gjør sammenligningen på tvers av forhandlingsområder til en mer krevende øvelse, sier Eide.

Snitt på 3,5

TBU beregner at snittveksten for lønnstakere under ett var på 3,5 prosent, og at de største forhandlingsområdene i snitt hadde en lønnsvekst på 3,4 prosent.

– Økte utbetalinger av bonuser bidro til å trekke lønnsveksten opp, skriver utvalget.

Gjennomsnittlig reallønn etter skatt vokste med 0,1 prosent fra 2020 til 2021.

TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før årets lønnsoppgjør starter.

Prisvekst på 2,6 prosent

For 2022 beregner utvalget en prisvekst på 2,6 prosent.

– Usikkerheten for 2022 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til i hvilken grad flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021, også vil prege 2022, skriver utvalget.

Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 10. mars.