Hotellet der Terje Lysholm er øverste sjef, bruker like mye strøm som 225 eneboliger. Røros tilhører det såkalte prisområde 1 og har samme strømpriser som på Østlandet. Det kunne gitt Røros Hotell en formidabel strømregning.
Skiftet til fast strømpris
Men, noen måneder for strømprisen på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet gikk i taket, valgte Lysholm å skifte fra spotpris til en avtale med fast pris i ett år.
– Vi vurderer hvert år fastpris. Av og til lønner det seg, men ikke alltid. Denne gangen har det vært veldig lønnsomt. Vi har spart store beløp på fastpris, der prisen er langt lavere enn spotprisen som har vært de siste månedene. Likevel har også vi merket prisoppgangen på strøm. 70 prosent av oppvarmingen av hotellet dekkes av fjernvarme, og også for fjernvarme har prisen økt, sier Lysholm.
Statnett vil sende strøm fra Trøndelag sørover
Pandemi-trøbbel
Reiselivsbransjen, inkludert Røros Hotell, har problemer på to fronter på grunn av pandemien: For det første fordi mye omsetning forsvant, og for det andre fordi mange medarbeidere har sluttet.
Hotelldirektør Terje Lysholm er særlig bekymret for rekrutteringen av nye medarbeidere.
– Stadige nedstengninger har skapt store utfordringer for reiselivsbransjen. Mange ansatte har valgt å slutte og begynne i andre bransjer. Det er tøft fordi vi ikke har visst hvor mange som ville bli med oss videre når det åpner.
Regjeringen lanserer havvindprosjekt med kabler som kun går til Norge
Martnan ble avlyst
Adresseavisen møter hotelldirektøren på Røros Hotell samme dag som Rørosmartnan egentlig skulle ha åpnet. Slik ble det ikke. Selv om de fleste smitteverntiltak i samfunnet er opphevet, ble martnan avlyst også i år. Dermed mister Røros store inntekter, Røros Hotell inkludert.
– Vi kan fortsatt bli rammet av store smitteutbrudd. Derfor opprettholder vi smittevern her på hotellet. Vi har fortsatt pleksiglass og vi har ikke satt bort spritdispenserne, sier Lysholm.
Strømprisene demper bedriftenes opptur etter koronalettelser
Mye å varme opp
– Det er ikke akkurat lett å varme opp dette, sier Lysholm og peker rundt på de ulike byggene som til sammen utgjør en av Trøndelags største og mest kjente hoteller.
Med utsikt til det karakteristiske tårnet på Røroskjerka – Bergstadens Ziir – har hotellet i over 70 år vært et naturlig reisemål for turister og konferansegjester. Med 100 årsverk og mellom 250 og 300 personer på lønningslisten, er Røros Hotell en av de største reiselivsbedriftene i Trøndelag. Hotellet er også den nest største private arbeidsgiveren i Røros.
I nord murres det over Statnetts planer – hvorfor er det så stille her i Midt-Norge?
Bygd i fire retninger
Fra hotellets lobby og inngangsområde, strekker hotellbygningene i fire himmelretninger. De vitner om at hotellet er bygd og bygd på i flere omganger.
– Første byggetrinn ble satt opp i 1951, mens det hittil nyeste er det nye bassengområdet som ble åpnet i 2016. Det gamle bassenget er gjort om til lekeland, mens den nye bassengavdelingen består av flere bassenger inne og ute.
Statkraft tjener penger i ekstraordinært marked
Satser på enøktiltak
Det koster en million kilowattimer strøm å holde bassengene i drift. Det utgjør nesten en firedel av hotellets samlede strømforbruk på 4,5 millioner kilowattimer.
– Vi har gjennomført enøktiltak som har redusert strømforbruk og utgifter. Vi vurderer også nye tiltak. Vi har mye å hente på enøktiltak for ventilasjon og varmegjenvinning, sier Terje Lysholm.
Nettleien øker så snart strømstøtten er over
Røros = østlandspriser
De ekstreme prisforskjellene på strøm de siste månedene har ført til oppmerksomhet om grensen mellom prisområdene. Som den eneste kommunen i Trøndelag ligger Røros kommune i sin helhet i det såkalte prisområde 1, som vil si Østlandet. Det har det siste halvåret gitt Røros langt dyrere strøm enn resten av Trøndelag.
Prisområde 3 er Trøndelag, Møre og Romsdal og de nordligste delene av Vestland fylke. Tynset kommune i Innlandet fylke er delt mellom prisområde 1 og prisområde 3. Også deler av Jotunheimen og de nordlige områdene av Gudbrandsdalen tilhører prisområde 3 og kan derfor nyte godt av langt lavere strømpriser enn områdene sør og vest i landet.
Det er innført ordninger som gjør at staten betaler toppen av strømregningen for husholdninger og landbruket. Regjeringen og stortingsflertallet har ikke innført tilsvarende støtteordninger for næringslivet.