Ku-lesing skal gi mer melk i tanken

Gårdbrukerne Geir Vongraven og Elg Elstad lærer å forstå Dagros med kusignaler. Det skal gi ei gladere ku som gir mer melk og lønnsomhet i fjøset.

- Dette er veldig lærerikt. Vi lærer å tolke signaler fra hver enkelt ku. Hvis kyrne har problemer av noe slag vil det vises på kroppsspråket, sier de to melkebøndene i Grong.

Inntektsvekst i jordbruket – men bøndene er ikke fornøyd

Moderne kuhviskere

Alle har kanskje hørt om ungpikeromanen «Hestehviskeren», om en lege som tror han kan snakke med hester. Om ikke det er kuhvisking, så er det ikke langt fra sannheten når veterinær Kolbjørn Nybø skolerer Geir og Elg i å oppfatte hvordan kua har det i fjøset.

- Stemmen har mye å si. Det er ikke snakk om at du skal fortelle ei ku hva den skal gjøre. Men, dersom du tolker kua på en god måte, kan du legge til rette for at kua gjør valg til beste både for seg selv, flokken og bonden, sier Kolbjørn Nybø, veterinær i Tine.

- Det er ikke snakk om at du skal fortelle ei ku hva den skal gjøre, men du kan legge til rette. Det handler om hva kua tror er best for seg. Enkelte har en bedre forhold til kua enn andre.

Kan vi være sikre på at vi alltid vil ha nok mat her til lands?

Gjør underverker

Kusignaler (CowSignals) er et kurskonsept utviklet av veterinærene Joep Driesen og Jan Hulsen fra Nederland. Målet med Kusignaler er å forbedre og effektivisere produksjonen gjennom bevisstgjøring av bonde, rådgiver og veterinær. Små endringer kan gjøre underverker både for pengeboka og trivselen i fjøset.

- Jeg vil nok si at gartnertypen gjør det godt i melkeproduksjon. Han som går der hele tiden, er nærværende, ser etter hva som må justeres, følge opp hele tiden og ikke minst forstår hva han ser.

Se videoen av hva som skjedde da kyrne ble stylet og stilte opp på fotoshoot i fjøset:

Kua oppfatter alt

Kolbjørn Nybø har nettopp gått in i fjøset og bedt om mest mulig ro rundt seg. Han stiller seg på en plass hvor han minst mulig synlig. Han går metodisk til verk og observer kyrne og fjøset grundig og kritisk

I to timer prøver han å få oversikten over gruppen og hvert enkelt individ.

- Vi kan ikke stresse, da blir det gæli, sier veterinæren.

- Hvis kyr kunne velge ville de vært ute på beite hele året. Dette er selvsagt ikke mulig i Norge, så man forsøker heller å gi kyrne det de trenger i fjøset. Dyrets 6 friheter på beite er: fôr, vann, luft, lys, hvile, nok areal.

- Hvor mye tror du dyret oppfatter?

- Kua oppfatter alt, mye mer enn det vi tror. Kua annammer stemningen på en måte. Spør dyrebilsjåførene, de er best på dette, de tolker signaler og har det på refleksen; hvordan du skal håndtere dette, hvordan du skal bevege deg, hva du skal si, hvordan du skal stille deg, hvilke fakter du skal gjøre for å få dyret dit du vil.

Nytt kraftfôr gir betydelig reduksjon i metanutslipp fra husdyr

Tapte mot rovdyrene

Geir Vongraven, Elg Elstad og Per Gunnar Elstad var tidligere sauebønder, men tapte kampen mot rovdyrene. Da ble melkeproduksjon alternativet, og de har i dag 60 kyr og en kvote på 491 tonn.

- Dette er veldig lærerikt. Vi lærer å tolke signaler fra hver enkelt ku. Hvis kyrne har problemer av noe slag vil det vises på kroppsspråket.

Elg sier han for så vidt snakker med dyrene.

- Jeg tror de er vant til stemmen min, og de er blitt vant til folk. Harmoniske dyr gir klart bedre produksjon. Dyr er ikke glad i stress, det er negativt, da får de ikke spist nok.

- Det vi ikke er glad i er dyr som er veldig stresset, som hopper og spretter og skvetter unna, eller sparker i roboten. Slike ting er uheldig. Rolige dyr er veldig bra. Kyra er individer det også. Noen har genetisk dårlig lynne. Det er bestandig en kamp om ressursene, alle vil spise det beste foret.

Digitalisert til klovene

Etter flere timer i fjøset kan veterinæren gå inn på datamaskina for å se på produksjonens styringssystemer. Her får man raskt oversikten både i det som kalles ku-kontrollen og de elektroniske registreringene som gjøres av melkeroboten. Kyrne i fjøset er digitalisert til klovene.

- Her ser dere ei dårlig ku!

Nybø peker på ku nummer 109.

- Hun var dårlig og ble behandlet av veterinær den 15. november. Her ser dere ytelser og föropptak grafisk fremstilt. Den har gått ned fra 39 liter til 21 liter melk per dag i løpet av 15 dager. Her taper bøndene penger hver eneste dag.

Styringssystemene registrerer mange sider av produksjonen. De viser når dyret har spist, hvordan det er gått i fjøset siste døgn og siste 30 døgn, når det har kalvet sist, når det var i brunst, om den går eller ligger mye, jurhelsen og om kor feit eller tynn hun er. Den digitale hverdagen gjør at man har en mye bedre oversikt over produksjonen. Så spørs det om du er papirkar eller er du husdyrkar. Begge deler er best, mener Nybø.

Nå starter den store innsamlingen av bæsj fra mennesker og husdyr

Kua tenker selv

Veterinæren blir skeptisk når vi spør om kua er intelligent?

- Det med intelligens blir vidløftig å gå inn på. Are og Odin har nok en litt opphøyet forestilling om sauens intelligens, mens veterinæren ser mer rasjonelt på dette. Ja, kua tenker og gjør vurderinger, og ikke minst har de vaner, og vaner tilegner de seg etter hvert som ting blir gjort i fjøset.

Veterinæren skryter av bøndene i Grong.

- Dette er husdyrfolk til fingerspissene og vil gjøre enda mer for å skape gode forhold for dyra slik at de kan produsere mer melk. Kusignal gir mer effektiv produksjon og friskere dyr som gir bøndene mindre prakk. Og mindre prakk gjør det triveligere å være i fjøset.

10 ting om bakterier som bør skremme vettet av deg

Bruker minst antibiotika

Trivsel i fjøset gir også mindre sykdom hos dyra. Norge er det landet i verden som bruker minst bredspektra antibiotika i dyreholdet. Siden 1995 har antall behandlinger av mastitt (jurbetennelse) per årsku blitt redusert med nesten 60 prosent.

- I tillegg til den store reduksjonen på 60 prosent siden 1995, ser vi også at det i stor grad benyttes smalspektra antibiotika til storfe. Cirka 95 prosent eller mer, er bruk av penicilliner eller preparater der penicilliner inngår som en komponent. Det er svært lite bruk av bredspektra antibiotika i Norge. Samtidig ser vi at forekomsten av penicillin-resistente Staphylococcus aureus er redusert fra 18 til 1-3 prosent, også 60 prosent reduksjon siden 1995, sier Østerås i Tine.