– Jeg husker hvor redde vi var det første halvåret. Lederne måtte på hjemmekontor, og det var ikke optimalt. Resten kunne ikke naturlig nok ikke være på hjemmekontor. Flaksen var at vi uka før koronatiden startet, hadde kurs i smittevern, sier husøkonom Anne Brennås.
Var 14 måneder på teststasjonen - nå kan han endelig være kokk på bygdakafeen igjen
– Holdt hodet kaldt
Melhus kommune har litt i overkant av 50 renholdere, som til sammen utfører 43 årsverk. Husøkonom Brennås forteller at mens andre kommuner hentet inn flere ansatte for å ta seg av ekstra renhold i koronatiden, klarte Melhus kommune å ha samme bemanningsnivå.
– Vi fikk full uttelling for at det i Melhus kommune var satset på renholdet, og Melhus kommune holdt hodet kaldt og klarte å holde nede kostnadene. Det er vi stolte av, sier Brennås.
Renholderne understreker at kvaliteten på renholdet ble økt.
– Det blir veldig fort synlig om renholdet forsvinner eller ikke blir utført tilfredsstillende. Uten renholderne kan ikke andre utøve sitt arbeid. Da pandemien kom, ble renholderne veldig synlige, etterspurte og ansett som svært viktige, sier Brennås.
Renholderne fikk en del spørsmål fra foreldre om renholdet var godt i skoler og barnehager siden det var koronavirus i omgivelsene.
Krevende i teststasjonen
For å håndtere renhold i smittefarlige områder, har renholderne brukt fire roboter. Den ene roboten ble brukt i den kommunale teststasjonen der smittetrykket kunne være høyt. Desinfeksjonsroboten ble satt i arbeid etter at testaktiviteten for covid-19 var over, og renholderne var etterpå inne for å sjekke at jobben var utført ved hjelp av strips. Denne typen roboten omgjør hydrogenperoksid til gass, og gassen tar knekken på virus og mikroorganismer.
– Den sørget for effektiv desinfeksjon av rommet, og bidro til å forebygge smittespredning i et krevende lokale. Uten roboten kunne vi ikke ha brukt teststasjonen på samme måte, og vi måtte ha brukt mange flere til desinfeksjon og renhold, forklarer Sæther og Brennås.
Nystarta familiebedrift fikk nytt kjøkken: – Vi regner med økt etterspørsel
Sykehjemmene
Renholder Kamiran Barakat legger ikke skjul på at de var stressede i starten av pandemien, men at det var en trygghet at de hadde blitt kurset i smitteforebyggende renhold. I likhet med andre yrkesgrupper måtte de ha på seg smittevernklær, og Rasa Beckstrøm forteller at arbeidsantrekket tok litt energi.
– Det var ikke bare å sette seg ned for å ta en kopp kaffe når en hadde på smittevernklærne. Men det er godt å tenke på at det ikke ble noe koronasmitte på sykehjemmene en lang periode, og det viser at vi har gjort noe riktig, sier Beckstrøm.
Roboter ble også brukt andre steder.
– Hver dag under pandemien ble robotene brukt på sykehjemmene i Melhus. Robotene desinfiserer ved bruk av gass. Denne gassen er ikke farlig, men om en går inn i rommet mens roboten sender ut gassen, kan en kjenne ubehag som sårhet i halsen. Derfor henger vi opp plakat om at desinfeksjon pågår. Et pasientrom tar to timer å desinfisere, og gassen virker også mot andre sykdomsfremkallende bakterier og virus slik at robotene også er aktuelle å bruke videre framover, forteller Kirsti Sæther som er lærer i renholdsoperatørfaget.
Renholderne unngikk ikke covid-19, men de unngikk at alle ble smittet på en gang. Sæther forteller at det ble en utfordring av 14–15 ble smittet på en gang i februar/mars.
I arbeidet benytter renholderne også gulvvaskemaskiner, og Sæther og Brennås forteller at de dokumenterer renholdet med måleinstrumenter slik at det blir objektive kvalitetsmålinger på det utførte renholdet.
Samarbeid i Melhus gir bedriften nytt marked
Blir ikke overflødige
Selv om det benyttes roboter, frykter renholderne ikke at de blir overflødige.
– Teknologien erstatter ikke mennesker, sier Rasa Beckstrøm og Anna Mae P. Lein legger til at det uansett trengs mannskaper.
Robotene erstatter ikke den jobben renholderne har med å tørke opp for eksempel blodsøl. Under renholdet benyttes mikrokluter, og såpe er ikke prioritert å bruke ettersom den kan bli liggende igjen på overflater og gi næring til bakterier ifølge Sæther.
– Vi er svært opptatt av faget og satser hardt på kompetanse hos våre ansatte. Over 80 prosent av renholderne er fagarbeidere. Renholderne i Melhus utgjør et fargerikt fellesskap med ansatte fra mange land. På Buen har vi ansatte fra Kurdistan, Litauen, Filipinene, Polen og Norge. Alle på Buen er fagarbeidere, med unntak av en, som snart skal ta eksamen, forteller Sæther.