28 februar 2014: Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad må ringe en av sine viktigste handelspartnere. Seks uker tidligere fikk Yara et forelegg på 295 millioner kroner for tre tilfeller av grov korrupsjon. Gjødselgiganten erkjente korrupsjon i Libya, India og Russland og betalte norgeshistoriens største foretaksbot, skriver Aftenposten.

Men Økokrims forelegg dekket ikke alle bestikkelsene som Yara hadde betalt. En ekstern granskning bestilt av Yara avdekket at det var betalt 15 millioner dollar i «uakseptable betalinger» via et datterselskap i Sveits. Haslestad vet at 2,6 millioner dollar (22 millioner kroner etter dagens kronekurs) av disse har gått til to salgsdirektører i en av Yaras råvareleverandører i Russland. Inntil nå har ikke norsk offentlighet vært kjent med dette.

Aftenposten kan vise frem dokumenter som avslører at Yara betalte store summer under bordet i perioden 2004 til 2009, angivelig for å få kjøpe millioner av tonn med fosforgjødsel til langt under markedspris fra råvarelevrandøren Eurochem. Både Thorleif Enger og Jørgen Ole Haslestad satt i sjefsstolen i Yara i denne perioden. Opplysningene fremkommer av en rekke internasjonale rettsdokumenter som inkluderer stevninger, kjennelser, vitneforklaringer og rettsreferater.

Korrupsjon i millionklassen

Gjødselprodusenten Yara og den russiske råvareleverandøren Eurochem både samarbeider og konkurrerer på markedet. Samtidig som de kjemper om å vinne de samme kontraktene, er Eurochem en av Yaras største leverandører av nitrogen- og fosforgjødsel.

Haslestad så seg dermed i 2014 nødt til å ringe og varsle Eurochems eier om at Yara hadde betalt bestikkelser til to salgsdirektører i det russiske selskapet. Denne telefonsamtalen er omtalt i en vitneforklaring i en av de mange rettsprosessene Eurochem har satt i gang for å få tilbake pengene de mener å ha tapt på de korrupte direktørene.

Da Haslestad ringte, skal han ha fortalt Eurochems eier at Yaras ledelse hadde oppdaget at «urettmessige kommisjonsutbetalinger» var betalt via Yaras deleide datterselskap til to postboksselskaper i Karibia. Yara hadde funnet ut at disse postboksselskapene var kontrollert av de to Eurochem-direktørene. De to direktørene i Eurochem benekter alt.

Yara: «Ikke ny informasjon»

Aftenposten presenterte opplysningene om bestikkelsene til de to salgsdirektørene i Eurochem på et møte med Yara for en snau måned siden. Yara har nektet å stille til intervju i saken med begrunnelsen at dette «ikke er ny informasjon» Les mer om hva Yara forklarerer nederst i saken og her:Økokrim har ikke etterforsket Yara-bestikkelsene til Eurochem

Selskapet har ikke bestridt noen av Aftenpostens opplysninger.

«Yara har nulltoleranse for korrupsjon, og det er et grunnleggende prinsipp for oss. Vi har jobbet målbevisst for å komme til bunns i dette sakskomplekset og å rydde opp», skriver kommunikasjonsrådgiver Kristin Nordal i en e-post.

Aftenposten har også vært i kontakt med Jørgen Ole Haslestad. Han henviser til Yara. Thorleif Enger svarer via sin advokat:

– Dette er påstander som ikke er nye. Thorleif Enger har intet kjennskap til slike forhold, sier Ellen Holager Andenæs.

Overførte penger til Singapore

Aftenposten kom på sporet av disse bestikkelsene fordi de to postboksselskapene står på kundelisten til det panamabaserte advokatfirmaet Mossack Fonseca. 11 millioner dokumenter er lekket fra Mossack Fonseca. Aftenpostens gjennomgang av dokumentene avdekker at de reelle eierne av postboksselskapene er Eurochems salgsdirektør – Valerij Rogalskij – og hans underordnede – Dmitri Pomytkin.

På et møte i Oslo 18. mars 2014 mellom Yara og Eurochem skal Yaras representanter ha bekreftet og erkjent at utbetalingene var korrupsjon, ifølge internasjonale rettsdokumenter som Aftenposten har fått tilgang til.

Dette skal Yara ha forklart på møtet:

  • Pengene ble betalt til to bankkonti i Singapore. De to kontoene var opprettet av de to postboksselskapene som var kontrollert av Valerij Rogalskij og Dmitri Pomytkin (se grafikk).

  • Pengene ble overført via Yaras datterselskap i Sveits, Balderton, – i flere omganger – i perioden 2004 til 2009.

  • Salgsdirektøren, Valerij Rogalskij, mottok 1,32 millioner dollar – 11 millioner norske kroner etter dagens kurs.

  • Assisterende salgsdirektør Dmitri Pomytkin fikk nesten like mye: 1,29 millioner dollar, eller 10,7 millioner norske kroner.

Til sammenligning har Yara erkjent å ha betalt 1,5 millioner dollar til en ministersønn i Libya og 1 million dollar til sønnen til en høytstående tjenestemann i India. Yara har også erkjent å ha utbetalt henholdsvis 2,8 og 1,1 millioner dollar til to ansatte i det russiske selskapet Phosagro. Selskapet har vedtatt foretaksstraff for alle disse tilfellene.

Domstol: Yara må ha visst

Helt siden de første korrupsjonsmistankene mot Yara nådde offentligheten i 2011, har Yara pekt på tyrkeren Nejdet Baysan som den ansvarlige. Han hadde vært Yaras foretrukne samarbeidspartner i lang tid da Yara kjøpte opp halvparten av aksjene i Balderton i høsten 2006. Med på kjøpet fulgte Baysan og hans utbredte nettverk av leverandører i Øst-Europa.

Baysan har på sin side hevdet at ledelsen i Yara har visst om alle utbetalinger som ble gjort fra kontoret i Sveits. Yara anla søksmål mot Baysan fordi de mente at han betalte bestikkelser utenfor Yaras kontroll og krevde erstatning for tapet de mente han hadde påført selskapet. Yara tapte søksmålet i februar i år. Baysan kan ikke klandres for selskapets tap, og Yaras ledelse hadde innsyn i alt, fastslo den internasjonale voldgiftdomstolen i Haag.

Aftenposten har stilt Baysan en rekke konkrete spørsmål om bestikkelsene til Rogalskij og Pomytkin.

- De forholdene som er berørt i dine spørsmål var en del av voldgiftssaken mellom Baysan og Yara. I denne saken er partene underlagt en konfidensialitetsklausul, og Baysan kan derfor ikke kommentere forhold som var gjenstand for bevisføring under voldgiftssaken, skriver Baysans norske advokat Berit Reiss-Andersen i en e-post til Aftenposten.

Yaras kommunikasjonsrådgiver skriver i en e-post til Aftenposten at de er sterkt uenig i kjennelsen fra den internasjonale voldgiftdomstolen.

- Kjennelsen var ikke i vår favør, noe vi selvsagt er sterkt uenig i, men da mener vi at vi har gjort det vi kan for å komme til bunns i denne saken og legger den nå bak oss, skriver Nordal.

Hvor er pengene?

Bestikkelsene Aftenposten i dag avslører, har ført til en rekke rettsprosesser i ulike land:

  • I høyesterett i Singapore fikk Eurochem medhold i å fryse bankkontoene til de to postboksselskapene og at bestikkelsessummen skal betales til det russiske selskapet.

  • I høyesterett på De britiske jomfruøyene ble det avsagt en kjennelse som ga Eurochem krav på informasjon fra Mossack Fonseca om postboksselskapene.

  • I august i fjor saksøkte Eurochem tidligere handelspartnere, deriblant Yaras datterselskap og Nejdet Baysan. De to ansatte er også saksøkt i samme sak fordi de angivelig skal ha mottatt 325 millioner i bestikkelser. Yara er ikke saksøkt. Det er ikke kommet en avgjørelse i saken.

I rettsdokumentene som Aftenposten har tilgang til, kommer det frem at bestikkelsene ifølge Eurochem «skjedde på vegne av Yara». I en vitneforklaring som en av Eurochems toppledere har gitt under ed, heter det at Rogalskij og Pomyktin «hadde ansvaret for Eurochems salg for milliarder av dollar i året, og de mottok bestikkelser fra Yara i forbindelse med salg til Yara og dets datterselskaper».

Eurochems kommunikasjonssejf Olivier Harvey vil ikke svare på konkrete spørsmål om saken og sier til Aftenposten at de av prinsipp aldri kommenterer pågående tvister. Valerij Rogalskij og Dmitri Pomytkin fikk sparken i Eurochem i mai 2014. Begge har nå gått under jorden.

Det er uvisst hvor pengene fra Yara nå befinner seg. De to bankkontoene i Singapore har vært frosset siden mai 2014, men da hadde de to russerne allerede rukket å overføre pengene til andre selskaper i skatteparadiser, ifølge en kjennelse fra retten i Singapore.

«Yara har ikke bare innrømmet å ha betalt disse pengene, men de kontaktet faktisk Eurochem, tilsto å ha gjort dette, og de la frem dokumentasjon på hvordan det ble gjort», konkluderer Eurochem-topplederen i sin vitneforklaring.

Her er hele Yaras uttalelse om saken:

«Aftenposten har rettet flere henvendelser til Yara knyttet til uakseptable betalinger fra Yaras tidligere samarbeidsselskap (nåværende datterselskap) Balderton til ansatte i selskapet Eurochem flere år tilbake i tid.

Det er godt kjent at Yara den 15. januar 2014 erkjente straffskyld og aksepterte foretaksstraff og inndragning på tilsammen 295 millioner kroner.

Yara har hele tiden vært opptatt av full åpenhet og samarbeid med Økokrim. Det var Yara selv som varslet Økokrim og igangsatte en ekstern granskning i 2011. Økokrim fikk tilgang til alt materiale hos Yara, og funnene i Økokrims etterforskning stemmer godt overens med funnene i Yaras granskning.

Opplysningene om uakseptable utbetalinger fra Balderton til EuroChem fremkom av regnskapsmateriale Økokrim beslagla og som de senere oversendte Yara. Informasjonen ble bekreftet i Yaras egen granskning av det samme materialet. Funnene i vår granskning ble igjen overlevert Økokrim. Dette skjedde i 2012.

Yara har nulltoleranse for korrupsjon, og det er et grunnleggende prinsipp for oss. Vi har jobbet målbevisst for å komme til bunns i dette sakskomplekset og å rydde opp. Arbeidet med etikk og etterlevelse av regler og lover fortsetter også i dag med uforminsket styrke.»

Les mer om dommen mot de fire tidligere Yara-toppene her: Thorleif Enger dømmes til tre års fengsel

I februar 2014 ringte tidligere konsernsjef i Yara, Jørgen Ole Haslestad (t.v), til eieren av det russiske selskapet Eurochem. Haslestad fortalte at et delvis Yara-eid datterselskap hadde betalt store bestikkelser til to Eurochem-direktører. Bare uker tidligere hadde Haslestad sammen med styreleder Bernt Reitan akseptert norgeshistoriens største foretaksbot på vegne av Yara. Foto: Dan Petter Neegaard
I en vitneforklaring gitt under ed i Singapor s høyesterett 21. mai 2014 redegjorde en Eurochem-direktør for hvordan Yara hadde innrømmet og betalt store beløp i bestikkelser, og at det norske gjødselselskapet selv hadde lagt frem dokumentasjon på hvordan dette ble gjort. Foto: Faksimile