Nostalgi har gjerne en sterk kobling til oppvekst. Og med en far som var lastebilsjåfør, er det ikke så merkelig at Jann Støveriede ble spesielt hekta på akkurat slike kjøretøy. - Lastebilene er nærmest meg, de gamle sliterne vekker minner, betror han oss. - På en lastebil er det sjau fra både det ene og det andre - inne i hytta høres det nesten ut som et sagbruk. Men det er nettopp denne stemningen inne i lastebilhytta som fascinerer og gir de rette nostalgiske vibrasjoner.- Der er det varmt og godt, og du får den rette lukta - en blanding av oppvarmet gammel grease, hypoidolje, motorolje - ja lukta av varm drivlinje - for en stemning, jubler han. Men det er stor forskjell har han erfart. I GM-biler er det alltid sjau, mens det i et Chrysler-produkt er mulig å få bort sjauen, de er «tettere» motormessig, mener han. Likevel er det nettopp Chevroleten som er favoritten, men kanskje ikke på langtur. Man kan bli litt sliten av å kjøre gammel lastebil på lengre turer, innrømmer han.
Lastebilfar
Jann vokste opp på Sunnmøre, i ei lita bygd som heter Åheim. Faren Lars kjørte buss og hadde egen lastebil, 1936 Chevrolet. Et skiftopplegg med en uke med busskjøring, en uke med egen lastebil. Jann var hjelper på lastebilen i fra tre-årsalderen - koblet til kraftuttaket for tippen som satt i dørken. I heimbygda gikk det også en 1938 Fargo lastebil som nærmest var en universalbil. Ved gravferd ble kista kjørt på platten på denne bilen, og gravfølget gikk bak. Førstegiret hadde lav utveksling og ga passende gangfart.Om lørdagene kjørte den folk på fest, som sat bak på langbenker. I uka ellers ble den stort sett brukt til møbeltransport. - Denne bilen var den første veteranbilen jeg kjøpte. Jeg kjøpte den i 1979, og da hadde den stått ute i skogen i 12 år, under en presenning. Denne lagringen gjorde at den var nesten oppspist, og jeg visste nok ikke helt hva jeg ga meg i kast med. Jeg har mistet motet flere ganger, og den er fortsatt ikke helt ferdig. Erfaringen med denne bilen har lært meg å satse på det som kalles «rullende restaurering» - jevn forbedring av en kjørbar bil til tilnærmet perfekt stand.
Ligningsverdi
- Det var litt artig da vi avgjorde handelen. Jeg hadde sett for meg at jeg kanskje måtte betale bortimot 5000 for den. Da vi skulle fylle ut salgsmelding og skrive kjøpekontrakt, ble jeg litt overrasket da selgeren sa: - Bilen står med fem kroner i ligninga, og det må jeg nesten ha. Men da vi skulle til å skulle til å skrive sa han: - Jeg tenker vi stryk summen. Senere har Jann hatt flere andre biler, og det foregikk på en helt annen måte da han for noen år siden solgte den drømmen av en veteranbil han hadde, en 1938 Buick Convertible Phaeton.
Pågående kjøper
Dette er en sjelden og mektig bil, og det hadde seg slik at en veteranbilentusiast på Vestlandet hadde lagt sin elsk på akkurat denne bilen og maste stadig om å få kjøpe den. Jann ble litt lei av alle henvendelsene, og nevnte en pris som var så høy at han var sikker på at kunne få ha bilen i fred. Men slik gikk det ikke. Kjøperen aksepterte prisen, og Jann ble nødt til å selge. - Når du selger en bil blir du litt utilpass etterpå, og du må skaffe deg noe som erstatter tapet, forteller han, og innrømmer at det er helsebot i å handle ny veteranbil. Men nå har han lovet madammen å trappe ned. Men det var etter dette at han anskaffet Buicken og Impalaen - for å trøste seg selv etter salget av den åpne Buicken . . .
