Rokeringene skjer i kjølvannet av at Trond F. Mellingsæter sluttet som sjef for bankens norske virksomhet for å overta ledelsen i Reitan Eiendom.

Oslo-baserte Erlend Angelfoss har overtatt Mellingsæters rolle som «landssjef», men Nielsen og Skoglund sørger for at to av tre forretningsområder i banken igjen skal ledes fra hovedkontoret i Søndre gate i Trondheim.

– Etter at Trond sluttet har vi jo hørt snakket på byen. «Hva skjer nå, flyttes alt til Oslo?». Men det gjør ikke det, poengterer Steinar Nielsen overfor Adresseavisen.

– Beslutningene som berører person- og bedriftsmarkedet, det vil si størstedelen av kundene, forretningsvolumet og antall ansatte, de fattes her, fortsetter han.

Oppkjøp

Knut Marius Skoglund kommer fra stillingen som leder for bedriftsmarkedet i Midt- og Nord-Norge, og overtar nå ansvaret for det samme på landsbasis.

Steinar Nielsen kommer fra stillingen som administrerende direktør i pensjons- og forsikringsselskapet Danica, som Danske Bank i vinter solgte til Storebrand.

– Storebrand kjøpte hele Danica med søkk og snøre, inkludert undertegnede, så jeg tar et aktivt valg om å komme tilbake. I utgangspunktet er jeg en Danske Bank-mann, og jeg hadde lyst til å komme tilbake, sier Nielsen, som har vært leder i Danica Pensjon siden 2018.

– Da jeg begynte i Danica var planen å knytte det tettere til Danske Bank-konsernet, og den jobben følte vi at vi klarte veldig bra. Salget er en konsekvens av en annen strategi, og da var det også naturlig at jeg kom «hjem» igjen, sier Nielsen.

Han overtar ledelsen av personmarked fra Aleksander Dahl, og sørger samtidig for at ledelsen av dette forretningsområdet hentes tilbake fra Oslo.

– Fortsatt veksten

Erlend Angelfoss skal fortsatt lede det tredje forretningsområdet i banken, større og institusjonelle kunder, i tillegg til å være landssjef.

Nielsen påpeker at den sistnevnte rollen allerede har gått frem og tilbake mellom Oslo i flere omganger, og at det ikke har så stor betydning for hvordan forretningsområdene drives.

– Vi har uansett fortsatt vår nasjonale vekst ut fra vårt miljø og vårt hovedkontor her i Trondheim, sier Nielsen om kontoret der rundt 600 av 1300 ansatte i Norge har sitt arbeidssted.

– Og alle hovedkontorfunksjonene som har ligget her fra før, de skal fortsatt ligge her, sier Knut Marius Skoglund.

Historisk høyt

Danske Bank oppnådde i fjor et resultat før skatt på 3,94 milliarder kroner i den norske virksomheten, det beste resultatet siden etableringen av Privatbanken, en av mange forløpere, i 1859.

Skoglund sier at de har store ambisjoner om å vokse videre både i Trøndelag og i landet for øvrig, og påpeker at konsernledelsen i København har pekt på Norge som et vekstområde.

– Vi er så heldige at vi er en utfordrerbank i Norge, som gjør at vi er en lettbent og offensiv organisasjon med joggeskoene på. Det er grunnpilaren for hvordan vi skal vokse fremover, og så har vi i tillegg fordelen av å være del av et stort nordisk konsern med kompetanse og kapital, sier han.

Rundt 600 av de totalt 1300 ansatte i Danske Bank i Norge jobber ved kontoret i Trondheim. Foto: Kim Nygård

Både bedrifter og boliglånskunder er i ferd med å legge koronapandemien bak seg, men går nå inn i en periode med høyere renter, drivstoffpriser og mangel eller prisoppgang på en lang rekke varer.

Skoglund sier at de merker i samtalene med bedriftskundene at kostnadene er i ferd med å gå i været, og at spørsmålet blir om det ender med lavere marginer for dem eller høyere priser for kundene.

– Men stort sett har trøndersk næringsliv gått veldig bra gjennom pandemien, så mange har godt med kapital tilgjengelig og kan tåle en humpete reise. Mange har også brukt pandemien til å se på egne forretningsmodeller og egne kostnader, og er kanskje bedre rigget for fremtiden enn før, sier Skoglund.

Samtidig har Midt-Norge stort sett sluppet unna de svært høye strømprisene som kunder lenger sør i Norge har betalt siden i fjor høst.

– Strømprisene i noen deler av landet har vært ekstreme, og for enkelthusholdninger har det vært en betydelig utfordring. Jeg tror vi kan løfte det enda et hakk og si at Trøndelag aldri har hatt de store toppene eller dype dalene som for eksempel Rogaland har hatt, der næringslivet er mer konjunkturutsatt, sier Nielsen.

Skandalerammet

Danske Bank i Norge er en filial av konsernet i København, og har i lengre tid betalt dagbøter til Finanstilsynet fordi de ikke har klart å følge de norske hvitvaskingsreglene.

Dessuten har hvitvaskingsskandalen med utgangspunkt i en filial i Estland rystet konsernet, og blant annet medførte at den norske toppsjefen, Thomas F. Borgen, måtte gå av.

Både Skoglund og Nielsen er tydelige på at hvitvaskingsskandalen har påvirket både omdømmet til banken og stoltheten til de ansatte.

– Det er ikke til å stikke under stol at de sakene i konsernet har påvirket oss også, både internt og overfor kundene. Men det som har skjedd har også gjort at vi fått en enda sterkere risikokultur, fordi vi aldri ønsker å havne i samme situasjon igjen, sier Nielsen.

Han sier at mye ressurser og kompetanse har blitt brukt på å legge de ulike sakene bak seg, og at dette er ressurser som vanligvis ville blitt brukt til å utvikle nye produkter og løsninger.

– I takt med at veksten vår har vært betydelig, så har vi samtidig sett at kundetilfredsheten har gått noe ned i personmarkedet de siste årene. Så det har vært voksesmerter, og vi skal ikke late som om alt er bra. Men fordelene ved å være i et internasjonalt konsern oppveier likevel ulempene, sier Nielsen.