Gunnar G. Løvås, konserndirektør og leder for kraftsystem og marked i Statnett, avslører her to konkrete tiltak som kan bli skjøvet frem i tid for å styrke det han kaller nasjonale «motorveier» for å flytte kraft mellom landsdeler.

To konkrete tiltak

– Det ene tiltaket er å rive en eksisterende strømkabel over Sognefjorden og henge opp en ny med større kapasitet. Det andre tiltaket er å gjøre det samme på en strekning i Gudbrandsdalen. Begge steder handler det om å montere såkalte 420 kilovolts linjer, som kan kalles en slags firefelts motorvei for elektrisk kraft. Disse linjene kan transportere mye mer kraft enn vi kan i dag, sier Løvås.

Påminner: Konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett sier at behovene for strøm over tid varierer mellom landsdelene. Han minner om at det ikke er mange år siden det var strømkrise i Midt-Norge. Foto: Statnett

Mellom landsdelene

Statnett søkte for tre år siden om konsesjon til oppgraderingen over Sognefjorden, men saken er ennå ikke avgjort.

I 2017 sto en annen del av dette nasjonale motorveinettet klart, da oppgraderte linjer ble tatt i bruk på strekningen Nedre Røssåga i Nordland, til Namsos og videre til Klæbu.

– Når mer strøm fraktes fra Nord-Norge og Midt-Norge til steder lenger sør i landet, går prisen ned i sør, mens prisen går opp og det blir mindre kraft i midt og nord. Det er vel ikke rettferdig?

– Statnetts oppgave er for så vidt ikke å passe på prisen, men når det over tid er store prisforskjeller, er det et uttrykk for at det for AS Norge er lønnsomt å flytte kraft fra ett sted til et annet. Vi skal heller ikke glemme at behovene varierer over tid. For en del år siden var det Midt-Norge som hadde for lite kraft, sier Løvås.

Dyrere strøm: Hvis de planlagte oppgraderingene av sentralnettet blir gjennomført, vil strømprisen mellom landsdelene jevne seg ut. Da vil prisen gå opp i Trøndelag. Foto: Heiko Junge, NTB

Like før strømmangel

Den dramatiske situasjonen Statnett-direktøren viser til pågikk i noen år, der det på grunn av lite nedbør var like før det ble innført strømrasjonering i Midt-Norge.

I 2010 var prisen høy, men først og fremst var problemet at det i Midt-Norge var nære på at det ble for lite strøm til å bringe oss gjennom en kald vinter.

Staten installerte gassfyrte reservekraftverk for å kunne levere nok strøm hvis vannmagasinene gikk tomme. Videre inngikk staten avtaler med flere kraftintensive bedrifter om at de skulle stenge virksomheten, slik at det skulle bli nok kraft til husholdninger og viktig infrastruktur.

Reddet av vindkraft

Strømkrisen den gang gikk over uten bruk av reservegasskraftverk eller at kraftintensiv industri ble nødt til å stenge, men det var på håret.

Trusselen om strømmangel gikk over først da tre tiltak var på plass: En ny kraftlinje mellom Vestlandet og Trøndelag, oppgradering av kraftlinje til Sverige og da det kom vindkraft fra Fosen.

I et lengre perspektiv har det vært kraftunderskudd i Trøndelag. Overskudd av kraft er en ny situasjon.

Veksler over tid

– I de siste årene har det samlet sett vært produsert mer kraft i Nord-Norge og Midt-Norge enn regionene selv har brukt, men over tid har vi erfaring for at det veksler, ikke bare fra år til år, men helt ned på timebasis. Fra tid til annen sendes også kraft nordover til Midt-Norge. Gode kraftlinjer som binder landsdelene sammen er viktig, fordi det varierer over tid hvor det er nødvendig å sende kraft, sier Løvås.

Avhengig av Sverige

Statnett-direktøren sier at kraftsystemet på den skandinaviske halvøy teknisk sett er ett system, og at strømnettet i Sverige og Norge derfor er veldig integrert.

– Det som skjer i Sverige har derfor stor betydning for Norge. Vi samarbeider med vår svenske søsterorganisasjon Svenska Kraftnät for å finne løsninger i fellesskap.

Sjøkabel i Trondheimsfjorden

Løvås sier at strømnettet på Fosen og sør for Trondheimsfjorden er blitt oppgradert for å kunne håndtere strømmen fra vindturbinene på Fosen.

– Det som gjenstår på denne forbindelsen er to strekninger mellom Surnadal og Sunndal og sjøkabelen som skal krysse Trondheimsfjorden. Disse er viktige deler av «kraftsystemets E6» innad i regionen, men vil ikke i seg selv øke kapasiteten fra Midt-Norge og sørover, sier Løvås.

Statnett har som mål at sjøkabelen over Trondheimsfjorden skal være på plass og ferdig innen 2028.