Et kart med fire røde og grønne prikker vises frem på en skjerm. En skjønner ingen helt hvorfor er der. De tre andre viser parkeringsplasser utenfor Q-Frees hovedkontor i Trondheim. To er grønne, den tredje rød. Konklusjon: Av de tre parkeringsplassene som er utstyrt med de nye sensorene er to ledige.

- I ytterste fall kan slike sensorer graves ned i hele Trondheim. I sentrum er store deler av trafikken folk som leter etter parkeringsplass, og et slikt system kan føre til at en vet hvor en skal i stedet for å bare lete, sier Brage Blekken, utviklingsingeniør ved Q-Free.

I januar rulles pilotprosjektet ut. Det omfatter pendlerparkeringen på Ranheim og parkeringsplassen til Telenor på Fornebu. I løpet av et års tid forventer Q-Free at de skal være klare til å leve systemet til alle som måtte ønske det.

Parkeringsplasser i sanntid

Sensorene er laget for å plukke opp alt fra en scooter til et vogntog, og kartet oppdateres i sanntid. I hvert fall nesten.

- Systemet er designet slik at det oppdateres hvert tiende sekund. Det er vel omtrent den tiden det tar å rygge ut en bil.

Men helt nytt og ukjent er ikke systemet. Det finnes allerede ved flere av byens kjøpesenter. Det nye er at teknologien nå har kommet dit at dette også kan gjøres utendørs. Og trådløst. Med informasjon på små og store skjermer i stedet for røde og grønne lys i taket.

- Teknologien er blitt så energieffektiv at en kan grave ned sensorer som går på batterier uten å måtte grave dem opp for å bytte batteri hele tiden. Det gjør alt så mye enklere, sier forskningsdirektør Anders Hagen i Q-Free.

Men den største grunnen til at de nå kan rulle igang et pilotprosjekt med styrte parkeringsplasser er et samarbeid med Telenor.

- Det hadde vært litt av et styr å skulle koble sensorer på alle parkeringsplasser opp mot egne basestasjoner for å få videresendt informasjonen, men Telenor har jo allerede en masse basestasjoner stående. Så vi bruker litt av den ledige bredbåndskapasiteten deres og lager mange smalbånd på disse frekvensene, forklarer direktøren.

Resultatet blir røde og grønne prikker på et kart. I hvert fall foreløpig. Etter hvert er både informasjonstavler og mobilapper muligheter. Målet er at du skal slippe å lete etter parkeringsplasser.

foto
Forskningsdirektør Anders Hagen(foran) og utviklingsingeniør Brage Blekken viser frem sensoren som ser ut som et krympet kumlokk. Foto: Kim Nygård

Tingenes internett

Dette er det abstrakte begrepet «tingenes internett» i praksis. Smarte duppeditter som er koblet til nettet på en slik måte at det i teorien skal gjøre livene våre enklere.

Her kan du lese om de seks tingene du bør vite om «tingenes internett».

- Det er mange som snakker om tingenes internett, men det er ikke så mange eksempler på hvordan dette skal brukes i praksis, sier ingeniør Blekken.

Fra før av eksisterer det smarte hvitevarer og smarte alarmsentraler. Telenor ser for seg at det etter hvert skal kunne brukes til å gjøre både søppelkasser og strømmålere smartere, men først er det parkeringsplassene som står for tur.

- Det er et viktig steg på veien mot en smartere by. En kan for eksempel se for seg at dette kan brukes til å regulere parkeringsplassene til private selskaper slik at andre kan bruke dem når selskapet ikke har bruk for dem, fortsetter Hagen.

foto
Sensoren oppdaterer systemet hvert tiende sekund og registrerer alt fra små motorsykler til vogntog. Foto: Kim Nygård

Reserveringsmulighet

Direktøren forteller at en tanke på sikt er å gi bilister muligheten til å reservere plasser på forhånd. Hvordan dette skal håndheves vet han dog ikke. Q-Free leverer de tekniske løsningene. Hvordan de i ettertid brukes er ikke deres bord.

- En kan også tenke seg at systemene kan brukes til å kontrollere om det står biler på steder hvor det ikke skal stå biler, slik som utkjøringene til nødetatene eller utenfor akuttmottak, sier han og legger til:

- Det er egentlig typisk at det vi lager brukes til noe annet enn det vi laget dem for. Bombrikkene vi er kjent for brukes jo i enkelte land til å betale både bensin og parkering.

Sensorene er i praksis små mobiltelefoner som ligger nedgravd, om enn med noen færre funksjoner enn de vi er vant til ha i lommen. Hva prisen på et slikt system vil bli er det for tidlig å si noe om, ifølge de to på Q-Free.

- Det er mye som spiller inn der, og prisen på teknologi synker jo hele tiden, sier ingeniøren.