Se, en direktør på wakeboard!

«Serie-entreprenøren» Bjørn Holte fra Nardo i Trondheim har hentet inn over ti millioner dollar i potten til mobilselskapet sitt. Ikke rart han må slappe av med sigarer og rødvin i Manhattans skjærgård.

Excelsior Yachtclub i Brooklyn har sett bedre dager. Men klubbens trønderske medlem, mobilgründer, dokumentarfilmskaper og eventyrer Bjørn Holte, er i perlehumør denne lørdagsmorgenen. New York-sola varmer, og snart skal en skipper fra Bulgaria med rødvin og sigarer i lasten hente tobarnsfaren og ta ham med på båttur.

Wakeboard: Han har gledet seg hele uka. Endelig skal Bjørn Holte kjenne pulsen, at han lever. Hodet skal renskes for all business. Han skal kjøre wakeboard i Manhattans skjærgård, og etterpå skal han fyre opp en sigar sammen med båtens skipper, Alex Dimitrov.

Holte kan nesten ikke vente. Der, ytterst på brygga, tripper han i sandalene. Han forteller om da han startet med wakeboard i Australia, for over 15 år siden, etter at han laget en nettside for et firma som solgte brettene. Den gangen han studerte og øyhoppet med fly, gikk på de høyeste fjellene og campet på de fineste strendene. Han sa nei til noen fete jobbtilbud også.

Nå åler han seg inn i en våtdrakt, speider utover East River, sjekker tauet.

- Ahh, jeg får sånn en god følelse når jeg gjør dette. Det handler om mestring, å kjenne pulsen, at du lever.

Og nå er det altfor lenge siden.

Det har vært tøft på jobben den siste tida. Holte har ganske nylig sparket hele ledelsen i IT-selskapet bMobilized, som han startet for fire år siden. Selskapet selger et program som gjør om nettsider til mobilformat. Nå er han på jakt etter en god utgang.

Holtes første sjefsavgjørelse

Professorsønnen fra Nardo startet sitt første firma, «Mac Game Club», da han var 15. Sammen med sine to brødre på 11 og 13 vurderte han 500 dataspill og laget en katalog hvor folk kunne bestille spillene fra. Etter ett års jobb gikk de i overskudd med 10 000 kroner.

Som de første i nabolaget som fikk internett, på grunn av farens stilling ved Norsk tekniske høgskole (NTH), lastet de tre brødrene ned så mye programvare at kapasiteten til NTH ble sprengt.

- Farsan fikk noen restriksjoner etter det, humrer Holte.

Det var film han drømte om å jobbe med.

- Da jeg ventet på å komme inn på datalinja på NTH, startet jeg på BI to uker før skolen begynte. Men så oppdaget jeg at de hadde markedsføring og reklamefilm der. Det er jo nesten film, tenkte jeg. Så begynte jeg der.

Men han klarte ikke å holde seg i ro. Han hadde hørt at Australia skulle være et bra sted, så Holte dro «down under» for å skrive masteroppgave. Han tok like gjerne et annet treårig multimedia-studium samtidig. På den tida kunne studentene mer enn lærerne, så det var visst ikke noe stress.

- Australia var sinnssykt bra. Etter å ha fullført skolen tar nesten alle et friår eller to der nede. Da spiller de i band, surfer eller reiser. Og foreldrene synes det er helt ok! Kan du se for deg foreldrene mine om jeg sa at jeg skulle henge i Vassfjellet på snowboard og spille i band ett års tid, ha ha!

Holte ser dem for seg. Men om han hadde aldri så lyst til å leve livet der nede, dro han til slutt hjem til Trondheim.

- Jeg skal hjem til Norge og jobbe med data, sa jeg. Snakker om å være dum. Ikke lenge etter krasjet it-markedet, smiler Holte skrått.

Ferdig utdannet fikk han jobbtilbud i Q-Free. I ett år var han selskapets markeds– og nettansvarlig. Men den energiske Holte stanget hodet litt i veggen.

- Det var få sosiale arrangementer, lite teambuilding. Så fikk jeg lov til å få i stand noe, men Kai (Bogen, red.anm.) ville ikke bruke mer enn 5000 kroner på 150 ansatte. Det var ikke mye å svinge seg med, men jeg fant ut at vi skulle lage et arrangement i Klæbu: Bruhopping!

Holte holdt seg til budsjettet, leide buss til 2500 kroner og lånte tappetårn fra Trønderbryggeriet. Den ferske markedssjefen ordnet også med sponsor-flyers på brua.

- Det var pølser og brød, og jeg lånte aggregat av farsan. Alt var klart og vi gikk i pluss! Fredag klokka 14 skulle vi dra. Men så, rett før vi skulle dra, sendte Kai ut melding om at det var uaktuelt å gi de ansatte fri i to timer. I så fall ville de bli trukket i lønn. Ingen turte dra, men bussen sto der, minnes Holte.

- Jeg sa: Dra, jeg tar ansvaret! Så dro vi.

Ikke lenge etter dro Holte også fra Q-Free. Tiden var kommet for å starte sitt eget selskap.

Rullings: Det skal være fart! Adm.dir Bjørn Holte tar aller helst skateboardet til t-banen når han drar fra Cobble Hill i Brooklyn til jobben.

Frokost i Brooklyn

- En direktør på skateboard, nice!

Hjemme: Tobarnsfar Bjørn Holte bor sammen med kona Ingebjørg Wøllo og døtrene Eline (3) og Anna (1 1/2) i populære Cobble Hill. Han lette lenge for å finne det rette nabolaget for familien. Ikke for «upper», der er det få barn, og det måtte være fint og trygt. Nå har han bygget seg sin egen voksen-balkong, rett utenfor kjøkkenvinduet. Snart blir de naboer med filmstjernen Uma Thurman.

Naboen kommenterer Bjørn Holtes elegante sving rundt hjørnet, utenfor huset der han bor med familien i populære Cobble Hill, Brooklyn. En liten leilighet, etter norsk standard, men i et koselig, barnevennlig strøk.

På sommerdagene kan de stenge av gata og la ungene gå bananas med vann fra hydrantene – ved spesielle anledninger. Skolen ligger rett rundt hjørnet. Det samme gjør barnehagen til 14 000 kroner i måneden. Her går Eline (3) tre dager i uka, og snart skal også Anna (1,5) det, Før fire år er gått kommer nummer tre.

Kona Ingebjørg Wøllo jobber deltid på biblioteket, etter at hun sluttet i forlaget som gir ut bøkene til Karl Ove Knausgård i USA.

Inne i stua, der veggene er dekket med bilder, barnekunst, minner og bøker har storesøster Eline tatt på seg prinsessekjolen og ønsker velkommen til frokost. Sola skinner gjennom vinduet, inn på nylaget omelett, frisk frukt og ferske, grove rundstykker. Pappa Bjørn har nettopp klatret inn det samme vinduet, etter å ha vist frem sin selvlagde voksen-balkong, laget for kos og moro.

-To timer før jeg skulle dra til New York, da vi skulle etablere oss her i 2010, tok Ingebjørg graviditetstesten. Hun var gravid! Nei, da kan jeg ikke flytte til USA, var min første tanke. Så tenkte vi litt til, forteller Holte.

Vi vet ikke hva klasseskiller er i Norge, og i Trøndelag fins det jo ikke! Her er til og med fengselsvesenet privatisert. Bjørn Holte

- Bjørn sa at vi flytter tilbake hvis det ikke fungerer. Da slappet jeg av med det, og så dro vi, smiler Wøllo. Hun møtte mannen sin på Kunstnernes Hus i Oslo for syv år siden.

- Han snakket om New York allerede den gangen. Så gikk det to, tre år, så var vi der. Fram til nå har det ikke vært noe problem å ha unger her i byen. Men nå kommer snart nummer tre... Da er det også et økonomisk spørsmål, sier Wøllo.

- Vi vet ikke hva klasseskiller er i Norge, og i Trøndelag fins det jo ikke! Her er til og med fengselsvesenet privatisert. Det betyr at man lever utrygt på kveldene, fordi de ønsker å ha inn folk over natta, som de får betalt for. Jeg ble selv ringt opp av en venn fra fengselet. Én lyspære på bilen var ødelagt, og han ble stoppet. Da fant de ut at førerkortlisensen var gått ut på dato, og han var i fire fengsel på 12 timer, forteller Holte og legger til:

- Helsesystemet er som et marked i India. Alt er prutbart. Vi fikk en regning på 18 000 kroner for en svangerskapskontroll. Vi synes det var dyrt, men betalte selvfølgelig. Det var helt feil. Vi skulle ha prutet, det er slik det fungerer her.

Det er ikke den eneste leksa Holte har lært i verdensmetropolen.

Koselig: Leiligheten de leier for 18 000 kroner i måneden er trang, men koselig - med vegger dekket av barnekunst, bøker og bilder. For Holte varer en vanlig arbeidsdag fra 08-18, men i perioder har det vært langt mer jobbing. Noen av hans beste minner fra byen er da han hadde pappaperm og tok med seg ungene inn til Manhattan på eventyr. Og om ikke lenge kommer barn nummer tre. En gang, etter New York, er planen å flytte hjem igjen. Enten til Hemsedal, der Wøllo kommer fra, eller hjem til Trondheim.

Ansatt på nåde

Tilbake til Oslo, 2000. Etter at Holte sluttet i Q-Free, dro han til hovedstaden for å bygge firma. «Aktivt søk» ble kåret til beste startup i Oslo i 2003, og to år senere solgte han og startet bMenu – med mål om å revolusjonere menynavigering på nettet. De fikk store kunder, deriblant NRK, XXL og Expert, men så kom ideen om å satse på mobil:

Et gjør-det-selv-program for å transformere tradisjonelle nettsider til mobilformat.

Holte fikk overbevist flere investorer, som offentlige Investinor, Alliance Venture, Alden AS og Tapad-gründer Are Traasdahl. Til sammen skaffet han drøyt tjue millioner i startkapital. Tidligere konserndirektør i Schibsted, nå styreleder i Storebrand, Birger Magnus, gikk inn som styreleder.

- Det er som en Ikea-løsning hvor du i løpet av noen minutter kan lage et mobilt nettsted. Vi tror det er et enormt marked for dette, sa gründer Bjørn Holte til Dagens Næringsliv i forbindelse med lansering og New-York-flytting i 2010.

På kundelisten sto rundt 50 norske større nettsteder, inkludert Startsiden, Vinmonopolet, Amnesty, Hafslund og Storebrand.

Målet var klart: Å kapre en promille av de 75 millionene aktive nettstedene i verden, selge konvertering av nettsider til mobil til 75 000 bedrifter. Med en snittpris på 99 dollar i måneden, håpet de å sikre en årsomsetning på over en halv milliard på sikt.

Spennende: Det er en spennende tid for mobilselskapet til Bjørn Holte.

Fire år senere fastslår Holte at de har gjort noen tabber. Foreløpig er en halv promille av markedet nådd.

- Det første vi bommet på er at små bedrifter ikke har tid til å lage en mobilløsning, selv om det bare tar en time. Vi kjørte strategibeslutninger som ikke var forankret i det kundene ville. Den ene konkurrenten gjorde det vi burde gjort. Prisen vi forlangte var ti ganger høyere enn markedsprisen. Vi rekrutterte kunder, men de valgte å ikke betale for produktet, sier Holte.

Nylig hadde bMobilized 20 ansatte. Nå har de 12.

- Du kastet hele ledelsen?

- Indirekte kan man vel si det. Når du i hovedsak er eid av investorer kan du komme med forslag til styret og de kan velge om de gjør det eller ikke. Vi hadde ansatt en ledergruppe for å hente amerikansk venturekapital. Dette klarte de ikke, så dermed ble de avsatt. Sjefen som måtte gå er en kjempehyggelig kar, men vi var langt fra å nå målene, sier Holte, og legger til:

Det var et lite helvete i to år. Det er en utfordring å hente så mye penger, og så ikke levere. Jeg har hentet 10 millioner dollar på syv år. Bjørn Holte

- Én (norsk) person var ansatt for å føre regnskapene mine. Da hun skulle erstattes, måtte vi ansatte en leder som hadde tre personer under seg, pluss en advokat, til å gjøre samme jobben. Altså 4,5 personer. Da ser man det svart på hvitt.

Holte legger til at han selvsagt har hjulpet dem han sa opp inn i nye stillinger - der de passet bedre - noe annet har han ikke samvittighet til.

Holte har lenge ønsket å drive selskapet annerledes, men styret sa nei. Han ønsket å bruke norsk filosofi i USA, men fikk ikke lov.

- Det var et lite helvete i to år. Det er en utfordring å hente så mye penger, og så ikke levere. Jeg har hentet 10 millioner dollar på syv år. Mesteparten fra norske firma. Alt har gått med til lønninger, vi har testet ut strategier, og det har kostet mye energi. Det var ingen som hadde erfaring med dette, det var ingen å spørre. Da sov jeg lite. Men man venner seg til stressnivået, og blir til slutt helt avslappa, sier Holte, og legger til:

- Nå har vi gjort den riktige beslutningen, og har en vekstrate på 10 til 20 prosent i måneden. Vi går ikke i pluss ennå. Men det går bra, og diskusjoner om salg er på gang. Vi har allerede en interessert kjøper. En av investorene er tom for penger nå, han vil selge, men jeg er litt usikker. For nå har vi løst businessproblemet og vi opplever stor vekst. Vi får se.

Han vet ennå ikke at han innen 48 timer skal få et tilbud han kommer til å bruke hele helga til å gruble på.

De hemmelige klubbene

Det hender Holte skater til T-banen før han setter seg på toget til de nye kontorlokalene med egen øltappekran i Soho. Eller han sykler over den karakteristiske Brooklyn Bridge. I dag kjører han familiebilen med hula-hula-danserinnen viftende på dashbordet.

Trafikk: Det holder ikke med skateboard og wakeboard for å komme seg rundt i New Nork. Holte må ofte kjøre familiebilen til kontoret. Men koden for trafikken i verdensmetropolen er lett å knekke, ifølge Holte.

Jeg har alltid trivdes best på øyer. Derfor har jeg ei hula-hula-dame her fremme, forklarer Holte, mens han legger ut om det geniale veisystemet i New York.

Holte er en mann du skulle kjent dersom du er klar for uante opplevelser i storbyen. Han ville tatt deg med til de litt vågale klubbene du ikke ante eksisterte, stedene som i dagslys er gjemt bak graffitivegger. Han ville garantert bedt deg med på «Sleep no more» – teateret som spilles hver kveld i et nedlagt hotell fra 1930-tallet, der du må gå i mørket fra rom til rom ikledd en maske. Han ville kanskje også tatt deg med på Maria Crisis Cafe i West Village, homsebaren med piano som spiller Broadway-musikals, og har «utrolig sterke, billige drinker og enorm stemning».

- Vi er ikke langt unna «The Box» nå. Jeg bare må vise dere hvor den ligger, ivrer Holte, som allerede er for seint ute til jobb. Og der, bak ei sliten dobbeltdør i en vegg på Lower East, ligger klubben som er «litt sterk kost», men verdt et besøk etter midnatt. Holte spretter ut av bilen, tar en kjapp standup foran kamera, før han hiver seg inn i bilen som står dobbeltparkert. Vi er ikke fremme på jobben før vi har vært innom et par steder til.

Se forfra med lyd
«The Box:» Kan du tenke deg en kveld utenom det vanlige? Holte gir deg innside-tipsene til de hemmelige klubbene.

- Etter to måneder tror du at du har full oversikt over NY. Etter seks måneder oppdager du at du bare har skrapet i overflaten. Du skjønner at alt fins i denne byen. Etter to år er wow-følelsen borte. Etter tre, fire år, lurer du på hva du gjør her, du føler at alt går i loop, erkjenner Holte.

Før holdt firmaet til på 200 m² på Broadway. De flyttet til kontorfellesskapet Wework i Soho for å kutte utgifter, men Holte trives bedre her. Uformelt, lettvint og fullt av gode idéer og virkelyst. Før han starter dagen vil han bare ta oss med opp på taket en tur. Han hadde en plan for det taket. Han sjekket muligheten for å bygge en liten tømmerhytte a la Hemsedal høyt der oppe, som en overraskelse til kona Ingebjørg.

- Men det ble for vanskelig. Det koster enorme summer å kjøpe luftrom her på Manhattan, konstaterer Holte.

- Men idéen var god!

Skyline: Manhattan skyline er Holtes hverdagskulisse på vei til jobb. Foto: Rune Petter Ness

Mye å gi

Vel nede i kontorlokalene igjen, etter å ha blitt utelåst på taket, og deretter sjekket noe med sine ansatte, leder Holte raskt an inn i fellesrommet. Etter fire år i New York ser han klare forskjeller mellom norsk og amerikansk bedriftskultur.

Se forfra med lyd
Flyttet: Etter en periode på eksklusive Broadway, har Holtes firma flyttet inn i mindre kontorlokaler i pulserende Soho - der de til og med har gratis øl fra tappekran. Etter han flyttet til NY, har Holte gitt råd til flere nordmenn med planer om å starte business i verdens finanshovedstad.

- Kulturforskjellene er mye større enn man tror. Her må alt være strukturert for å fungere, folk må nærmest få beskjed hver halvtime hva de skal gjøre. De blir litt som robotmennesker. Og når man trenger eksakte instrukser, blir behovet for mellomledere stort, mens vi i Norge har en mer flat struktur. Hjemme er vi opptatt av å bli ferdige, sluttføre en prosess. Her skriver man heller en rapport som viser hvorfor man ikke klarte det, smiler Holte.

Han mener derfor at mulighetene for norske firma i USA er store.

- Det må ikke være kompliserte varer, som må tilpasses hver kunde, men standardiserte produkter. Da har man stor tilgang på dyktig og billigere arbeidskraft, som gjør eksakt som du sier, uten å stille spørsmål. I Norge, og andre små land som Israel eller New Zealand, vil arbeidstakerne vite om hele prosessen man er en del av. Her fokuserer folk på det de selv skal gjøre, og bryr seg ikke om helheten. Det tror jeg er årsaken til at store selskap, som Enron, plutselig bare gikk konkurs, uten forvarsel. Men derfor blir dette «land of opportunity» for nordmenn, fastslår gründeren, som mener forskjellene kommer til syne allerede i skolesystemet.

- I Norge lærer man å tenke selv, ungene må selv finne ut hva de skal gjøre. Skolesystemet i Norge blir kanskje sett på som dårligere enn andre land, men resultatet er selvresonnerende, selvstendige mennesker, fastslår Holte.

Holte har selv vært rådgiver for flere firma som har etablert seg i USA.

- Jeg har lært så mye, så jeg kan gjerne hjelpe mange. Jeg kan gi råd til ti, og hvis én gir noe tilbake, går jeg i pluss, smiler han. Han har lært av feil, og er klar for mer.

- Jeg har lyst å være i New York, jobbe frem flere prosjekter. Jeg ser for meg å bo i Norge, men drive en del ting i New York.

Han kan i det hele tatt synes å ha problemer med å si nei til noen, Holte. Ber du om ett tips, gir han deg tjue. Spør du om Springsteens hus i New Jersey, tilbyr han deg bilen.

Nylig hadde han også både finanskomiteen og næringskomitéen på Stortinget på besøk. De ville vite hva som skal til for at norske bedrifter skal lykkes i USA.

- Innovasjon Norge har mange som er dødsflinke, men så blir de plukket opp av privat sektor. Innovasjon Norge trenger litt oljepenger i et fond slik at de kunne gjort litt mindre investeringer i 1–10 millionersklassen, foreslår Holte og legger til:

- Norge er overlegen på teknologiske løsninger, men i stedet for å ta det ut av landet, bruker man opp all energien i Norge – der det ikke er volum. Innovasjon Norge burde kjøre på mer, ha et enda bedre offentlig apparat, ivrer han og forklarer:

- Det som mangler er investeringer til kommersialiseringsfasen. Fasen etter at man har utviklet produktet til man har funnet ut hvordan man skal selge det i volum. Her kreves det en kombinasjon av kapital og nettverk som ikke dagens investormiljø tilbyr.

Holte har selv kjørt et par events for norske oppstartsbedrifter i New York sammen med Innovasjon Norge.

Selskapene og bedriftene som ble presentert har et langt høyere nivå enn noe jeg har sett på de titalls pitchkveldene jeg har vært på her i NY.

20 dollar: Holte er en mann som gjerne gir til alle, gode råd om business, de beste tipsene om NY. Tjue dollar bladde han opp på gata til denne mannen, som likevel ikke var fornøyd.

Han mener hjemlandet har fått ordentlig dreis på utdanningssystemet, er på toppen i verden av automatisering og utvikler mange gode ideer og ny teknologi.

- Så fremfor at vi skal putte oljepengene våre i kull i utlandet, så burde vi kanskje heller satse på å bygge opp et økosystem for å ta vare på våre egne bedrifter og ideer ut av landet, foreslår serieentreprenøren.

Noen minutter senere står vi utenfor, i myldrende West Broadway, få kvartaler fra Little Italy. Holte blir stoppet av en tigger. Gir han tjue dollar med et smil, men mannen vil ha mer. Da sier til og med vennlige Holte nei.

- Det er så mye innestengt aggresjon her i New York. Konkurransen er så sterk at folk blir uhøflige.

Nye drømmer

Excelsior Yachtclub, Brooklyn. Der, rett inn fra East River, kommer båten. Men nå speider Bjørn Holte etter politiet.

- Det er tillatt å kjøre wakeboard, altså. Men noen ganger, hvis det er mye trafikk her, ber de deg om å slutte. Og nå vil vi kjøre! Jeg har planlagt to runder. Først under Brooklyn Bridge. Så tar vi turen mot Governors Island og videre ut til Frihetsgudinnen. Vi må ikke bli stoppet før det!

Holte hiver sekken med varm kaffetermos og ferske croissanter på ryggen, hopper om bord. Kaptein og nattklubbeier Alex Dimitrov ønsker velkommen med feit sigar i munnviken. Sammen med Holtes medarbeider i iMobilized, Hristo Ganchen, skal han for første gang trekke en direktør på wakeboard på kryss og tvers av East River.

Det er som om det var dette han drev med hver eneste dag. Direktøren i iMobilized spretter opp som en tinnsoldat på første forsøk. Og med Manhattans skyline som kulisse er det litt av et syn. Kaptein Dimitrov, som er vant til litt av hvert i nattklubben sin, rister på hodet, peker og glemmer sigaren en stakket stund.

Han gir seg ikke, mobilgründeren. Han vil hoppe, vise noen triks, det er liksom ikke nok å bare surfe på bølgene. Men av en eller annen grunn får han det ikke til. Men skitt au, han står på brettet, sola skinner og tankene snerter ikke jobb.

Blir han stoppet? Holte hadde planen klar: Han skulle suse forbi Frihetsgudinnen, ta luftige hopp under Brooklyn Bridge. Alt uten å bli stoppet av politiet.

Etter en halvtime sier kroppen stopp, Ganchen hjelper sjefen om bord, og kaptein Dimitrov stikker hodet ut av lugaren.

Voila! En gigantisk flaske bulgarsk rødvin, hvite plastkrus og sigarer til de som vil ha. Holte siger tilfreds ned på dekket i solvarmen, kanskje tenker han at dette er en av dagene man vil huske.

Det er idet vi cruiser forbi den hvite sandstranda på Coney Island han forteller hva han driver med innimellom alt annet for tida.

I Norge tror vi ikke at store ting er mulig. Der virker alt litt stort, her virker alt litt lite. Bjørn Holte

- Jeg drømmer om å lage en TV-serie, og nå har jeg planer om en pilot som er selvfinansiert. Når den er klar vil jeg pitche den for HBO, Amazon og Netflix. Jeg har snakket med naboen vår, Mary Harron, som regisserte American Psycho om den, smiler Holte.

Han har laget film før. En dokumentarfilm fra Midtøsten. Han kunne ikke noe om å lage film før han startet, men kjøpte noen bøker om temaet og satte seg på flyet. Det gikk ikke så verst. Nå håper han å få til noe større. Og trenger han gode råd, kan han alltids spørre broren Stig Holte – som har produsert lyden til Kon Tiki, Trolljegerne og Hodejegerne.

Se forfra med lyd
Video: Slik har du aldri sett en adm.dir i Manhattans skjærgård. Bli med Bjørn Holte ut i bølgene på East River.

-Det høres liksom så enkelt ut, alt du gjør?

- I Norge tror vi ikke at store ting er mulig. Der virker alt litt stort, her virker alt litt lite. Den største åpenbaringen er når du skjønner at du kan få finansiert et firma i løpet av en måned i denne byen. Du kan skaffe midler til alle drømmene dine. Og alle folk du trenger er bare en telefon unna. Eller de bor i nabolaget, smiler Holte.

Så får han plutselig øye på den finkornede sandstranda på Coney Island.

- Ahh, se! Det er nesten som Australia, rett utenfor byen her, stråler Holte og peker.

Innen 48 timer har han tatt en svært viktig beslutning for selskapet sitt. Og sendt Adresseavisen flere e-poster med tips til det beste New York har å by på.

E-post, samme kveld:

Hei, utrolig bra dag i dag, men nå skjønte jeg hvorfor jeg ikke fikk hoppet. Det var maks line, så med denne båten treffer man dermed wakebølgen etter at den har lagt seg. Ahh, jeg som hadde håpet å fly høyt, men akk, vi får ta det igjen en dag :)

Nå må jeg ta i et tak i firmaet :)

Bjørn

Ny e-post, fire uker senere:

Jeg har fått et bra tilbud om å kjøpe tilbake firmaet, men det ligger en del føringer og det må hentes inn litt kapital. Målet mitt vil være å fortsette veksten til vi går med overskudd og selge det i 2015. Jeg har nå kontaktet en del av nettverket for å sjekke interessen og den har vært god. Jeg tilbød som en spøk at vi inkluderte wakeboard-session under Brooklyn Bridge for de som investerte 50 000 dollar eller mer. Såklart var en av de vi gikk ut til på vannski-teamet til UCLA og satte stor pris på tilbudet. Vi har såklart åpning i runden for risikovillige trøndere også :)