– Vi har en menneskelig fellesnevner som det er viktig at vi får bekreftet gjennom kunsten. Denne bekreftelsen blir stadig viktigere, etter som samfunnet blir mer umenneskelig. Vi må stadig bli minnet om vårt fellesskap. Om kunsten har en oppgave, så er det dette, sa Thiis Schjetne til Aftenposten i anledning sin egen 60-årsdag i 1988.

2. september sovnet hun stille inn på Bakklandet Menighets Omsorgssenter. Bak seg hadde hun et langt liv i kunsten og estetikkens tjeneste.

Nidarosdomen

- Hun var den aller siste av Vestfrontens og Katedralens store billedhuggere og skulptører fra en av NDRs mest aktive restaureringsperioder, og hadde på denne måten stor betydning både for byggverket og for kollegene. En del av sitt yrkesliv fungerte hun også som instruktør og veileder i Restaureringsarbeidenes interne fagopplæring, her hun var både respektert og avholdt.

Det fastslår NDR-direktør Steinar Bjerkestrand.

Gjennom årene gjorde hun en rekke oppdrag på nasjonalhelligdommen som står den dag i dag, blant annet modellerte hun Profeten Esekiel (1953), Sankta Katharina (1954), Sankta Anna (1954-56), Sankta Apollonia (1962) og Sankta Barbara (1962).

– Den er liten i katedralmålestokk, men er usedvanlig vakker likevel, sa hun da hun ble intervjuet i Ukeadressa i forbindelse med 70-årsdagen i 1998. Da fortalte hun også om oppveksten som datter av domkirkearkitekt Helge Thiis og maleren Greta Swenborg.

– Jeg husker at jeg var med far på jobb som barn og allerede da jobbet jeg med leirklumper. Jeg hadde lyst til å jobbe med dette.

Les Norsk Billedhoggers forening omtale av Thiis Scjhetne

- Hun var en del av livet omkring katedralen, og den var på mange måter en del av henne. Helt til det siste har vi jevnlig sett henne ha sin formiddagskaffe i besøkssenteret på Vestfrontplassen sammen med sin kjære ektemann.  Etter hvert som hun utviklet seg som billedhugger og skulptør fikk hun viktige oppdrag knyttet til domkirkens restaurering, sier Bjerkestrand.

«Go'dagen»

Men for trondhjemmerne er hun aller mest kjent for bronseskulpturen «Go'dagen», som gjerne kalles «Torgkona», der den står i Torvets sørøstre kvadrant. Den finnes også i en utgave i Stavanger. Samme skulptur brukes også i miniatyrutgave som Trondheim kommunes kulturpris.

Modellen for torgkona var Anna Holm, hushjelp, kokke og vaskekone i Trondheim, opprinnelig fra Skjervøy i Troms. Hun var en kjent og karakteristisk skikkelse i bybildet, og døde 76 år gammel i 1962. Thiis Schjetne ble betatt av figuren og fikk henne til å sitte modell for henne i 1957.

– Hun sa blidt «Go'dagen» til andre mennesker, men var ellers temmelig ordknapp, fortalte billedhuggeren til Adresseavisens journalist Finn Åldstedt i 2007.

Thiis Schjetne modellerte Holm sittende på en benk, og da de var ferdige ymtet hun frempå om ikke Holm ville komme tilbake for å sitte modell for flere skulpturer. Men det var uaktuelt for den myndige «torgkona». «Du har no dein der no», skal hun ha sagt, og dermed måtte billedhuggeren fortsette arbeidet med «Go'dagen» uten modell. Men hun hadde fanget opp karakteren og særtrekkene som med tiden skulle bli den folkekjære skulpturen.

– Hvis du lykkes med å utforme det du fikk tak i, blir resultatet bedre enn når du lager noe etter en modell. Jeg må ha truffet noe. Mange assosierer figuren med en tante eller en bestemor i familien, fortalte Thiis Schjetne.

«Go’dagen er en av de mest populære kunstverkene i det offentlige rommet i Trondheim. Byens befolkning kjenner et sterkt eierskap til denne skulpturen som kunstneren har maktet å gjøre allmenn, selv om inspirasjonskilden var en av byens lett gjenkjennelige «originaler» i sin tid. Historien til modellen som var inspirasjonskilden for skulpturen er det få som husker i dag, men «alle» i Trondheim kjenner Torgkona som  et symbol på noe folkelig og nært og noen som hører Trondheim til. Mange vet ikke hvem som har laget skulpturen, men når de får høre at det er en av byens egne kunstnere, blir de stolte og glade over det», sier trondheimsordfører Rita Ottervik i en uttalelse.

Tidløs

Tone Thiis Schjetne er innkjøpt til en rekke offentlige og private kunstsamlinger. Hun mottok i 2004 Trondhjems Kunstforenings bragdmedalje og ble i 2004 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Utnevnelsen kom samtidig som hun åpnet en stor retrospektiv utstilling i Nils Aas Kunstverksted på Inderøy.

Samme år ble boken «Billedhuggeren Tone Thiis Schjetne» utgitt, med Kristoffer Leirdal og Arne Gunnarsjaa som redaktører. En rekke kolleger og venner bidro i boken, i tillegg til at Thiis Schjetne selv ble intervjuet. Her «forteller Tone Thiis Schjetne om arbeidet med flere av skulpturene, fra formatmessig mindre arbeider, som bystene av barna, Arve Tellefsen, Rolf Jacobsen og Sigrid Undset, samt de mange karakteristiske småskulpturene, til store utsmykningsoppgaver til det offentlige rom, som klovnene på Grønland torg, «Jentene i vinden» i Narvik, Tarjei Vesaas-monumentet i Vinje, «Budeia» i Øvre Rendal og figurgruppen «Fuglene flyr over» ved Grenselandmuseet i Kirkenes. På en enkel og objektiv måte gir samtalen svar på spørsmålet hvorfor dette er blitt gode skulpturer og hvordan de er blitt til. Slik blir boken om Tone Thiis Schjetne til noe langt mer enn et festskrift, til en kunstbok med liv godt utover de runde år», skrev journalist Per Christiansen i sin anmeldelse av boken.

Tidligere domkirkearkitekt Arne Gunnarsjaa var for øvrig billedhuggerens svoger. Gunnarsjaa, som døde 26. august, var gift med Tones søster, billedkunstneren Ragna Thiis. Leirdal var også svoger, han var gift med Thiis' andre søster Aina Thiis Leirdal.

Tone Thiis Schjetne bisettes i Nidarosdomen torsdag 10. september.