I dag gikk jeg hjem fra jobb på sykehuset i Trondheim, og som vanlig måtte jeg gå gjennom Bakklandet for å komme meg til Lademoen.

I dag, som alle dager, gikk jeg med høye skuldre og kikket meg stadig både til høyre og venstre på grunn av redselen for å bli påkjørt. Av syklister. For på Bakklandet er det i firetiden Syklistenes Land.

Haallooo! Ser du ikke at det er sykkelsti her, brøler en mann til en kvinne som går på «sykkelstien», altså de store, firkantede steinhellene ved siden av hvert fortau, som muligens ble installert der for at nettopp syklister skulle slippe å humpe over den brosteinsbelagte veien. Kvinnen som ble brølt til gikk i rolig tempo et par meter fra sperringen som for tiden stenger Nygata, hvor fortauet er betraktelig mindre enn «sykkelstien». På magen hadde hun babyen sin i bæresele, og hund i bånd som gikk på fortauet – og etter hva jeg kunne observere var dette det mest fornuftige dersom hun ikke ville ha hunden sin påkjørt av – ja, nettopp: En eller annen syklist.

Når jeg går videre nedover gaten på Nedre Bakklandet, ser jeg en jente gå midt i den brusteinslagte gaten med «hodet i telefonen», hvorpå hun nesten blir påkjørt av en annen råkjørende syklist, som tydeligvis mener han har retten på sin side til å sykle rett frem. Uansett hva man støter på. Jeg blir, for å si det mildt, irritert.

Les også: Asfalt-cowboyene

Resten av turen hjem fra jobb klarer jeg ikke riste av meg innsikten over hva jeg har blitt. Jeg har blitt en syklistrasist. Det skjedde ikke i dag, men har kommet gradvis over tid. Jeg blir nå frastøtt av syklister med sine sykler i 20 000-kronersklassen, i sitt fancy treningstøy - de med bukser som ser ut som de bruker bleier og sykkelhjelm til 1200 kroner på hodet. «Man må trene når man kan, jeg har det så travelt at jeg ikke rekker det ellers. Med en skikkelig treningsøkt på sykkelen til og fra jobb sparer jeg masse tid. Tid er penger. Trening gir en veltrent kropp. En veltrent kropp gir meg sosial status». For meg symboliserer klærne og syklene dette. Misforstå meg rett, jeg er absolutt ikke mot trening. Jeg jobber til og med med forskning på overvekt, fedme og folkehelse, og er absolutt opptatt av at folk skal holde seg i nogen lunde god form – men helst med vanlig folkeskikk i behold. Og dessuten: Man skal ikke sykle Birken i byen. Byen skal være for alle.

Miljøpakken oppmuntrer arbeidsgivere i Trondheim til å legge til rette for å sykle til jobben. I Skatteetaten er jobbsykling eget frynsegode. Lars Erik Sira, prosjektleder i Sykkelvennlig arbeidsplass, med kampanjens T-skjorte. FOTO: Kristian Helgesen Foto: Kristian Helgesen